Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Avmektige parlamenter? - Assemblée nationale, House of Commons og Bundestags innflytelse over bruken av militærmakt

(f.1963) Ph.D. (Roskilde 2000). Professor, Forsvarets høgskole.

Sammendrag

Bruken av militærmakt øker. Ofte sender regjeringene soldater ut på meget kort varsel, dermed er det ikke tilstrekkelig tid til at parlamentene kan informeres eller gi sin tilslutning. Samtidig har regjeringene behov for politisk ryggdekning. I Tyskland, Frankrike og Storbritannia diskuteres det hvordan parlamentene skal kunne involveres tettere samtidig som regjeringene beholder handlefriheten til å reagere raskt når en krise oppstår. Artikkelen tar for seg hvordan maktforholdet mellom regjering og folkevalgte er organisert i de tre landene. De viktigste offentlige redskapene parlamentene har til å påvirke regjeringens politikk, spørretime, forsvarskomiteer og undersøkelseskommisjoner, analyseres for å se hvor effektive de er. Mye av forskningen har dreid seg om nettopp en kartlegging av de formelle mulighetene som finnes. Konklusjonen som trekkes i denne artikkelen, er at det i mindre grad dreier seg om institusjonelle mekanismer og løsninger, men vel så mye om parlamentarikernes vilje til å bruke dem. Særlig når nasjonale styrker er del av en multinasjonal operasjon, er påvirkningsmulighetene – og viljen begrenset. Avslutningsvis belyses kostnadene som parlamentenes avmakt medfører. Et eksempel er soldatenes kampmoral, en annen er velgernes eierskap til politiske beslutninger om å bruke militærmakt. Avmakten betyr også at konsekvensene av økt dronebruk for maktfordelingene mellom parlament og regjering i liten grad er blitt diskutert.

Nøkkelord Forsvar, Sikkhertspolitikk, Regjering, Parlament, Hemlighold, Droner, Tyskland, England, Frankrike

Abstract

French, British and to a limited degree German soldiers are being deployed with increasing frequency to solve security problems, often at such short notice that there is no time to consult parliament. Security experts and politicians in all three countries have debated how the relationship can be redrawn to grant more powers to MPs, and the main points are analysed in this article. The dilemma presenting itself is how the respective governments can be guaranteed sufficient autonomy to respond to a threat, while at the same time informing parliament and giving it time to express its opinion. The formal mechanisms of parliamentary influence: question hour, defence committees and special inquiries, are discussed to assess their efficiency as tools with which insight and influence can be gained in governmental policies. In particular, when national units participate in a multinational operation, these tools are moot. Governments and parliaments alike know that a ‘no’ to participation means that a country’s credibility as an ally suffers, which is enough to dampen any parliamentary effort to criticise an ongoing operation. One conclusion drawn here is that formal access to criticise is of little importance if willingness to take advantage of the possibilities is lacking. This goes a long way in explaining why parliaments are marginalised when governments decide to use military power. However, if an operation ends in failure, governmental predominance means being left with the responsibility, and for that reason governments may be willing to surrender some of their privileges.

Keywords War powers, defence, security politics, royal prerogative, government, parliament, special inquiries, multinational defence, secrecy, drones, Germany, Britain, France.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon