Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-27)
av Johan P. Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Utgangspunktet for artikkelen er de utfordringer europeiske representative demokratier, og spesielt sentraladministrasjonen, står overfor. Diskusjoner om forvaltningens demokratiske kvalitet kan foregå innenfor en stabil politisk orden, hvor hver institusjon har et klart avgrenset samfunnsoppdrag og ansvarsområde, entydige suksesskriterier, veldefinert roller og relevante ressurser. Slike diskusjoner kan også foregår i perioder hvor den politiske ordens legitimitet utfordres. Det er institusjons- og rolleforvirring og strid om forvaltningens makt og makten over forvaltningen. Etablerte sannheter om organisasjon og organisering utfordres.

I et forsøk på å forstå den siste typen situasjoner presenteres fire konkurrerende fortellinger om forvaltningens oppgaver, hvordan den fungerer og bør fungere. Jeg argumenterer for at ingen av disse fortellingene alene kan fange opp dagens administrative kompleksitet og dynamikk. Forvaltningen ses som en møteplass for konkurrerende premisser, og som et politisk verksted, og jeg illustrerer dette med fremveksten av en bevisst forvaltningspolitikk i Norge. En konklusjon er at vi, for å forstå forvaltning og forvaltningspolitikk, ikke kan ta det som gitt at oppgaver, mål, regler, autoritets-, makt- og ansvarsforhold er entydige og stabile. Det kan være tilfelle. Men forvaltningens normative-, kunnskaps- og maktgrunnlag påvirkes også av administrative beslutnings- og læringsprosesser, og forvaltningen må leve med uløste konflikter.

This article starts out with the challenges European democracies, and in particular, the central public administration faces today. Discussions of an administration’s democratic quality sometimes take place within a stable political order, where each institution has a clear-cut mission and mandate, success criteria, well-defined roles and relevant resources. Yet, at other times, such discussions take place where the legitimacy of the political order is questioned. Institutions and roles are confused and contested. There are struggles over the administration’s power and the power over the administration. Conventional truth regarding organization and organizing is challenged.

In an attempt to understand the latter situation I present four competing narratives about the tasks of public administration, how it functions and should function. I argue that none of these narratives alone captures today’s administrative complexity and dynamics. The administration is a meeting place for a variety of competing premises and a political workshop, and I illustrate the argument by the emergence of a deliberate administrative policy in Norway. A conclusion is that in order to understand public administration and administrative policy, we have to relax assumptions regarding clear, consistent and fairly stable tasks, goals, rules, authority-, power- and accountability relationships. Such assumptions are realistic in certain contexts. Yet, the normative-, knowledge-, and power bases of the administration are also affected by administrative decision-making and experiential learning and the administration has to live with unresolved conflict.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 28-50)
av Torstein Nesheim, Leif Jarle Gressgård, Kåre Hansen og Simon Neby
SammendragEngelsk sammendrag

Økt vekt på samordning på tvers av offentlig etater kan forstås som en reaksjon på New Public Managements fokus på en-oppgave organisasjoner og større autonomi for etatene, samt ut fra økt oppmerksomhet mot gjenstridige problemer som klima og miljø, samfunnssikkerhet, fattigdom og arbeidslivskriminalitet. I denne artikkelen presenterer vi et analytisk rammeverk for ikke-hierarkisk samordning i staten, basert på et instrumentelt organisasjonsfaglig perspektiv. Rammeverket har fire elementer; knyttet til a) oppgaver og avhengigheter, b) organisatorisk distanse, samt virkemidler knyttet til c) den enkelte organisasjon og d) tverretatlig samordning. Forfatterne har trukket på tidligere forsking og egne empiriske analyser av samordning på to problemområder; arbeidslivskriminalitet og «Bolig for velferd».

Increased emphasis on interorganizational coordination in the public sector may be understood as a reaction to New Public Managements’ focus on one-purpose organizations and agency autonomy, as well as inspired by the attention on wicked issues such as climate and environment, societal security, poverty and work-related crime. Here, we describe an analytic framework for non-hierarchical coordination in the state sector based on an instrumental organizational perspective. The framework has four elements; a) tasks and dependencies, b) organizational distance; as well as mechanisms at c) the level of the organization taking part and d) the interorganizational level. The authors base the framework on previous research as well as their analysis on coordination in two areas in the Norwegian context; work-related crime and housing and welfare.

Kommentarartikkel
Åpen tilgang
(side 51-58)
av Asbjørn Røiseland og Christian Lo
SammendragEngelsk sammendrag

Ordet «samskaping» har vunnet terreng i offentlig sektor de senere år. Det er ikke gitt hvordan begrepet skal forstås, og langt mindre hvordan forskere og praktikere skal forholde seg til flommen av moteord som skyller inn over offentlig sektor. Denne kommentarartikkelen reflekterer rundt begrepet «samskaping», og diskuterer hvordan det kan defineres og i hvilken grad det betegner noe empirisk nytt. I tillegg viser artikkelen hvordan begrepet eventuelt kan brukes av forskere for å fange inn bestemte sider ved offentlig virksomhet som statsvitere tradisjonelt har vært mindre opptatt av.

The Norwegian word for co-creation, «samskaping» has won enormous popularity among public sector professionals. However, it is not obvious how to define the concept, and even less obvious what it means to Political Science scholars. The aim of the article is to reflect on the definition of «samskaping», and discuss to what extent «samskaping» represents something new in a Norwegian context. The article also suggest some possible applications of «samskaping» among Norwegian local government scholars.

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

1-2019, Årgang 35

www.idunn.no/nst

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. 

Tidsskriftet er utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

REDAKTØRER

Marcus Buck, førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet

Synnøve Jenssen, professor, UiT – Norges arktiske universitet

REDAKSJONSSEKRETÆR

Beate Steinveg, stipendiat, UiT – Norges arktiske universitet

REDAKSJONSRÅD

Lauri Karvonen, professor, Åbo Akademi University

Drude Dahlerup, professor, Stockholms Universitet

Hilmar Rommetvedt, professor II, Universitetet i Stavanger

Erik Oddvar Eriksen, professor, Universitetet i Oslo

Øyvind Østerud, professor, Universitetet i Oslo

Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen

Anne Mette Kjær, lektor, Aarhus Universitet

Hans-Kristian Hernes, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Design og sats: Type it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 1504-2936

DOI: 10.18261/issn.1504-2936

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Norsk statsvitenskapelig forening. 

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon