Skolevalget, som går av stabelen i den videregående skolen i forkant av det ordinære valget, er «eit viktig barometer for sjølve valet og eit demokratisk laboratorium». Det «gir ofte ein indikasjon for korleis [det] vil gå i det ordinære valet berre ei veke seinare», het det i forhåndspresentasjonen av årets skolevalg fra arrangøren, Norsk senter for forskningsdata (NSD).1 Når resultatene fra skolevalgene blir offentliggjort, sies det gjerne også i mediene at skolevalget ikke bare er et uttrykk for skoleungdommenes valg, men at det gir en klar pekepinn om resultatet av det «virkelige» valget. Men hvordan ser nå dette egentlig ut?

Når dette skrives, foreligger ennå ikke resultatene fra 2017-valget, men et tilbakeblikk på kommunevalget i 2015 kan belyse spørsmålet. Som det framgår av figur 1, fikk Arbeiderpartiet 33 prosent av stemmene ved kommunevalget, mot 31,9 prosent ved skolevalget.2 Det må man kunne si var et akseptabelt avvik. For Høyres del ser det imidlertid langt verre ut. Høyre fikk 23,2 prosent ved kommunevalget, mot 16,4 prosent ved skolevalget, et avvik på hele 6,8 prosentpoeng. SV fikk 7,5 prosent ved skolevalget og 4,1 prosent ved kommunevalget, mens de tilsvarende tallene for Miljøpartiet De Grønne var 6,7 prosent ved skolevalget og 4,2 prosent ved kommunevalget. Det vil si avvik på henholdsvis 3,4 og 2,5 prosentpoeng.

Figur 1

 

Skolevalg, kommunevalg og meningsmålinger 2015

Figur 1 viser også gjennomsnittet av de meningsmålingene om kommunevalg som ble tatt opp i september 2015. Vi ser her at gjennomsnittsmålingene lå atskillig nærmere kommunevalgresultatet enn det skolevalget gjorde. Dersom vi summerer differansene mellom skolevalget og kommunevalget (absoluttverdiene), finner vi et samlet avvik for de ni største partiene (fra Arbeiderpartiet til Rødt) på hele 23,8 prosentpoeng. Tilsvarende tall for gjennomsnittet av kommunevalgmålingene, viser et langt mindre samlet avvik på 7,4 prosentpoeng. Gjennomsnittet av meningsmålingene ga med andre ord en langt bedre pekepinn om hva kommunevalgresultatet ville bli, enn det skolevalget gjorde (enkeltmålinger skal man ta med en klype salt).

I mediekommentarene sies det gjerne at partioppslutningen kan variere mellom skolevalg og offisielle valg, men det framholdes som oftest at skolevalgene viser retningen på velgerbevegelsene ved det kommende valget. I 2015 ble skolevalgresultatene foran kommunevalget sammenlignet med skolevalgresultatene foran stortingsvalget i 2013. Figur 2 viser endringene fra 2013 til 2015 for de enkelte partiene.

Figur 2

 

Endring fra stortingsvalget 2013

Vi ser her at retningen stemte overens for de aller fleste endringene. Med unntak av Venstre (som opplevde liten endring) gikk partiene enten fram ved både skolevalget og kommunevalget, eller tilbake ved begge valgene. Når det gjelder styrken på endringene, ser vi derimot store avvik mellom skolevalget og kommunevalget. Ved skolevalget gikk Arbeiderpartiet fram med hele 8,9 prosentpoeng, mens kommunevalget bare ga en framgang på 2,2 prosentpoeng i forhold til stortingsvalget i 2013. Høyre gikk tilbake hele 11,8 prosentpoeng ved skolevalget, mot 6,2 prosentpoeng ved kommunevalget. Ser vi bort fra retningen og summerer størrelsen på endringene fra 2013 til 2015 (absoluttverdiene), finner vi en samlet endring på 34,3 prosentpoeng ved skolevalget, mot 18,5 prosentpoeng ved kommunevalget.

Det er en betydelig andel av velgerne som av ulike grunner stemmer forskjellig ved stortingsvalg, kommunevalg og fylkestingsvalg.3 Derfor kan det være noe misvisende å se på endringene fra et stortingsvalg til et kommunevalg. I hvert fall bør man også se på endringene fra kommunevalg til kommunevalg, i dette tilfellet fra 2011 til 2015, slik det er vist i figur 3.

Figur 3

 

Endring fra kommunevalget 2011

Det mest slående trekket i dette bildet er nok at endringene for samtlige partier gikk i samme retning ved skolevalget og kommunevalget. Vi ser også at flere av endringene var mindre når vi sammenligner kommunevalget i 2015 med det foregående kommunevalget i 2011, enn det tilfellet var ved sammenligningen med stortingsvalget i 2013 (figur 2). Samlet sett viser figur 3 en endring på 26 prosentpoeng ved skolevalget, mot 14,4 prosentpoeng ved kommunevalget.

Dette bekrefter at det er grunn til å advare mot (bare) å sammenligne et kommunevalg med et stortingsvalg. Skolevalget i 2015 ga likevel en ganske god pekepinn på retningen på endringene i partienes velgeroppslutning. Det ga et imidlertid et sterkt overdrevet inntrykk av styrken på disse endringene.

Når dette er sagt, bør det også legges til at det kan være store forskjeller både mellom forskjellige kommuner og mellom ulike skoler. Ett og samme parti kan oppleve tosifret framgang i noen kommuner og tosifret tilbakegang i andre. Det er mange og store lokale avvik fra landsgjennomsnittet. Dette gjelder både ved skolevalgene og ved de offisielle valgene.