Sammendrag
Arbeidsinnvandrere som gruppe er gjerne ukjent med norsk språk og det lokalsamfunnet de
flytter til. Kommunene de flytter til har ikke særskilte lovpålagte oppgaver knyttet til
arbeidsinnvandring fra EU-området, og migrantene skal i prinsippet behandles som fullverdige
(med)borgere. Denne artikkelen omhandler arbeidsinnvandrerfamiliers møter med det kommunale
tjenestetilbudet. Vi spør i artikkelen hva som kjennetegner og påvirker samhandlingen i slike møter.
Som teoretisk inngang til å besvare problemstillingen har vi benyttet Habermas begreper om
livsverden og systemverden, og hans skille mellom kommunikativ og strategisk samhandling.
Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med polske arbeidsinnvandrere og arbeidsinnvandrerpar,
offentlige ansatte, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner i seks kommuner på Vestlandet. Fire
områder inngår i analysen: språkopplæringstilbud, barnehage, barnevern, unge migranter og
jordmortjenesten. Arbeidsinnvandrerfamiliene henvises i hovedsak til å tilpasse seg systemets
formålsrasjonelle premisser. Vi finner imidlertid variasjoner mellom ulike områder når det gjelder
hva dette betyr for arbeidsinnvandreres integrering. Noen tjenester som jordmortjenesten og
barnehage er organisert slik at de inviterer til kommunikativ samhandling rundt en felles livsverden
med de normer, tanker og verdier som danner felles forståelsesrammer mellom mennesker.
Språkopplæring for voksne er delvis begrunnet ut fra en rasjonalitet om strategisk samhandling. Et
særlig utfordrende område er barnevern hvor kommunikative møter mellom arbeidsinnvandrerfamiliene og
kommunens tjenester i begrenset grad skjer.
Nøkkelord: arbeidsmigrasjon, arbeidsmigrantfamilier, kommunale tjenester,
livsverden, kommunikativ samhandling
Abstract
After enlargement of the EU in 2004, an increasing number of Polish workers immigrated with
their families to western parts of Norway. Migrant workers as a group are often unfamiliar with the
local language and community they move to, and EU migrant workers are in principle treated as full
citizens by local authorities – a new situation for municipal service providers in many
municipalities. This article discusses work migrant family encounters with the municipal services.
Benefiting from Habermas’s concepts of system world and lifeworld, and communicative and strategic
interaction, we explore what characterizes and influences the interaction in encounters between work
migrant families and different municipal service providers. The data consists of qualitative
interviews with work migrants, work migrant couples and representatives from the public sector,
employees and NGOs in six municipalities in three counties in western Norway. We explore four
possible arenas for encounters: language training, kindergarten, child protective services and the
municipal midwife. Variations are found between the different arenas in terms of how they support
work migrant family integration. Services such as municipal midwife and kindergarten are organized
to appreciate communicative interaction around a shared lifeworld with the norms, ideas and values
that form the framework of common understanding. Language training for adults is partly motivated by
a rationality of strategic interaction. A challenging arena is child protective services where
communicative interaction between work migrant families and municipal services happens but only to a
limited extent.
