Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Introduksjon
(side 187-196)
av Lennart J. Lundqvist, Svein Michelsen og Atle Nyhagen
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 197-220)
av Lennart J. Lundqvist
Redaktørene av boken Governance and Environment in Western Europe trakk fra sin analyse av de miljøpolitiske mønstrene man fant i mange land, konklusjonen at det har skjedd en tilpasning til ...
SammendragEngelsk sammendrag
Redaktørene av boken Governance and Environment in Western Europe trakk fra sin analyse av de miljøpolitiske mønstrene man fant i mange land, konklusjonen at det har skjedd en tilpasning til hva de kalte konkurranselogikk i den globaliserte økonomien. De politiske elitene har valgt «økologisk modernisering», som forespeiler et pluss-sumspill, der man kan kombinere økonomisk vekst og miljøhensyn. Samtidig kan ethvert forsøk på å innføre en miljøpolitikk basert på naturvitenskapelige forståelser av relasjonen menneske-natur som et null-sumspill sette den økonomiske vekst i fare, og dermed politikernes makt. For å prøve holdbarheten i disse påstandene foretar jeg en metaanalyse av forskningen om miljøpolitisk konvergens. Den finner at industrilandenes miljøpolitikk viser høy konvergens mot stadig strengere miljøregler i bredde såvel som i retning. Spørsmålet blir dermed om «økologisk modernisering» er så problematisk for en økologisk holdbar utvikling som redaktørene antyder. Artikkelen konkluderer at redaktørenes analyse undervurderer markedsledende konkurranseutsatte aktørers vilje til å styrke sitt forsprang gjennom å påvirke internasjonale organ til å forandre og tilpasse miljøreglene etter stadig strengere krav. Avslutningsvis diskuteres om den økologiske moderniseringen stadig kan føre til en absolutt «frakopling» av økonomisk vekst fra ressurs- og miljøødeleggelser, og dermed åpne for en økologisk holdbar utvikling.

Nøkkelord: Økologosik modernisering, konkurranselogikk, Policy konvergens, dekobling, bærekraftig utvikling

Abstract

Summarizing the comparative project Governance and Environment in Western Europe, Alf-Inge Jansen and his co-editors state that industrialized countries increasingly adapt environmental policies to the competitive logic of global financial markets. Political and economic elites see «ecological modernization» as reconciling political, economic and ecological objectives in a win-win game, thus counting out policies based on natural science view of man-nature relationship as a zero-sum game. I use recent comparative studies of environmental policy convergence to assess tendencies of policy harmonization that imply breaking out of the «iron cage» of ecological modernization «locked in» by the logic of global markets. One finds an increased degree of environmental policy convergence over time and a predominantly upward direction in norm stringency and performance standards. These findings and the Jansen team’s predictions are then discussed in relation to economists’ views on economic competition and environmental protection. The Jansen team may have underestimated the urge from market-leading individual actors to seek stricter international environmental standards to strengthen their market advantages. The Jansen team’s contribution to the debate on ecological modernization vs. sustainable development is finally discussed in terms of the prospects for «absolute decoupling» of economic growth and material resource use.

Keywords: ecological modernization, competitive logic, policy convergence, decoupling, sustainable development
Vitenskapelig publikasjon
(side 221-245)
av Oddgeir Osland
Artikkelen undersøker endringar i norsk persontransportpolitikk dei siste 25 åra, med vekt på konkurranse- og klimapolitiske utviklingstrekk. Den empiriske analysen syner mellom anna at konkurranseutsetjing allment har medført betra tilbod og ...
SammendragEngelsk sammendrag
Artikkelen undersøker endringar i norsk persontransportpolitikk dei siste 25 åra, med vekt på konkurranse- og klimapolitiske utviklingstrekk. Den empiriske analysen syner mellom anna at konkurranseutsetjing allment har medført betra tilbod og reduserte prisar, og for luftfarten har det betra tilbodet medført sterk trafikkvekst og auka klimagassutslepp. Styresmaktene si rolle er som informasjons-, nettverks- og kalkuleringsstat, og dei dominerande verkemidla har vore avgifter og tekniske krav, noko som har redusert klimagassutsleppa per personbiltransportkilometer, men dette har vorte utlikna av veksten i personbiltrafikken. Det teoretiske utgangspunktet er den internasjonale samfunnsteoretiske diskusjonen om økologisk modernisering og målsetjinga om reduserte klimagassutslepp i ein marknadsvekstøkonomi. Artikkelen presenterer ein statsvitskapleg analyse av økologisk modernisering som politisk strategi, og viser korleis ein slik analyse både er eit kritisk korrektiv til denne politiske strategien og til økologisk modernisering som overgripande samfunnsteori med omfemnande gyldigheitspretensjonar – ein samfunnsteori som treng eit teoretisk grep om staten og politikkens relative autonomi andsynes marknadsøkonomien som institusjon.

Nøkkelord: økologisk modernisering, klimapolitikk, transportpolitikk, statsvitenskap

Ecological Modernisation in the Transport Sector.

The international debate on ecological modernisation goes into the core problem in climate policies: (how) can we combine the economic growth that is part and parcel of the market economy and reduce climate gas emissions by technological innovations? This article enters this debate by distinguishing between i) ecological modernisation as a theory for political change, i.e. a policy strategy, ii) ecological modernisation as an ambitious general social theory addressing the relation between core societal institutions such as the democracy, the state and the market, and iii) political science analyses of this policy strategy. Such analyses can examine the results and therefore the validity of the policy strategy as well as contribute to ecological modernisation as a social theory by setting the state and political autonomy at the centre of the analyses. This article aims to give such an contribution by focussing on a limited but important area, the transport sector and more specific passenger transport. The empirical analyses shows that in climate policies in general and in relation to the transport sector in particular, the state has taken a role as a knowledge producing, calculative state, integrating climate consequences in decision-making processes and using pricing/taxes and technical demands as key instruments to reduce climate emissions. In aviation deregulation and competition has led to better services and lower prices, and concomitantly to increased demand, with strong increase in aviation travels. Reduced emissions per passenger kilometre in car travel has been outweighed by increased transport volume.

Keywords: ecological modernisation, climate policies, transport policy, political science
Kommentar
(side 246-255)
av Siri Gloppen og Lise Rakner
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon