Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Open access
Norsk Europaforvaltning
Et organisasjonsteoretisk perspektiv på departementenes EU-arbeid
Vitenskapelig publikasjon
(side 46-64)
av Jarle Trondal og Nadja Kühn
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne studien er å belyse departementsansattes rolle i europeisk flernivåforvaltning i tidsperioden 1996 til 2016. Studien argumenterer for at organisatoriske variabler på nasjonalt nivå er avgjørende for hvordan premisser fra EU-institusjonene blir fanget opp og innlemmet i norsk sentralforvaltning, og i siste instans i offentlig politikk. Artikkelen gir to viktige bidrag. For det første presenteres unike data fra norske departementsansattes rolle i europeisk flernivåstyring over en tidsperiode på 20 år (N=3562). For det andre bidrar studien med et organisasjonsteoretisk perspektiv for å forklare faktisk atferd blant «eurokrater» i norske departementer. Artikkelen belyser generelle organisasjonsteoretiske sammenhenger som kan anvendes utover denne studien. Artikkelen viser at departementsansatte er tett koplet til EUs flernivåforvaltning. Videre bekrefter studien betydningen av organisasjonsvariabler innen offentlig styring, også med hensyn til beslutningsprosesser i sentralforvaltningen som strekker seg over flere administrative nivå.

The aim of this article is to examine the role of ministerial officials in an integrated European multilevel administration. The study argues that organizational variables at the national level constitute a decisive filtering factor as regards how decision premises emanating from EU-level institutions are received and implemented by domestic government institutions and officials. The study has two main contributions. Empirically it provides a comprehensive study of the role of Norwegian ministerial officials in the European multilevel administration over a time period of 20 years (N=3562). Secondly, it applies an organization theory approach to explain variation in actual decision-making behaviour. The article discusses factors of general relevance to political science applicable beyond the case at hand. The study shows that ministerial officials are interwoven in the European Union multilevel administration. Moreover, it confirms the pivotal role of organizational factors in public governance processes.

Open access
Jordressursar under press:
Kan partipolitikken forklara gapet mellom det nasjonale målet for og den lokale forvaltinga av jordressursane?
Vitenskapelig publikasjon
(side 65-88)
av Gro Sandkjær Hanssen, Lina Hamre og Kristine Lien Skog
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i gapet som eksisterer mellom nasjonale jordvernmål og den lokale forvaltinga av jordressursar i Noreg. Teori om fleirnivådemokrati seier at styringa frå staten si side vil vera hard når dei nasjonale og dei lokale måla er i konflikt. Sjølv om måla her er i konflikt, finn me at lokalpolitikarane har eit stort lokalt handlingsrom i arealpolitikken. Problemstillinga for artikkelen er: Kva rolle spelar partipolitikk i lokal forvalting av norske jordressursar? Dette undersøker me ved å fyrst kartleggja partia sin jorbruksideologi på nasjonalt nivå, for deretter å sjå om denne nasjonale konfliktlinja påverkar den lokale forvaltninga av jordressursar der jordvernet står mot omsynet til private eigedomsrettar.

Ein innhaldsanalyse av partiprogramma viser at det er stor usemje mellom partia langs denne konfliktlinja. Gjennom regresjonsanalysar av omdisponeringa i norske kommunar, finn me likevel ingen statistisk signifikant effekt av partipolitikk på forvaltinga av jordressursar lokalt. For å finna ut kvifor, utfører me ein komparativ casestudie av Spydeberg og Hobøl. Dei to kommunane er valde ut frå eit Most Similar Systems Design. Gjennom intervju med lokalpolitikarar og andre som jobbar med jordvern, finn me at partipolitikken også lokalt vert oppfatta å vera viktig i jordvernspørsmål. Likevel er det ei rekke lokalspesifikke årsaker til at omdisponering av dyrka jord skjer uavhengig av kva som står i partiprogrammet til partia som sit med makta. Hovudfunnet er at jordvernet vert vekta i ein lokal kontekst, ikkje ein partipolitisk. I så måte vil synleggjering av matjorda som eit kollektivt gode i lokalsamfunnet kunne styrka jordvernet.

To find out why this is the case, we execute a comparative case study of the two municipalities of Spydeberg and Hobøl. They are chosen through a Most Similar Systems Design. By interviewing politicians and others working with farmland conversion, we find that most of them consider party politics to be very important locally, even though it is not reflected in how much farmland that is actually converted. The main finding of the thesis is that conservation of farmland is weighted in a local context, not in a party political one. Thus, in order to strengthen farmland preservation, more emphasis could be put on farmlands provision of collective goods at the local level.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 89-112)
av Fredrik Kampevoll og Pål E. Martinussen
SammendragEngelsk sammendrag

Sterk konsentrasjon av innvandrere i lukkede byområder ses som en stor utfordring for integrering i Europa og Norge. Segregering og radikalisering framholdes ofte som mulige konsekvenser av en slik utvikling. I tillegg vil en mer spredt bosetting av innvandrere gi muligheter til å bevare bosetting og å styrke distriktene. Med dette som bakteppe undersøker denne studien hvilke push- og pull-faktorer som påvirker andelen ikke-vestlige innvandrere i rurale norske kommuner. Studien benytter registerdata fra SSB og IMDi, satt sammen til et paneldatasett med observasjoner fra 2004 til 2015. Det ubalanserte datasettet ble analysert ved hjelp av en faste effekter-modell som inkluderte innbyggertall, nettotilflytting, arbeidsmarked, politisk styring, økonomisk situasjon og vedtatt bosatte flyktninger. Resultatene viser at større andel bosatte i tettsteder gir økt andel ikke-vestlige innvandrere, mens høyere innbyggertall henger sammen med lavere andel ikke-vestlige innvandrere. Det ble videre funnet en negativ sammenheng mellom sterkere kommuneøkonomi og andel ikke-vestlige innvandrere, mens kommunens budsjettprioriteringer til grunnskolesektoren og kultur ikke har noen effekt. Kommunens ordfører har ingen tydelig effekt på andel ikke-vestlige innvandrere, bortsett fra Sp-kommuner som opplever lavere andel innvandrere sammenlignet med kommuner med Ap-ordfører.

High concentrations of immigrants in segregated city areas represent a major challenge to integration in Europe and Norway. Segregation and radicalization is typically considered as possible consequences of such a development. In addition, a better geographical diversification of immigrants would also lead to a more favorable development in rural areas. With this as backdrop, the paper examines push and pull factors within rural municipalities for non-western immigrants. The study used register data from SSB and IMDi, which were used to build a panel data set with observations from 2004 to 2015. The unbalanced data set was analyzed using a fixed effects model that included net immigration, labour market, political governance, financial situation and the number of immigrants granted residence. The results show that a larger share of the population in densely populated areas is related to a higher percentage of non-western immigrants, while a higher population relates to a lower share of non-western immigrants. We found a negative relationship between the municipalities’ financial situation and the concentration of non-western immigrants, but there seems to be no connection between non-western immigrants and higher spending on primary school and culture. Municipalities with a mayor from Senterpartiet experienced a decreased percentage of non-western immigrants, compared to municipalities with mayors from Arbeiderpartiet. At the same time, we saw no significant relationship between the share of non-western immigrants and mayors from the other parties compared to mayors from Arbeiderpartiet.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 113-133)
av Lina Christensen
SammendragEngelsk sammendrag

Norge har som mål å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Det nye med denne målsettingen er at Norge ønsker å samarbeide med EU. Klimamålet sier derimot ingenting om hvor mye som skal kuttes i Norge. For å sørge for kostnadseffektive utslippskutt har Norge tradisjonelt kuttet utslipp globalt. EUs innsatsfordeling for ikke-kvotepliktig sektor (ESR) gjør at denne kostnadseffektiviteten videreføres etter 2030. I motsetning til tidligere skal utslippene derimot ikke tas hvor som helst, men i andre europeiske land. Siden det ikke lenger var mulig med globale utslippsreduksjoner, kunne EU tilby det mest kostnadseffektive alternativet. Utslippsmålet for 2030 markerer derfor et skille i norsk klimapolitikk der den globale kostnadseffektiviteten erstattes med europeisk kostnadseffektivitet. EU-løsningen kan riktignok ikke spores tilbake til forvaltningen, men til sentrale regjeringspolitikere fra Høyre. For å opprettholde en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk ble politikerne nødt til å navigere klimapolitikken i retning EU. Artikkelen viser dermed at historisk stiavhengighet ikke skjer så automatisk som historisk institusjonalisme ofte hevder. Noen ganger må de politiske aktørene aktivt sørge for at historien videreføres.

Norway aims to reduce greenhouse gas emissions with 40 percent by 2030, compared to 1990 levels. Moreover, Norway intends to implement this target together with the EU. However, the commitment includes no clear instructions on how much of the reductions that has to be undertaken nationally. To ensure the most cost-efficient emission cuts, Norway has traditionally reduced emissions globally, across countries. EU’s Effort Sharing Regulation (ESR) ensures a continuation of cost-efficient policy measures towards 2030. But unlike previous targets, the emissions are not going to be reduced globally; instead, the emissions will be reduced within Europe. When it was no longer possible to cut across countries, the EU could offer the most cost-efficient alternative. However, it is not possible to trace this solution back to the Norwegian bureaucracy, as historical institutionalism would expect. Instead, this was an idea made by central politicians in the Norwegian liberal-conservative coalition government. Hence, in order to maintain a cost-efficient climate policy, the political actors had to navigate the new target towards the EU. This paper therefore demonstrates that historical path dependence does not happen as automatically as historical institutionalism often claims. Instead, political actors must sometimes act strategically to ensure historical path dependence.

Kommentarartikkel
Open access
(side 134-142)
av Bjørn Ølberg
SammendragEngelsk sammendrag

Enten en jobber med utredninger i forvaltningen eller er forsker, legger de valg en tar eksplisitt eller implisitt for å belyse et tema klare føringer på arbeidet. Å avgjøre om glasset er halvfullt eller halvtomt, gir retning for arbeidet. Valgene en tar innledningsvis, påvirker hvordan en ser på det fenomenet som skal studeres. Den parlamentariske styreformen i kommunene er i liten grad beskrevet systematisk. Når styreformen studeres er ofte referansepunktet elementer i den tradisjonelle formannskapsmodellen – f. eks. konsensus. Artikkelforfatteren trekker opp et alternativt perspektiv på hva som kan forklare ulik grad av oppslutning om styreformen blant folkevalgte i tre byer som har eller har hatt en parlamentarisk styreform.

Dess flere sentrale elementer som inngår i denne styreformen som faktisk er implementert, dess større oppslutning vil styreformen ha lokalt. Det som er krevende ved en slik antakelse, er at en faktisk må utforske hva som er kjernen i styreformen, både organisatorisk og når det gjelder samhandling mellom ulike funksjoner som inngår i den. I artikkelen presenteres, med referanse til dokumenter utarbeidet i Bergen kommune, det forfatteren anser som sentrale elementer i kommunal parlamentarisme.

Hovedinnvendingen mot Hans Petter Saxis analyse av systemoppslutningen om den parlamentariske styreformen i de tre byene han undersøker, er at forklaringen på de forskjellene som avdekkes like gjerne kan forklares med at en sammenligner epler og bananer.

Based on experiences from the municipality of Bergen, a city that has implemented parliamentary governance, some key features of municipal parliamentarism are described. The reason for the introduction of parliamentary governance in both Oslo and Bergen is the desire to strengthen governance by elected representatives. Consequently, a key research topic should be to explore to what extent this goal has been achieved. Transition to parliamentary governance implies change in established roles, working methods and, in particular, a change in interaction between governance actors. Consequently, a change in the relationship between political bodies and the administration will be central to this new form of governance. In this regard, the new body established at the time of transition to parliamentarism is the city government. However, a decisive prerequisite for realizing the desire for increased electoral governance will be that the city council, as the supreme body of the municipality, makes corresponding changes in the way it governs.

Open access
(side 143-151)
av Jarle Trondal

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

2-3-2018, Årgang 34

www.idunn.no/nst

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift publiserer bidrag innen politisk teori og metode, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og politisk atferd, samt internasjonal politikk. 

Tidsskriftet er utgitt med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

REDAKTØRER

Marcus Buck, førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet

Synnøve Jenssen, professor, UiT – Norges arktiske universitet

REDAKSJONSSEKRETÆR

Beate Steinveg, stipendiat, UiT – Norges arktiske universitet

REDAKSJONSRÅD

Lauri Karvonen, professor, Åbo Akademi University

Drude Dahlerup, professor, Stockholms Universitet

Hilmar Rommetvedt, professor II, Universitetet i Stavanger

Erik Oddvar Eriksen, professor, Universitetet i Oslo

Øyvind Østerud, professor, Universitetet i Oslo

Per Lægreid, professor, Universitetet i Bergen

Anne Mette Kjær, lektor, Aarhus Universitet

Hans-Kristian Hernes, professor, UiT – Norges arktiske universitet

Design og sats: Type it AS

Design omslag: KORD AS

ISSN online: 1504-2936

DOI: 10.18261/issn.1504-2936

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med Norsk statsvitenskapelig forening. 

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon