Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 122-141)
av Cornelius Cappelen, Stein Kuhnle og Tor Midtbø
I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad nordmenn synes det er rettferdig å dele velferdsgoder med arbeidsimmigranter fra EØS-området. Vi bruker et surveyeksperiment – listeeksperimentet – for å forsøke å ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad nordmenn synes det er rettferdig å dele
velferdsgoder med arbeidsimmigranter fra EØS-området. Vi bruker et surveyeksperiment –
listeeksperimentet – for å forsøke å finne ut om folk virkelig sier hva de
mener om dette spørsmålet. Ved å sammenligne resultatene fra listeeksperimentet med resultatene fra
et direktespørsmål med en sammenlignbar formulering, finner vi at mange underrapporterer
velferdssjåvinistiske holdninger. Dette indikerer at velferdssjåvinisme er et sensitivt tema
beheftet med såkalt sosial ønskverdighetsskjevhet (social desirability bias):
en tendens til å svare i henhold til hva respondenten mener er sosialt akseptabel atferd, og til
ikke å rapportere ufordelaktig informasjon om seg selv.
Nøkkelord: sosial ønskverdighetsskjevhet, listeeksperiment, EU-immigrasjon,
velferdssjåvinisme
Abstract
In this article we examine the extent to which Norwegians think it is fair to share their
welfare benefits with labour immigrants from the EU. We use a survey experiment – the list
experiment – to uncover whether people say what they really think about this issue. On comparing the
results from the experiment with results from direct questioning, we find that many under-report
welfare chauvinistic attitudes, indicating that welfare chauvinism is a sensitive issue associated
with so-called social desirability bias: the tendency of survey respondents to answer questions in a
manner that will be viewed favourably by others.
Keywords: social desirability bias, list experiment, EU immigration, welfare
chauvinism
Vitenskapelig publikasjon
(side 142-164)
av Svein Ingve Nødland, Gunn Vedøy og Brita Gjerstad
Arbeidsinnvandrere som gruppe er gjerne ukjent med norsk språk og det lokalsamfunnet de flytter til. Kommunene de flytter til har ikke særskilte lovpålagte oppgaver knyttet til arbeidsinnvandring fra EU-området ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Arbeidsinnvandrere som gruppe er gjerne ukjent med norsk språk og det lokalsamfunnet de
flytter til. Kommunene de flytter til har ikke særskilte lovpålagte oppgaver knyttet til
arbeidsinnvandring fra EU-området, og migrantene skal i prinsippet behandles som fullverdige
(med)borgere. Denne artikkelen omhandler arbeidsinnvandrerfamiliers møter med det kommunale
tjenestetilbudet. Vi spør i artikkelen hva som kjennetegner og påvirker samhandlingen i slike møter.
Som teoretisk inngang til å besvare problemstillingen har vi benyttet Habermas begreper om
livsverden og systemverden, og hans skille mellom kommunikativ og strategisk samhandling.
Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med polske arbeidsinnvandrere og arbeidsinnvandrerpar,
offentlige ansatte, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner i seks kommuner på Vestlandet. Fire
områder inngår i analysen: språkopplæringstilbud, barnehage, barnevern, unge migranter og
jordmortjenesten. Arbeidsinnvandrerfamiliene henvises i hovedsak til å tilpasse seg systemets
formålsrasjonelle premisser. Vi finner imidlertid variasjoner mellom ulike områder når det gjelder
hva dette betyr for arbeidsinnvandreres integrering. Noen tjenester som jordmortjenesten og
barnehage er organisert slik at de inviterer til kommunikativ samhandling rundt en felles livsverden
med de normer, tanker og verdier som danner felles forståelsesrammer mellom mennesker.
Språkopplæring for voksne er delvis begrunnet ut fra en rasjonalitet om strategisk samhandling. Et
særlig utfordrende område er barnevern hvor kommunikative møter mellom arbeidsinnvandrerfamiliene og
kommunens tjenester i begrenset grad skjer.
Nøkkelord: arbeidsmigrasjon, arbeidsmigrantfamilier, kommunale tjenester,
livsverden, kommunikativ samhandling
Abstract
After enlargement of the EU in 2004, an increasing number of Polish workers immigrated with
their families to western parts of Norway. Migrant workers as a group are often unfamiliar with the
local language and community they move to, and EU migrant workers are in principle treated as full
citizens by local authorities – a new situation for municipal service providers in many
municipalities. This article discusses work migrant family encounters with the municipal services.
Benefiting from Habermas’s concepts of system world and lifeworld, and communicative and strategic
interaction, we explore what characterizes and influences the interaction in encounters between work
migrant families and different municipal service providers. The data consists of qualitative
interviews with work migrants, work migrant couples and representatives from the public sector,
employees and NGOs in six municipalities in three counties in western Norway. We explore four
possible arenas for encounters: language training, kindergarten, child protective services and the
municipal midwife. Variations are found between the different arenas in terms of how they support
work migrant family integration. Services such as municipal midwife and kindergarten are organized
to appreciate communicative interaction around a shared lifeworld with the norms, ideas and values
that form the framework of common understanding. Language training for adults is partly motivated by
a rationality of strategic interaction. A challenging arena is child protective services where
communicative interaction between work migrant families and municipal services happens but only to a
limited extent.
Keywords: work migrant families, work migration, municipal services,
lifeworld, communicative interaction,
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-185)
av Elin Kvande og Trine Lise Bye
Denne artikkelen fokuserer på arbeidsinnvandrede fedre fra Sentral – og Sør-Europa som har fått barn i Norge, og hvordan de erfarer og forstår den norske fedrekvoten. De kommer fra land ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Denne artikkelen fokuserer på arbeidsinnvandrede fedre fra Sentral – og Sør-Europa som har fått barn i Norge, og hvordan de erfarer og forstår den norske fedrekvoten. De kommer fra land med familistiske omsorgsregimer hvor ansvaret for omsorgsarbeidet ligger i familien og hvor den mannlige forsørgermodellen er vanlig. De møter det nordiske defamiliserte omsorgsregimet hvor omsorgsansvar er delt mellom velferdsstat og foreldre. I tillegg er det eksplisitte likestillingspolitiske målsettinger. Både mødre og fedre forventes å være forsørgere og å delta i omsorgen for barn. Disse fedrene står mellom to ulike institusjonelle kontekster og representerer en «outsider within»-posisjon. Studien viser hvordan de innvandrede fedrene blir institusjonelle aktører som slutter opp om velferdsstatens reguleringer og normer for likestilte foreldreskap. Forskjellene mellom det norske omsorgsregimet og det de kjenner fra hjemlandet, gjør at de tenker institusjonelt. Deres posisjon gjør at de leser det norske systemet tydelig og ser klart at ordningenes design gjenspeiler likestillingsmålsettingene ved å styrke mødres tilknytning til arbeidslivet og fedres til omsorgsarbeid. Øremerking anerkjennes som viktig for likestilling. Fedrekvoten som universell lovpålagt rettighet gjør at den blir respektert i norsk arbeidsliv. Videre blir full lønnskompensasjon forstått som viktig for fedres oppslutning om og bruk av kvoten.
Nøkkelord: Arbeidsinnvandrere, fedrekvote, omsorgsregimer, institusjonelle aktører
Abstract
This article focuses on migrant fathers from Central and Southern Europe, men who have had children in Norway, their experience with the fathers' quota in the Norwegian welfare system. They come from countries with familistic care regimes where responsibility for care work lies within the family and where the male breadwinner model is common. They meet a Nordic defamilistic care regime where responsibility for care is shared between the welfare state the market, and mothers and fathers. These are institutional measures that inspire joint participation in the care of children, often referred to as an earner/carer model. These fathers are institutional actors positioned between two different institutional contexts. They experience the father’s quota as an opportunity to be caring fathers for their children and as encouraging equality between mothers and fathers in the workplace. Furthermore, they experience the use of the father’s quota as a natural part of being fathers and employees in a Norwegian context.
Keywords: migrant fathers, fathers’ quota, familistic and defamilistic care regimes,
