Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Samisk myndighet og territorialitet

(f.1967), cand.polit. (Oslo 1994), seniorrådgiver Sametinget.

(f. 1954), dr.polit (Bergen 1986), professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og professor II, Norut.

Samisk myndighet og territorialitet

Norsk samepolitikk er urfolkspolitikk. Derfor er internasjonale rettsregler for urfolk i stor grad styrende for hvordan debatt, sakshåndtering og partsopptreden foregår. Samtidig rammer statens styringssystemer i høy grad inn utformingen og utviklingen i urfolkspolitikken. Etter konflikten om Alta-utbyggingen ble det utformet en samepolitikk med Sametinget som det sentrale organet for en ny samisk offentlighet. Denne artikkelen drøfter betydningen av den territorielle dimensjonen i utformingen og utviklingen av samepolitikken i Norge i lys av en ny modell for urfolksmyndighet der plassering langs de to dimensjonene - selvstyre og politisk integrering - avgjør hvilken type myndighet samene har og kan utøve. I artikkelen argumenteres det for at det er mulig å utvikle en samisk offentlighet som innebærer selvbestemmelsesordninger for samene uten at skillet mellom territorielt og ikke-territorielt selvstyre er den avgjørende faktoren. Samepolitikken synes å opptre i spenningsfeltet mellom selvbestemmelse og korporasjon, samtidig som den kollektive og territorielle dimensjonen har hatt og vil måtte ha en sentral plass i en samepolitikk som bygger på at samene er et urfolk.

Nøkkelord: urfolkspolitikk, samisk offentlighet, selvstyre, politisk integrering, territorialitet

Sámi authority and the importance of territory

Sámi politics is indigenous politics in which international law plays a crucial role. Even so, the governance system of a country is crucial in the design and development of indigenous politics. As a result of the deep conflict around the building of the Alta power plant in the late 1970s and early 1980s, a completely new Sámi public space developed and the new Sámi Parliament became the core institution. The main objective of this article to discuss of the meaning and importance of the territorial dimension in the development of Sámi politics in Norway in the light of a new model of indigenous authority in which the two dimensions – self-governance and political integration – determine the type of authority the Sámi may exercise. It is argued that it is possible to develop a Sámi public space with self-determination arrangements without operating with the distinction territorial vs. non-territorial autonomy as the key factor. Sámi politics seems to operate in a specific and contested space between self-determination and corporatism, one in which the collective and territorial dimensions are at the core in the understanding of the Sámi people as an indigenous people.

Keywords: Indigenous authority, Sámi public space, self-determination, self-governance, political integration, territoriality
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon