1

Innledning

På vår arbeidsplass – Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo – er konkurransen om faste (og midlertidige) forskerstillinger nå hardere enn noensinne. Det samme gjelder antakelig ved mange andre statsvitenskapelige institusjoner i Norge og i Norden for øvrig. Publisering i gode tidsskrifter – spesielt i desiderte topptidsskrifter – vektlegges ofte tungt ved ansettelser. Grunnet det store antallet søknader (i noen tilfeller i Oslo opp mot 200), benyttes det nå gjerne en totrinnsprosedyre, der en sorteringskomite først plukker ut et finalefelt bestående av et begrenset antall særlig aktuelle kandidater. Deretter gjennomgår en bedømmelseskomite finalistenes faglige, pedagogiske og administrative kvalifikasjoner. Normalt vil det altså bare være finalistenes arbeider som leses. Grovsorteringen foretas derimot på annen måte, og publikasjoner i topptidsskrifter er da et mye brukt kriterium. Ofte vil det derfor bare være kandidater med slike publikasjoner som kommer til finalerunden. Dermed blir det et viktig spørsmål for unge statsvitere med ambisjoner om en akademisk karriere hvilke tidsskrifter som er de desiderte topptidsskriftene i vårt fag.

Alle forskere vet at det er forskjell på tidsskrifters status. Publisering i noen tidsskrifter er forbundet med mer prestisje enn hva publisering i andre tidsskrifter er. Forskjeller med hensyn til prestisje kan bunne i at noen tidsskrifter oppfattes som å være mer synlige, at de tiltrekker seg flere gode manuskripter og derfor har høyere refusjonsrate, eller at de har grundigere refereeordning.

Forskjeller i status kan også bunne i at artikler i de beste tidsskriftene i gjennomsnitt brukes mer av andre forskere (og derfor genererer flere siteringer) enn det artikler i andre tidsskrifter gjør. Forskjeller basert på siteringer kommer til syne gjennom beregning av mer eller mindre langsiktige mål for artiklenes gjennomsnittlige innflytelse («impact») på faglitteraturen.

De to typene av kilder til tidsskrifters ulike status reflekteres i at det også finnes to hovedtyper av kriterier for å rangere tidsskrifter. Den ene typen bygger på tidsskriftenes anseelse hos forskere og tar utgangspunkt i spørreundersøkelser. Den andre typen bygger på tidsskriftenes innflytelse på faglitteraturen og tar utgangspunkt i siteringstall.2

I denne kommentaren søker vi å avgrense gruppen av desiderte topptidsskrifter i statsvitenskap ved hjelp av begge metoder.3 Selv om det er bred enighet om at relativt få tidsskrifter tilhører den desiderte toppen, er det ikke opplagt at det finnes noen tilsvarende enighet om akkurat hvilke tidsskrifter det er tale om, eller om det finnes et klart skille mellom topptidsskrifter og andre gode tidsskrifter. Selv om vi ikke foregir å gi noe fasitsvar på spørsmålet om hvilke tidsskrifter som er desiderte topptidsskrifter i statsvitenskap, tror vi at resultatene vi rapporterer nedenfor kan ha interesse både for unge rekrutter og for mer etablerte forskere som sikter mot å publisere i de beste internasjonale tidsskriftene.

En hovedkonklusjon er at de to metodene genererer nokså like resultater for noen tidsskrifter, men svært ulike resultater for andre. Bare en håndfull (nærmere bestemt fire) tidsskrifter kan defineres som topptidsskrifter ut fra begge metodene.

Vi starter med å rangere tidsskrifter etter siteringstall for perioden 2010–2014. Deretter følger en rangering basert på en spørreundersøkelse to av oss (Høyland og Rasch) gjennomførte blant norske statsvitere i 2012. Notatet avsluttes med en kort konklusjon.

Rangering basert på siteringstall

En rikholdig kilde til data om tidsskrifters innflytelse på faglitteraturen er ISI Journal Citation Reports, som opererer med en rekke ulike siteringsmål. For å gjøre oppgaven overkommelig, benytter vi ganske enkelt det målet som etter vårt skjønn har høyest umiddelbar validitet: 5-års «impact factor». Et tidsskrifts 5-års «impact factor» for et bestemt år (f.eks. 2014) er lik antall siteringer til artikler publisert i tidsskriftet de foregående fem årene (2009, 2010, 2011, 2012 og 2013) delt på antall artikler tidsskriftet publiserte i samme periode.

Rangeringer basert på 5-års «impact factor» er mindre sensitiv for mye siterte enkeltartikler enn hva 2-års «impact factor» (som måler gjennomsnittlig antall siteringer av de foregående to års artikler) er. Rangeringer basert på 5-års «impact factor» er derfor betydelig mer stabile enn rangeringer basert på 2-års «impact factor». Likevel varierer også rangeringer basert på 5-års «impact factor» en del fra år til år. Vi laget derfor en rangering for hvert av de siste fem årene det per i dag foreligger tall for (2010–2014).

ISI Web of Knowledge opererer med tre forskjellige lister for statsvitenskapelige tidsskrifter – en i «Political Science» (161 tidsskrifter i 2014), en i «International Relations» (85) og en i «Public Administration» (46).4 Vi slo disse tre listene sammen til én liste for hvert år.5

Tabell 1. Tidsskrifter rangert blant topp 20 minst 2 ganger de siste 5 årene. Sortert etter (1) hvor mange år de er innenfor topp 20 og (2) gjennomsnittlig rang i perioden, basert på 5-års «impact factor».

  2010 2011 2012 2013 2014 Snitt rangering
International Organization 2 2 1 4 2 2,2
American Political Science Review 6 5 2 1 1 3
Political Analysis 1 1 5 7 3 3,4
American Journal of Political Science 4 4 4 3 4 3,8
Annual Review of Political Science 8 6 3 2 6 5
World Politics 5 8 6 8 5 6,4
International Security 3 7 7 9 7 6,6
Journal of Public Administration Research and Theory 7 9 8 5 8 7,4
Political Opinion Quarterly 9 3 10 6 17 9
Political Geography 11 10 11 19 13 12,8
Comparative Political Studies 16 15 15 12 16 14,8
Journal of Conflict Resolution 10 11 12   10 10,75
Journal of Politics   12 17 17 20 16,5
Global Environmental Politics     9 11 12 10,66
Journal of Peace Research     14 13 9 12
Marine Policy     16 10 19 15
Political Psychology 20 13   16   16,33
European Union Politics 18 18 19     18,33
Philosophy and Public Affairs 12   13     12,5
Journal of Policy Analysis and Management 19       11 15
International Studies Quarterly 14 16       15
European Journal of Political Research 13 19       16
European Journal of International Relations 17   18     17,5
British Journal of Political Science       20 18 19

Tabell 1 tegner et forbausende stabilt bilde av hvilke tidsskrifter som utgjør topptidsskriftene i statsvitenskap. Åtte tidsskrifter er inne på topp 10 alle de fem siste årene. Disse tidsskriftene er (i alfabetisk rekkefølge) American Journal of Political Science, American Political Science Review, Annual Review of Political Science, International Organization, International Security, Journal of Public Administration Research and Theory, Political Analysis og World Politics. I tillegg er ett tidsskrift – Political Opinion Quarterly – inne på topp 10 fire av de fem årene. Basert på kriteriet 5-års «impact factor» virker det derfor rimelig å regne disse ni som topptidsskriftene i faget (for den perioden vi studerer her).

Denne konklusjonen styrkes av at ingen andre tidsskrifter er inne på topp 10 mer enn to år. Dessuten er bare ett annet tidsskrift, Journal of Conflict Resolution, inne mer enn ett år, i begge tilfeller som nummer 10. Videre er det betydelig mer utskiftning på plassene 11 til 20 enn på plassene 1 til 10. Det er også verdt å merke seg at foruten de ni topptidsskriftene, er bare to tidsskrifter, Comparative Political Studies og Political Geography, inne på topp 20 samtlige fem år. Litt spissformulert kan vi kanskje si at det er høy stabilitet blant de beste tidsskriftene og lav stabilitet blant de nest beste.

Ikke overraskende domineres listen av amerikanske tidsskrifter. Noen europeiske tidsskrifter hevder seg likevel brukbart: British Journal of Political Science (inne 2 år), European Journal of Political Research (2), European Journal of International Relations (3), European Union Politics (3) og Journal of Peace Research (3).

Et annet slående trekk ved tabell 1 er at fagfeltet Internasjonal politikk (IP) er forholdsvis sterkt representert. To mer eller mindre rene IP-tidsskrifter, International Organization og International Security, er inne blant de ni.6 I tillegg kommer World Politics, som søker å dekke både IP og Komparativ politikk (KP). KP har i tillegg Political Opinon Quarterly, som riktig nok er et nokså spesialisert tidsskrift, inne blant de ni. Videre er Offentlig politikk og administrasjon (OPA) representert med ett topptidsskrift, Journal of Public Administration Research and Theory. Også forskningsmetode har ett tidsskrift, Political Analysis, inne blant de ni. Derimot har fagområdet politisk teori (PT) ingen tidsskrifter blant de ni og bare ett tidsskrift, Philosophy and Public Affairs, inne på listen i tabell 1. En mulig forklaring kan være at statsvitere som arbeider innenfor PT generelt opererer med færre siteringer enn sine kolleger i andre deler av faget. Hvis det er hold i denne forklaringen, kan det være et argument for at sorteringskomitéer bør være spesielt aktsomme ved vurdering av søkere fra denne delen av faget.

En mulig forklaring på IP-tidsskriftenes sterke stilling kan være at forskere innen dette området har en tendens til å sikte mot «egne» tidsskrifter, mens forskere på andre områder i større grad sender sine beste arbeider til generelle tidsskrifter. Det er likevel verdt å merke seg at IPs andel av topptidsskriftene tilnærmet avspeiler fagområdets andel av statsvitenskapelige tidsskrifter. IP-tidsskriftene utgjør således nær en tredjedel både av samtlige ISI-registrerte statsvitenskapelige tidsskrifter og også nær en tredjedel av de 32 tidsskriftene som er inne på topp 20 minst ett år.

Tabell 1 viser at den innbyrdes rekkefølgen varierer noe fra år til år også for de ni topptidsskriftene. Likevel tyder resultatene på at det også blant topptidsskriftene eksisterer en viss rangorden, selv om den varierer noe. American Political Science Review og International Organization kan kanskje sies å utgjøre en slags tetduo, tett fulgt av trioen American Journal of Political Science, Annual Review of Political Science og Political Analysis. Selv om tabell 1 gir et inntrykk av betydelig stabilitet blant de beste, kan og vil slike rangeringer til en viss grad endre seg over tid. Det er i denne forbindelse verdt å nevne at Annual Review of Political Science er et relativt nytt tidsskrift (første årgang 1998), som raskt etablerte seg helt i toppen. Noe tidligere skjedde det samme med Political Analysis (første årgang 1989).

Rangering etter omdømme

Selv om siteringstall utgjør et nyttig redskap for å vurdere og rangere tidsskrifter, gir de selvsagt ingen entydig rettesnor for hvor en bør sende eget arbeid. Som vi nå skal se, kan en rangering basert på forskeres vurdering av tidsskriftene gi et noe annet bilde enn det som formidles i tabell 1.

I 2012 (altså midt i den perioden som tabell 1 gjelder for) inviterte vi 218 norske statsvitere tilknyttet statsvitenskapelige fagmiljøer ved norske universiteter til å delta i en spørreundersøkelse. Vi identifiserte aktuelle forskere ved hjelp av hjemmesidene til de nevnte fagmiljøene. Vi har derfor informasjon om stillingsnivå (professor eller ikke). I tillegg samlet vi inn h-indeksen til alle vi kontaktet. H-indeks fanger opp synlighet og bredde i publisering ved å telle hvor mange vitenskapelige arbeider som er sitert mer enn h ganger. Av de 218 som ble kontaktet, svarte 96 på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 44. Det viser seg at score på h-indeksen var positivt korrelert med tilbøyelighet til å svare, og at professorer hadde en lavere tilbøyelighet til å svare enn andre. Det var også noen forskjeller mellom institusjonene. Spesielt var UiO overrepresentert blant de som svarte på undersøkelsen.

Vi stilte tre spørsmål via epost:

  1. «Tenk deg at du akkurat har gjort det du anser som ditt beste arbeid. Hvis tid ikke var en faktor, hvor vil du helst publisere det? List opp inntil 5 tidsskrifter i prioritert rekkefølge.»

  2. «Hvilke tidsskrifter anser du som de beste i disiplinen som helhet? Nevn inntil 5 tidsskrifter i prioritert rekkefølge.»

  3. «Hvilke tidsskrifter leser du for å holde deg oppdatert innen ditt fagfelt? Nevn inntil 5 tidsskrifter.»

    Tabell 2 rangerer de 20 tidsskriftene som skåret høyest for hvert av de tre spørsmålene.

    Resultatene i tabell 2 gir ikke et like klart grunnlag for å skille mellom topptidsskrifter og andre gode tidsskrifter som det tabell 1 gjør. Det går tilsynelatende et visst skille mellom nummer 5 (British Journal of Political Science) og nummer 6 (European Journal of Political Research), og et annet mellom nummer 6 og nummer 7 (Comparative Politics). Men begge disse skillene er langt mindre tydelige enn skillet mellom nr. 1 (American Political Science Review) og nr. 2 (American Journal of Political Science) og skillet mellom nr. 2 og nr. 3 (International Organization).

    Ellers er resultatene i tabell 2 dels sammenfallende med og dels forskjellige fra resultatene i tabell 1. Fire av de ni topptidsskriftene i tabell 1 topper listen over de tidsskriftene respondentene vurderer som best: American Political Science Review, American Journal of Political Science, International Organization og World Politics. Disse fire kan dermed sies å komme ut som topptidsskrifter enten vi rangerer etter 5-års «impact factor» eller etter norske statsviteres vurdering av hvilke tidsskrifter som er best.

    Tabell 2. Tidsskrifter som flest respondenter sier de helst vil publisere i (spørsmål 1), anser som best (spørsmål 2), og oppgir å lese (spørsmål 3). Antall respondenter som nevner tidsskriftet i parentes.

      «Publisere» «Best» «Leser»
    American Political Science Review 1 (36) 1 (54) 1 (19)
    American Journal of Political Science 2 (22) 2 (36) 7 (10)
    International Organization 3 (19) 3 (25) 5 (13)
    World Politics 8 (12) 4 (21) 16 (6)
    British Journal of Political Science 11 (9) 5 (19)  
    European Journal of Political Research 4 (18) 6 (16) 4 (13)
    Comparative Politics 15 (6) 7 (12)  
    Comparative Political Studies 7 (12) 8 (9) 3 (14)
    Public Administration 6 (16) 9 (8)  
    Journal of Politics 16 (6) 10 (7)  
    Governance 5 (17) 11 (6) 2 (15)
    International Studies Quarterly 10 (10)   8 (10)
    Party Politics 9 (11)   6 (11)
    Journal of Conflict Resolution 12 (7)   10 (9)
    Journal of Public Policy 13 (7)    
    Administrative Science Quarterly 14 (6)    
    Journal of European Public Policy 17 (6)   14 (6)
    West European Politics 18 (6)   11 (8)
    Political Analysis   12 (6)  

    Imidlertid er ingen av de øvrige fem topptidsskriftene fra tabell 1 inne på 10 på topp når tidsskriftene rangeres etter hvilke tidsskrifter respondentene anser som best. Tre av topptidsskriftene fra tabell 1, Annual Review of Political Science, Journal of Public Administration Research and Theory og Public Opinion Quarterly, er ikke en gang inne i tabell 2. En mulig forklaring kan være at Public Opinion Quarterly har sterkt fokus på amerikanske opinonsundersøkelser og derfor ikke er veldig aktuell som publiseringskanal for norske forskere. Videre er Annual Review of Political Science et litt spesielt tidsskrift, som publiserer review-artikler etter invitasjon fra redaksjonen og ikke har ekstern referee-ordning. Når det gjelder Journal of Public Administration Research and Theory, ser det ut til at norske forskere foretrekker å publisere i Public Administration eller Governance.

    OPA-tidsskrifter og KP-tidsskrifter gjør det noe bedre i tabell 2 enn i tabell 1, mens IP-tidsskriftene gjør det noe dårligere. Public Administration, Comparative Politics og Comparative Political Studies er i tabell 2 inne på topp 10, mens International Security er utenfor.

    Et tredje påfallende trekk er at europeiske tidsskrifter gjør det klart bedre i tabell 2 enn i tabell 1. British Journal of Political Science og European Journal of Political Research er i tabell 2 helt oppe på henholdsvis femte og sjette plass, mens begge ligger rundt nr. 20 rangert ut fra 5-års «impact factor». At europeiske tidsskrifter gjør det bra i tabell 2 er kanskje ikke så overraskende, gitt at rangeringen bygger på vurderinger fra statsvitere i et europeisk land.7

    Sist, men ikke minst, peker tabell 2 langt klarere ut en «vinner» enn det tabell 1 gjør. Det ser ut til norske statsvitere langt på vei er enige om at American Political Science Review er det beste tidsskriftet i faget. Dette inntrykket styrkes av at tidsskriftet ikke bare topper listen for hvilket tidsskrift som er best, men også listen for hvor respondentene helst vil publisere eget arbeid og listen for hvilke tidsskrifter de oppgir å lese mest.

    Konklusjon

    Vi pretenderer ikke å gi noen endelig fasit for hvilke statsvitenskapelige tidsskrifter som er best. De to rangeringsmetodene genererer nokså sammenfallende resultater for noen tidsskrifter. Spesielt er det verdt å merke seg at fire tidsskrifter kommer ut som topptidsskrifter ved begge metoder. Men for andre tidsskrifter er resultatene vidt forskjellige, avhengig av hvilken rangeringsmetode som benyttes.

    Det bør nevnes at også andre hensyn enn tidsskriftenes siteringstall og prestisje ofte vil telle med når en skal finne en god publiseringskanal for eget arbeid. For eksempel kan en forsker i noen tilfeller kanskje lettere nå interesserte lesere via et spesialtidsskrift enn via et mer generelt tidsskrift, der spesialiserte kolleger i mindre grad forventer å finne arbeider med høy relevans for egen forskning.

    For ambisiøse unge forskere kan det i dagens tøffe konkurransesituasjon likevel være fornuftig å prøve å skaffe seg minst én publikasjon i et topptidsskrift på et tidlig tidspunkt i karrieren. Resultatene vi rapporterer i dette notatet kan da være til en viss hjelp for å identifisere aktuelle tidsskrifter.

    Litteraturliste:

    Garand, James C., Michael W. Giles, André Blais og Iain McLean (2009) «Political Science Journals in Comparative Perspective: Evaluating Scholarly Journals in the United States, Canada and the United Kingdom» PS: Political Science and Politics, 42(4): 695–717.

    Hix, Simon (2004) «A Global Ranking of Political Science Departments» Political Studies Review, 2(3): 293–313.

    McLean, Iain (2010) «Reputational and Bibliometric Methods of Evaluating People and Journals in Political Science: a UK Perspective» Paper presentert for PSA-konferansen, april 2010.

    McLean, Iain, André Blais, James C. Garand og Michael Giles (2009) «Comparative Journal Ratings: A Survey Report» Political Studies Review, 7(1): 18–38.

    UHR (Universitets- og høgskolerådet). Evaluering af den norske publiceringsindikator. Aarhus universitet, januar 2014.

    Østerud, Øyvind (red) 2009. Hvordan måle vitenskap? Søkelys på bibliometriske metoder. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi/Novus forlag.