Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fedre mellom to omsorgsregimer - Arbeidsinnvandreres møte med den norske fedrekvoten

(f. 1989) MA. Sosiologi (NTNU, 2014)

(f.1951) Dr. polit. (NTNU 1999), Professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, Norwegian University of Science and Technology

Sammendrag

Denne artikkelen fokuserer på arbeidsinnvandrede fedre fra Sentral – og Sør-Europa som har fått barn i Norge, og hvordan de erfarer og forstår den norske fedrekvoten. De kommer fra land med familistiske omsorgsregimer hvor ansvaret for omsorgsarbeidet ligger i familien og hvor den mannlige forsørgermodellen er vanlig. De møter det nordiske defamiliserte omsorgsregimet hvor omsorgsansvar er delt mellom velferdsstat og foreldre. I tillegg er det eksplisitte likestillingspolitiske målsettinger. Både mødre og fedre forventes å være forsørgere og å delta i omsorgen for barn. Disse fedrene står mellom to ulike institusjonelle kontekster og representerer en «outsider within»-posisjon. Studien viser hvordan de innvandrede fedrene blir institusjonelle aktører som slutter opp om velferdsstatens reguleringer og normer for likestilte foreldreskap. Forskjellene mellom det norske omsorgsregimet og det de kjenner fra hjemlandet, gjør at de tenker institusjonelt. Deres posisjon gjør at de leser det norske systemet tydelig og ser klart at ordningenes design gjenspeiler likestillingsmålsettingene ved å styrke mødres tilknytning til arbeidslivet og fedres til omsorgsarbeid. Øremerking anerkjennes som viktig for likestilling. Fedrekvoten som universell lovpålagt rettighet gjør at den blir respektert i norsk arbeidsliv. Videre blir full lønnskompensasjon forstått som viktig for fedres oppslutning om og bruk av kvoten.

Nøkkelord: Arbeidsinnvandrere, fedrekvote, omsorgsregimer, institusjonelle aktører

Abstract

This article focuses on migrant fathers from Central and Southern Europe, men who have had children in Norway, their experience with the fathers' quota in the Norwegian welfare system. They come from countries with familistic care regimes where responsibility for care work lies within the family and where the male breadwinner model is common. They meet a Nordic defamilistic care regime where responsibility for care is shared between the welfare state the market, and mothers and fathers. These are institutional measures that inspire joint participation in the care of children, often referred to as an earner/carer model. These fathers are institutional actors positioned between two different institutional contexts. They experience the father’s quota as an opportunity to be caring fathers for their children and as encouraging equality between mothers and fathers in the workplace. Furthermore, they experience the use of the father’s quota as a natural part of being fathers and employees in a Norwegian context.

Keywords: migrant fathers, fathers’ quota, familistic and defamilistic care regimes
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon