Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 320-342)
av Helene Sjursen
EU er et politisk eksperiment som har som ambisjon å bryte med etablerte løsninger for organisering av internasjonal politikk. Et slikt eksperiment innebærer en mulighet for at fordelingen av makt ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

EU er et politisk eksperiment som har som ambisjon å bryte med etablerte løsninger for organisering av internasjonal politikk. Et slikt eksperiment innebærer en mulighet for at fordelingen av makt og innflytelse endres, ikke bare mellom stater, men også mellom EU som organisasjon og medlemsstatene, og innad i den enkelte stat. Den Felles Utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP) oppfattes å stå i en særstilling innenfor dette systemet. Politikkfeltet betegnes som interguvernementalt fordi det er unndratt EUs ordinære beslutningsprosedyre hvor Rådet deler beslutningsmakt med Europaparlamentet. Men, hvor interguvernemental er egentlig utenriks- og sikkerhetspolitikken? Denne artikkelen etablerer et analytisk rammeverk som gjør det mulig å undersøke dette. Spørsmålet om hva som kjennetegner integrasjon og samarbeid i FUSP, har relevans ikke bare for europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk det er også en viktig test på graden av integrasjon i EU som helhet. Eventuelle endringer på dette politikkområdet har altså implikasjoner for betingelsene for politisk styring og demokrati i Europa.

Nøkkelord: Interguvernementalisme, den Europeisk Union (EU), Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk (FUSP), integrasjon, føderasjon, utenrikspolitikk

Abstract

The EU is a political experiment aimed at breaking established relations between states. It may trigger changes in the distribution of power and influence between states as well affect the democratic chain of government within member states. The EU’s foreign and security policy (CFSP) is usually seen as distinct from the rest of the European Union – a policy domain defined as intergovernmental, operating according to its own decision-making rules and served by a separate set of institutions. Consequently, it is assumed that it has no impact on the distribution of power. But how intergovernmental is the CFSP? In this article, I develop an analytical framework identifying the key principles by which cooperation is regulated within an intergovernmental unit and I test their utility on the CFSP. The development of such a framework and the empirical findings that it might generate are of relevance not only to those who want to better understand how EU foreign policy is made, but also for analyses of the key characteristics of the EU as polity, as well as for any discussion of the conditions for democratic rule in Europe.

Key words: Intergovernmentalism, the European Union (EU), Common Foreign and Security Policy (CFSP), integration, federation, foreign policy
Vitenskapelig publikasjon
(side 343-362)
av Guri Rosén
Det er en utbredt oppfatning at EUs Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk (FUSP) er dominert av medlemsstatene. FUSP følger egne beslutningsprosedyrer og de overnasjonale institusjonene er ifølge traktaten kun marginalt involvert ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Det er en utbredt oppfatning at EUs Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk (FUSP) er dominert av medlemsstatene. FUSP følger egne beslutningsprosedyrer og de overnasjonale institusjonene er ifølge traktaten kun marginalt involvert i utviklingen av FUSP-politikk. Kommisjonens initiativrett og domstolens dømmende makt er svært begrenset, og fordi FUSP ikke åpner for bruk av lovgivning er Europaparlamentets rolle tilsvarende redusert. Likevel er det studier som peker på at Europaparlamentet øver økende innflytelse på FUSP. Det som mangler i denne litteraturen, er imidlertid en forklaring på hvorfor EPs innflytelse har økt. Artikkelen studerer to case hvor EPs rolle i FUSP er utvidet, til tross for uttalt motstand fra flere medlemsstater. To mulige forklaringer undersøkes: Den første peker på parlamentets vellykkede forhandlingsstrategi, mens den andre fremhever betydningen av EPs argumenter om behovet for en mer demokratisk utenrikspolitikk. Selv om den første tilnærmingen er viktig for å gjøre rede for hvorfor EP og Rådet har inngått spesifikke avtaler, er det ikke mulig å forstå utviklingen av EPs rolle i FUSP uten også å trekke på den andre forklaringen. De empiriske funnene gir grunnlag for å stille spørsmålstegn ved karakteristikken av FUSP som mellomstatlig. Parlamentets økte innflytelse indikerer at FUSP representerer noe mer enn et kompromiss mellom medlemsstatenes nasjonale interesser.

Nøkkelord: Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk, Europaparlamentet, europeisk integrasjon, demokrati

Abstract

It is commonly assumed that the Common Foreign and Security Policy (CFSP) of the EU is dominated by member states. The CFSP is subject to particular decision-making procedures, and the supranational institutions are – according to the treaties – only marginally involved in the development of CFSP policies. The Commission’s right of initiative and the Court’s judicial powers are circumscribed, and because CFSP excludes legislation the European Parliament (EP) is formally sidelined. Still, there are studies pointing to the increased influence of the EP in the area of CFSP. What is lacking from the existing literature, however, is an explanation as to why the EP’s influence has increased. This article investigates two cases in which the EP’s role in CFSP has been extended, despite resistance from several member states. Two possible explanations are examined – one pointing to the Parliament’s successful bargaining strategy, the other underlining the importance of the EP’s arguments –  while referring to the need for a more democratic foreign policy. The first approach is important in accounting for why the EP and the Council have concluded specific agreements. However, it is argued that without relying on the second explanation, it is not possible to understand the development of the EP’s role in EU foreign policy. Building on the empirical findings, it is relevant to question the intergovernmental characteristics of the CFSP.

Key words: Common Foreign and Security Policy, European Parliament, European integration, democracy
Vitenskapelig publikasjon
(side 363-382)
av Marianne Riddervold
I februar 2009 valgte den norske regjeringen å delta i EUs første maritime militære operasjon, operasjon EU NAVFOR Somalia, Atalanta. I seks måneder deltok Norge med fregatten Fridtjof Nansen og 150 norske ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag:

I februar 2009 valgte den norske regjeringen å delta i EUs første maritime militære operasjon, operasjon EU NAVFOR Somalia, Atalanta. I seks måneder deltok Norge med fregatten Fridtjof Nansen og 150 norske soldater under felles EU-kommando i kampen mot piratvirksomhet i Aden-bukten. Hvorfor gjorde den norske regjering dette valget? Beslutningen om å sende norske styrker til en EU-ledet operasjon er overaskende: Da det norske bidraget ble sendt var det også en pågående NATO antipiratoperasjon i området. Så hvorfor valgte ikke den norske regjering heller å delta i denne operasjonen? Denne artikkelen undersøker relevansen av to hypoteser for å forstå dette bruddet med norsk sikkerhetspolitisk retorikk og praksis. Den første bygger på ett liberalt intergovernmentalisme perspektiv og foreslår at EU-operasjonen ble ansett som mer effektiv enn NATOs operasjon i å ivareta norske skipsfartsinteresser. En alternativ forklaring bygger på kommunikativ teori og foreslår at EUs operasjon ble ansett som mer legitim enn en NATO-operasjon. I tråd med den siste forklaringen viser analysen at de to operasjonenes juridiske grunnlag for håndtering av pirater var utslagsgivende for det norske valget av EU fremfor NATO. Norske myndigheter ønsket å delta i de multilaterale forsøkene på å bekjempe piratvirksomhet for å beskytte norske skipfartsinteresser, men kun EU-operasjonen ble ansett å kunne gjøre dette på en legitim måte. Analysen bidrar til en bedre forståelse av norske sikkerhetspolitiske beslutningsprosesser. Den bidrar også til en økt forståelse av europeisk sikkerhetspolitikk og av forholdet mellom EU og NATO mer generelt.

NATO, normer, piratvirksomhet.

Abstract

In February 2009, the Norwegian government decided to contribute to the first naval mission of the European Union (EU NAVFOR Somalia, Atalanta). For six months, Fridtjof Nansen and 150 Norwegian soldiers came under EU command in the fight against piracy in the Bay of Aden. But why did the Norwegian government decide to participate? A decision to deploy Norwegian forces to an EU-led operation is puzzling: When the Norwegian contribution was sent, there was already an ongoing NATO anti-piracy mission in the area. So why did Norway not participate in this operation instead? In this article I examine the relevance of two hypotheses in an effort to understand this break with conventional Norwegian security policy rhetoric and practice. The first is based on a liberal intergovernmentalist perspective and suggests that the EU operation was considered more effective than NATO’s in safeguarding Norwegian shipping interests. An alternative explanation is based on communicative action theory and proposes that the EU operation was considered more legitimate than that of NATO. In line with the latter explanation, the analysis suggests that the legal basis of the two operations for dealing with pirates was decisive for the Norwegian choice. Norwegian authorities wanted to participate in the multilateral efforts to fight piracy in order to protect Norwegian shipping interests, but only the EU operation was deemed to do so legitimately. The analysis contributes to a better understanding of Norwegian security policy decision-making. It also increases our understanding of European security policies and of EU–NATO relations more generally.

Key words: European Union, efficiency, EU Common Foreign and Security Policy (CFSP), NATO, norms, piracy
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon