Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 217-242)
av Johannes Bergh, Dag Arne Christensen, Bjarte Folkestad, Rune Karlsen og Jo Saglie
Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige effekter på valgkamp og parlamentarisk arbeid, og dels på effekter på hvem som velges inn på Stortinget. Personvalg ved stortingsvalg kan få konsekvenser for Stortingets sammensetning, og små partier ser ut til å berøres sterkere enn store. Men omfanget vil være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: En lav sperregrense kombinert med en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse også på listene til de større partiene. Effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll, som i hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk og i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp.

Nøkkelord: personvalg, simuleringer, stortingsvalg, valgordning

Preferential voting in Storting elections?

The potential consequences of the introduction of preferential voting in Norwegian Storting (parliamentary) elections is examined in this article using a review of previous research as well as simulations of election outcomes based on data from Norwegian elections. We consider potential effects on election campaigns and parliamentary work, as well as consequences for the election of candidates to the Storting. Preferential voting may affect the composition of the Storting, and small parties seem to be more strongly affected than large ones. However, the effects will depend on the design of the electoral system: a low threshold for preference votes, combined with the possibility to cast a preference vote for more than one candidate, will increase voter influence over candidate election in the large parties too. The effect will also depend on conditions outside electoral law: To what extent will voters use their right to cast a personal vote? To what extent will candidates run individual campaigns?

Keywords: electoral system, preferential voting, simulations, Storting elections
Vitenskapelig publikasjon
(side 243-263)
av Kjerstin Lianes Kjøndal og Jarle Trondal
Denne studien viser hvordan internasjonale byråkratier i praksis kan opptre relativt uavhengig fra medlemsstater, selv om de inngår i formelt mellomstatlige internasjonale organisasjoner og opererer på politikkområder hvor stater tradisjonelt ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne studien viser hvordan internasjonale byråkratier i praksis kan opptre relativt uavhengig fra medlemsstater, selv om de inngår i formelt mellomstatlige internasjonale organisasjoner og opererer på politikkområder hvor stater tradisjonelt nyter kontroll og bare motstrebende avgir myndighet. Det illustrerende caset som presenteres er det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA). Byråkratiets uavhengighet studeres på aktørnivå gjennom observasjoner av IAEA-tjenestemenn. Studien viser for det første at tjenestemenn i IAEA-sekretariatet i praksis opptrer relativt uavhengig av medlemsstatenes myndigheter. For det andre viser studien at denne aktør-uavhengigheten i betydelig grad formes av hvordan IAEA-sekretariatet er internt organisert. Denne observasjonen forklares ut fra et organisasjonsteoretisk perspektiv. Studien illustrerer således sekretariatsaktivisme i formelt mellomstatlige organisasjoner, og også aktivismens begrensninger og betingelser.

Nøkkelord: Uavhengighet, organisering, sekretariatsaktivisme, atomenergi

Abstract

This study suggests that international bureaucracies in practice may operate relatively independently of member-state governments, even when embedded in de jure intergovernmental international organizations and when operating in policy areas subject to tight member-state control. The case presented is the International Atomic Energy Agency (IAEA). It is shown that bureaucratic independence at actor level demonstrates how IAEA officials enjoy behavioural independence – actor-level independence is contingent to a considerable extent on how the IAEA secretariat is internally organized. This pattern is accounted for by applying an organization theory approach. The study thus illustrates secretary activism within formally intergovernmental organizations, but also the limitations and conditions thereof.

Keywords: Independence, organization, secretarial activism, nuclear energy
Vitenskapelig publikasjon
(side 264-289)
av Janneke van der Ros
Forfatteren argumenterer for at Norge, som velferdsstat og rettsstat, fraskriver seg ansvaret for de fleste personer med kjønnsinkongruens, dvs. personer med manglende samsvar mellom kjønn tildelt ved fødsel og egen ...
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk abstrakt

Forfatteren argumenterer for at Norge, som velferdsstat og rettsstat, fraskriver seg ansvaret for de fleste personer med kjønnsinkongruens, dvs. personer med manglende samsvar mellom kjønn tildelt ved fødsel og egen kjønnsidentitet. Rikshospitalet, som er utpekt som landsfunksjon for utredning og behandling av personer med transseksualisme, anvender strikte kriterier i sine diagnostiske vurderinger. Det medfører at kun en firedel av de som årlig henvises får behandling, ca. 20-25. Behandlingsregimet innebærer fullstendig kjønnskonvertering, inkludert sterilisering, basert på NBTS sin kjønnsforståelse at kjønn er genitalt bestemt. Velferdsstaten svikter de som avvises ved ikke å sikre mulighet for fornyet vurdering ved annen lege, og manglende tilbud om annen helsehjelp. Også de som ikke ønsker behandling ved NBTS, men har behov for annen helsehjelp, sviktes. Som rettstat svikter Norge sine transborgere ved å kreve kastrasjon for å endre juridisk kjønn; det betyr at kun kjønnsopererte har adgang til å begjære nytt juridisk kjønn. Forfatteren hevder at myndighetene har overlatt politikkutformingen og implementering til legeteamet på NBTS, som opererer på grunnlag av en konvensjonell tokjønnsforståelse. Rikshospitalets pasientorganisasjon for kjønnskorrigerte kvinner og menn deler og underbygger legenes cisgenderisme. Statsviter Frasers (2000) begrepsskjema ‘anerkjennelse, representasjon og (om)fordeling’ er velegnet for å fange inn den norske stats eksisterende forhold til transpersoner, og kan også bidra til å begripe de store endringer som pågår i det norske politisk-administrative systemet. Manglende anerkjennelse av kjønnsmangfold og ufullstendig politisk representasjon har ført til forfordelinger av de med diagnosen transseksualisme og av kjønnskorrigerte kvinner og menn, i form av tilbud om helsehjelp og støtte til deres organisasjon. Dette forstås i lys av institusjonalisert cisgenderisme.

Nøkkelord: Transpersoner, kjønnsidentitetstematikk, cisgenderisme, binær kjønnsforståelse, transpolitikk

English abstract: The state and gender variance in Norway

The author argument is that the Norwegian welfare state has renounced its duties to citizens with gender incongruence (i.e. incongruence between gender assigned at birth and the person’s own gender identity). The National Gender Identity Clinic (GIC) exercises a strict interpretation of the diagnostic criteria for transsexualism, yearly rejecting proxy one-fourth of referrals. Those ‘disqualified’ do not have a second opinion option, nor has the Norwegian health sector established alternative health care services, thereby failing its transgender citizens. When it comes to legal issues, the Norwegian state once again fails its transgender citizens by requesting irreversible sterilization when they claim legal gender recognition. This is a breach of human rights. Additionally, those rejected by the GIC as ‘real transsexuals’ have no opportunity to change their legal gender, and thus the state discriminates against these gender variant people. In conceptualizing biased and discriminatory policies that harm transgender citizens, political scientist Fraser’s conceptual framework of ‘recognition, representation and (re-)distribution’ is applied in this article. Gender variant groups’ lack of recognition prohibits access to political representation and reproduces misrecognition of gender variances in the transgender specter. The GIC medical praxes and their supportive patient organization politics based on the conventional heteronormative binary gender model establish divisions between so-called «real transsexuals» and transgender people. These praxes result in serious maldistributions in public health care services, providing essential trans-related health care only to a very small number of citizens with gender incongruence, those ‘selected’ by the GIC. The Norwegian health authorities’ lack of action against misrecognitions, biased representations and maldistributions is denoted as institutionalized cisgenderism.

Keywords: Transgender, gender identity, cisgenderism, heteronormative binary gender system
Kommentarer
(side 290-298)
av Jon Hovi, Bjørn Høyland og Bjørn Erik Rasch
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon