Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 271)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 278-304)
av Jon Kåre Skiple
Spørsmålet kastar ljos over tre aspekt ved Høgsterett si verksemd. For det første viser resultata i frå analysen at haldningar og bakgrunnseigenskapar som vanlegvis er forbunden med den økonomiske venstre ...
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag:

Spørsmålet kastar ljos over tre aspekt ved Høgsterett si verksemd. For det første viser resultata i frå analysen at haldningar og bakgrunnseigenskapar som vanlegvis er forbunden med den økonomiske venstre- høgre skiljelinja, i liten grad driv variasjon i økonomisk stemmegiving i Høgsterett. For det andre at yrkeserfaring i frå lovavdelinga er ei kjelde til offentlegvenleg stemmegiving. For det tredje at Høgsterett si synlege samfunnsrolle i form av ei aktiv rettsskapande verksemd i perioden etter 1991 tilsynelatande ikkje fører dommarar sine åtferdsmønstre nærare tradisjonelle politiske aktørar. Analysane indikerer at dommarar i Høgsterett først og fremst driv konfliktløysing i den enkelte sak, ikkje politikk på kryss av saker.

Nøkkelord: Noreg sin høgsterett, dommaråtferd, økonomsik stemmegiving, fleirnivåmodellar

Abstract:

In political systems governed by rule of law, the independence of judges is secured by irreversible appointments and exemption from democratic accountability. Judges may still be held somewhat accountable by a court’s commitment to openness and transparency and by the scrutiny of researchers and the press. This article analyses whether judges’ attitudes and personal attributes at both individual and collegial levels affect pro-public or pro-private voting in economic cases on the Norwegian Supreme court. The data consist of 1,712 votes cast by 63 justices in 344 economic cases between a public and a private party in the 1991-2011 period. In order to account for dependencies in the data, I employ logistic multilevel models in an analysis that attempts to answer three questions regarding decision making in the Supreme Court. First, the results show that attitudes and personal attributes normally associated with the economic left–right cleavage do not have a strong presence on the Supreme Court. Second, judges with prior employment in the Legislation Department are more likely to vote for the public party. Third, while the Supreme Court as the third branch of government in recent decades has become stronger and more visible, the judges still do not amount to being politicians like their elected counterparts in the first and second branches of government. Indeed, the analysis indicates that the Supreme Court judges’ decision making complies with them primarily resolving conflicts and not acting like politicians.

Key words: Norwegian Supreme Court, Judicial Behavior, Economic voting, Multilevel models
Vitenskapelig publikasjon
(side 305-332)
av Gunnar Grendstad, William R. Shaffer, Jon Kåre Skiple og Eric N. Waltenburg
Høyesteretts funksjon konkretiseres når den løser en konflikt mellom staten og en privat part. Og Høyesteretts uavhengighet testes når dommerne med erfaring fra statlige og private yrker bestemmer sakens utfall ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Høyesteretts funksjon konkretiseres når den løser en konflikt mellom staten og en privat part. Og Høyesteretts uavhengighet testes når dommerne med erfaring fra statlige og private yrker bestemmer sakens utfall. Vi diskuterer statsvennlighet i Norges Høyesterett og analyserer hvilke individuelle, kollegiale, juridiske og historiske faktorer som påvirker dommernes voteringer i 836 sivilsaker over en femtiårsperiode. Analysen viser at dommere med tidligere virke i staten er statsvennlige og påvirker sine meddommere til statsvennlig votering, og at staten som innankende part har små sjanser for å vinne saken. Analysen er viktig av tre grunner. Den bidrar til innsikt i og åpenhet om Høyesteretts stadig viktigere samfunnsoppgave. Den bidrar til å ansvarliggjøre de tilbaketrukne og udemokratisk valgte dommerne for den makten de forvalter. Og den bidrar til den vedvarende og viktige diskusjonen om dommernes og domstolens funksjon og uavhengighet i et demokratisk samfunn.

Nøkkelord: statsvennlig, norges høyesterett, dommere, rettsvitenskap, sosialisering

Abstract:

The Supreme Court’s role as a counter-majoritarian institution materializes when it resolves a conflict between the government and a private party. This role is complicated when justices with experience from both government and private employment decide the outcome of the case. We discuss “government friendliness” on the Norwegian Supreme Court and analyze which individual, collegial, legal, and historical forces influence the justices’ votes in 836 civil cases across a fifty-year period. The analysis shows that justices with prior employment in the government are more government friendly and that they influence their colleagues in the same direction. When the government is the appellant, it has small chances of winning the case. The analysis is important. First, it contributes to insight and transparency on the Court’s increasingly important societal task. Second, it contributes to the accountability of a set of powerful constitutional officials who otherwise face only limited aspects of democratic control. Third, it contributes to the ongoing and important debate on both the justices’ and the Court’s function and independence in a democratic society.

Key words: government friendly, Norwegian Supreme Court, justices, law, socialization
Vitenskapelig publikasjon
(side 333-356)
av Synnøve Jenssen og Øyvind Kind Robertsen
Tema for denne artikkelen er forholdet mellom stat og kommune og kommunenes muligheter til å foreta egne prioriteringer. Hensikten er å belyse hvilke utslag denne tette sammenfiltringen av styringsnivåene har ...
SammendragEngelsk sammendrag

Abstrakt

Tema for denne artikkelen er forholdet mellom stat og kommune og kommunenes muligheter til å foreta egne prioriteringer. Hensikten er å belyse hvilke utslag denne tette sammenfiltringen av styringsnivåene har. Er kommunene blitt rene iverksettingsinstanser for staten, eller har kommunene rom til faktisk å foreta egne prioriteringer for å tilpasse tjenestene alt etter hva innbyggerne måtte ønske å ha behov for? Artikkelen drøfter, med utgangspunkt i KOSTRA, om man finner ulikheter mellom kommunene i hvordan de prioriterer midler mellom ulike sektorer. Hovedfunnet er at kommunenes grad av autonomi og frihet til å foreta prioriteringer er størst blant de minste kommunene, og blir mindre med økende innbyggertall.

Nøkkelord: kommunestørrelse, handlingsrom, autonomi, integrasjon, sammenfiltring

Abstract

The theme of this article is the relationship between state and local government in Norway. How does the close and entangled relationship between central government and local authorities affect the ability of Norwegian municipalities to make their own priorities? Have Norwegian municipalities become pure implementation agencies for the state or is there room for them to make their own priorities in accordance with citizens’ preferences? Based on data from a national database on municipal budgets and services (KOSTRA), the article discusses whether there are differences between municipalities in how they prioritize between different sectors and services in their budgets. The main finding is that willingness and ability to set one’s own priorities is stronger among the smaller municipalities than among the larger ones, and that this tends to decrease with size.

Keywords: municipality size, manoeuverability, autonomy, integration, entanglement
Kommentarer
(side 357-368)
av Cathrine Holst
(side 379-384)
av Kristin Reichborn-Kjennerud
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon