Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Open access
Er politikk eller marked nøkkelen til likestilling i arbeidslivet?
Effekten av politiske rettigheter og markedsliberalisering på kvinners økonomiske rettigheter, 1981–2011
Vitenskapelig publikasjon
(side 209-234)
av Natalie M. Dyvesether
SammendragEngelsk sammendrag

Det er omstridt hvorvidt det er politikk eller markedsløsninger som er nøkkelen til likestilling i arbeidslivet. Neoliberalister forsvarer «laissez-faire», mens historisk-materialistiske og feministisk-økonomiske teoretikere fremmer offentlige tiltak for å myndiggjøre kvinner økonomisk. I denne studien undersøker jeg hvordan kvinners økonomiske rettigheter påvirkes av henholdsvis kvinners politiske rettigheter og markedsliberalisering. Basert på paneldata for 115 land i perioden 1981-2011, finner jeg at kvinners politiske rettigheter har en positiv effekt på kvinners økonomiske rettigheter. Når det imidlertid kontrolleres for enhetsheterogenitet, predikerer markedsliberalisering et lavere nivå av økonomiske rettigheter for kvinner. Slike funn indikerer at markedsliberalisering forverrer økonomisk likestilling, og underbygger anmodningen om politisk handling.

Whether politics or markets are the key to gender equality in the labor market is a source of contention. Neoliberals champion «laissez-faire», whereas historical materialist and feminist economic theorists highlight government measures for the enhancement of women’s economic empowerment. This study empirically investigates the effects of women’s political rights and market liberalization on women’s economic rights. Using panel data for 115 countries over the 1981-2011 period, I find that women’s political rights positively affect women’s economic rights. When controlling for country heterogeneity, however, market liberalization predicts lower levels of women’s economic rights. These findings suggest that market liberalization has a deteriorating effect on economic gender equality and support the call for government action.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 235-253)
av Gunn Elin Fedreheim, Line Melbøe og Kari-Anne Opsal
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen ser på hva som bestemmer det politiske engasjementet hos personer som befinner seg i en dobbel minoritetssituasjon som same og funksjonshemmet. I artikkelen diskuteres hvordan felles identitet, kollektive rettigheter og etnisitet kan påvirke og forklare samer med funksjonsnedsettelser sitt politiske engasjement. Artikkelen synliggjør hvordan kampen for urbefolkningens kollektive rettigheter overskygger kampen personer med funksjonsnedsettelser fører for sine individuelle rettigheter. Når kollektive rettigheter fremheves, ser dette ut til å henge sammen med at samer som en etnisk gruppe har lyktes med å skape en felles identitet. Deltakerne i studien trekker frem familiens påvirkning og kampen for samiske interesser som viktige elementer for etableringen av felles identitet. Videre nevnes den økende andelen av samer med høyere utdanning som viktig for å skape et større engasjement for samiske spørsmål, og bidrar til stolthet over å være samisk. Deltakerne er videre inne på den samiske forståelsen av helse og funksjonsnedsettelser, samt betydningen av sentrale samiske verdier. Vi synliggjør hvordan disse forholdene kan påvirke det politiske engasjementet til mennesker i en dobbel minoritetssituasjon. Samlet sett ser altså den samiske identiteten ut til å påvirke det politiske engasjementet, og at man engasjerer seg særskilt i samepolitiske saker. Artikkelen bygger på det kvalitative prosjektet «Mennesker med funksjonsnedsettelser og samisk bakgrunn» som ble gjennomført i perioden 2014-2015 av Avdeling vernepleie ved tidligere Høgskolen i Harstad, nå UiT Norges Arktiske Universitet. Oppdragsgiver var Nordens Velferdssenter. Data i artikkelen baserer seg på 25 av de 31 semi-strukturerte dybdeintervjuene vi gjennomførte i prosjektet med samer med funksjonsnedsettelser og/eller deres pårørende/verge. 25 av deltakerne i studien var over 18 år, og det er disse som danner grunnlaget for denne artikkelen1.

This article studies determinants for political participation among people in a double minority situation as Sami experiencing disability. Common identity, collective rights and ethnicity influence and explain how Sami experiencing disability engage themselves in politics. The article discusses the stronger emphasize on the battle for collective rights as a Sami, compared with the battle for individual rights for people experiencing disability. When collective rights are emphasized, this seems to cohere with the fact that Sami as an ethnic group has succeeded in creating a common identity. The participants in the study mention influences from family and the battle for Sami rights as important elements when establishing a common identity. Further, more Sami with higher education seem important for the stronger focus on Sami questions, and hence contributes to increased Sami pride. The participants also refer to the Sami understanding of health and disability, acceptance of disabilities and importance of traditional Sami values. We illustrate how these circumstances might influence the political engagement of people in a double minority situation. Altogether, Sami identity influences the political engagement, contributing to a stronger focus on Sami political issues. The article builds on data from the qualitative project «People with disabilities and Sami background» which was carried through in the period 2014-2015 by Department for Social Educators at former Harstad University College, now UiT the Arctic University of Norway. The project was commissioned by the Nordic Centre for Welfare and Social Issues. The content of the article is based on the project’s 25 participants aged 18 or older, either themselves and/or their next of kin or guardians.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 254-271)
av May-Britt Ellingsen og Yngve Antonsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne kvalitative casestudien undersøker tillitsbygging under ulike organisatoriske betingelser for horisontal koordinering mellom operatører på nødmeldingssentraler i politi, brann og helse. Studien bygger på kvalitative intervjudata, samt observasjons- og medlyttdata fra flere nødmeldingssentraler. På basis av dette er det utviklet tre modeller; SAMLOK, SPREDT og NÆR basert på betingelser for tillitsbygging og samvirke. Tillitsprosessene i modellene analyseres gjennom å bruke begrepene prekontraktuelle,- relasjonelle,- og strukturelle tillitsbaser. SAMLOK-modellen gir de beste betingelsene for tillitsbygging, samvirke og effektivitet. Samlokalisering bygger tillit i nødmeldingstjenesten gjennom følgende sosiale prosesser: 1) Samhandling etablerer relasjonelle tillitsbaser på tvers av etatene, 2) Samforståelse og aksept tas gradvis for gitt mellom aktørene og inngår i den prekontraktuelle tillitsbasen, 3) Man lærer av hverandre og utvikler ny praksis som formaliseres i nye rutiner som nye strukturelle tillitsbaser. Fysisk nærhet mellom etatene skaper et godt grunnlag for økt kunnskapsflyt og utvikling av tillit på tvers av etatsgrenser. Samlokalisering bidrar til nytenkning og økt kvalitet i samvirket. Studien viser også at felles distriktsgrenser for etatenes nødmeldingssentraler er et grunnlag for tillitsbygging, samforståelse og effektivitet i samvirke.

This article explores cross-sectoral cooperation between operators in emergency communication centres (ECC). The article focuses on how different models for organisation in the form of geographical localisation and co-location affect development of trust and by that, effective handling of crisis. The work of the emergency operators is highly specific for fire, police and health. Operators have limited understanding of the skills required and used by other sectors. Trust is one element that may bridge the sector-based differences. The empirical basis is a qualitative study of three different cases SAMLOK, SCATTERED and NEAR, based on various conditions for development of trust and cooperation. Trust and trusting are analysed as a process of development of mutual understanding. Trust has a precontractual, a relational and a structural basis. Our data and analyses reveal that SAMLOK has better conditions for development of relational, precontractual and structural trust and this facilitates effective collaboration across sectors. The key competence is sector-specific in the three cases, but co-location provides a better foundation for development of mutual understanding, trust and exchange of knowledge across sectors. The study also reveals that joint regions for the different sectors within ECCs are a foundation for trust building, mutual understanding and efficiency in collaboration.

Open access
Klima for endring?
Norske bønders holdninger til klimaendring og klimapolitikk
(side 272-291)
av Jostein Brobakk
SammendragEngelsk sammendrag

Menneskeskapte klimaendringer er en av vår tids store utfordringer, spesielt for landbruket som både er en betydelig bidragsyter og som kan bli hardt rammet gjennom endrede dyrkingsbetingelser. St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimaendringene – landbruket en del av løsningen bygger på at landbruket skal ta sektoransvar for å bidra til å oppfylle norske klimamål. Dette fordrer driftsendringer og tilpasninger på bruksnivå, og bonden blir dermed en sentral aktør for klimapolitisk måloppnåelse. I denne kvantitative studien ser jeg nærmere på norske bønders klimaholdninger, deres landbrukspolitiske prioriteringer, og hva de mener skal til for å iverksette klimatiltak på eget bruk. Analysene baserer seg på en nasjonal representativ survey fra 2011, gjennomført av Norsk senter for bygdeforskning, der klimapolitikk og klimaendring var hovedtema. Denne surveyen er så langt den eneste tilgjengelige av sitt slag.

Resultatene viser at selv om bøndene oppfatter klimaendringene som reelle og menneskeskapte, gis det ikke uttrykk for at de oppfattes som akutte. De fremviser derimot en viss løsningsskepsis, som innebærer at de ser det som mer utfordrende å skulle tilpasse seg ny (klima)politikk enn reelle klimaendringer. I rekken av landbrukspolitiske mål og driftsmessige utfordringer på bruket, prioriteres forhold knyttet til produksjon og driftsøkonomi sterkere enn tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Økonomiske insentiver, i form av offentlige støtteordninger eller høyere priser, er det som i sterkest grad kan bidra til at man vurderer å gjennomføre klimatiltak på eget bruk. Det gis også klart uttrykk for at andre sektorer bør bidra mer til kutt i klimagassutslipp enn landbruket. Det som i sterkest grad bidrar til å forklare variasjon i klimaholdninger er utdanningsnivå, politiske eller ideologiske faktorer og følelsen av nærhet, det vil si i hvilken grad man oppfatter at klimaendringer er noe som vil påvirke egen virksomhet i fremtiden. Skal man nå klimamålene i landbrukssektoren, må bøndenes motivasjon bli sterkere, og fokus bør ligge på tiltak som ser produksjonsmål, driftsresultat på bruksnivå og klimatiltak i en større sammenheng.

In this article I study Norwegian farmers’ climate change perceptions, their priorities and what it takes to consider undertaking mitigation measures. The analysis is based on a climate change survey from a representative sample of Norwegian farmers in 2011, the only survey of its kind conducted among Norwegian farmers so far. The results show that even if farmers perceive climate change as real and man-made, they do not act as if it is acute. Further, they view climate policy adaptation as a greater challenge than adapting to climate change itself. The farmers also put production-related goals and managing the farm economy higher on the agenda than emission cuts. According to the farmers, factors that will increase the likelihood of implementing mitigation measures at the farm is a combination of public support schemes and increased prices for food produced in a more climate friendly way. A majority of the farmers also believe that other sectors should contribute more to GHG-cuts than agriculture. Variables explaining climate change perceptions are level of education and knowledge, ideological and political position (or ‘world view’), and the feeling of proximity to (negative) climate change effects. In order to reach climate policy goals in the agricultural sector, the motivation of the farmers to implement measures must be increased.

Kommentarartikkel
Open access
(side 292-311)
av Bernt Aardal
SammendragEngelsk sammendrag

I 2017 er det 60 år siden Stein Rokkan, Henry Valen og deres medarbeidere gjennomførte den første norske valgundersøkelsen. På bred basis tok man sikte på å studere politiske partier, rekruttering, velgeratferd og medienes betydning. Ambisjonene – både teoretisk og empirisk – var store. Det ble samlet inn et stort landsdekkende datamateriale i tillegg til nærstudier av fire lokalsamfunn i stavangerområdet. Det store verket basert på det landsomfattende materialet ble imidlertid aldri skrevet. Derimot ble Henry Valens bok Political Parties in Norway (med Daniel Katz) –basert på lokalundersøkelsene – en statsvitenskapelig klassiker. Surveydelen av det opprinnelige forskningsopplegget er blitt stående som det varige resultatet gjennom Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. I dag er dette ett av norsk samfunnsforsknings lengstvarende forskningsprosjekter, bestående av 14 landsrepresentative undersøkelser med mer enn 25 000 intervjuer. I denne artikkelen gis det en oversikt over dette forskningsprogrammet med vekt på sentrale teoretiske perspektiver og tolkningsrammer. Artikkelen gir gjennom dette et bidrag til den statsvitenskapelige faghistorien.

Sixty years have passed since Stein Rokkan, Henry Valen and their collaborators instigated the first Norwegian election study. In a comprehensive manner they intended to study political parties, political recruitment, voting behavior and the role of mass media. The ambitions – both theoretical and empirical – were great. They collected a considerable amount of nationwide data in addition to an in-depth study of four local communities in the Stavanger area. However, the planned major publication, a book tentatively named Elections in Norway, was never published. On the other hand, Henry Valen’s book Political Parties in Norway (with Daniel Katz) became a disciplinary classic. The survey part of the original project turned out to be the lasting result of the initial project, through The Norwegian National Election Studies at the Institute for Social Research. This is now one of the longest lasting social science research projects in Norway, consisting of 14 nationwide surveys and more than 25 000 interviews. This article gives an overview of the program, focusing on theoretical perspectives and interpretative frameworks. Thus, the article contributes to the intellectual history of political science in Norway.

Open access
(side 314-317)
av Hilmar Rommetvedt
Open access
(side 318-328)
av Troy Saghaug Broderstad, Leiv Marsteintredet og Håkon J. Tranvåg
Sammendrag

I denne artikkelen presenterer vi eit nytt datasett som nyleg vart nytta til å analysere publikasjonstrendar i norsk statsvitskap frå 1999 til 2014. Fokuset er norske forfattarar, tilknytt norske institusjonar, og sporar trendar og utvikling av publikasjonar på tre ulike analysenivå; nasjonalt, europeisk og internasjonalt. Vi presenterer kodereglane for datasettet og trekk fram to variablar, kjønnsfordeling blant forfattarane og metodebruk, som vi analyserer. Her viser vi korleis data våre viser at det er to ulike røynd i norsk statsvitskap. Dei norske forfattarane som publiserer i europeiske og internasjonale tidsskrift brukar i stor grad kvantitative metodar, medan dei som publiserer i norske tidsskrift nyttar kvalitative metodar. Vi viser også korleis kjønnsbalansen i norsk statsvitskap har utvikla seg. Når analysen vår startar er menn dominerande, men utover mot slutten av vår tidsserie jamnar balansen seg ut, men kvinner er fortsatt underrepresentert. Avslutningsvis oppmodar vi andre til å nytte datasettet til å gjøre eige analysar.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon