Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 83-117)
av Johan P. Olsen
Det offisielle opplegget for Grunnlovens 200 års-jubileum vitner om høye aspirasjoner. Det styrende tema skal være demokratiets betydning og utfordringer, og det skal åpne for refleksjon og debatt. Dette skaper ...
SammendragEngelsk sammendrag
Det offisielle opplegget for Grunnlovens 200 års-jubileum vitner om høye aspirasjoner. Det styrende tema skal være demokratiets betydning og utfordringer, og det skal åpne for refleksjon og debatt. Dette skaper forventninger om nytenkning om styresettets normative og organisatoriske prinsipper og makt- og ansvarsfordelingen mellom styringsnivåer, institusjoner, styrende og styrte. Disse forutsetningene er ikke innfridd. Hovedmønsteret er bursdagsfeiring, oppdatering og retorikk knyttet til den dominerende fortellingen om det norske folkestyret. Jubileet er ikke brukt til en bred vurdering av hvilken politisk orden som er mulig og ønskelig. Jubileets bidrag til å forstå faktiske maktforhold og videreutvikle demokratiet har vært beskjedent. Grunnlovmarkeringens betydning som demokratiprosjekt reduseres også fordi den er blitt frikoblet fra utfordringer påvist i offentlige utredninger og akademisk litteratur. Det gjelder forholdet mellom Grunnlov og politikk, hvilken rolle offentlig forvaltning og organisasjonssamfunnet skal ha i et demokratisk styresett, og hvordan Norge skal forholde seg til europeisk integrasjon. Utfordringen er å videreutvikle hverdagspolitikkens lærings- og tilpasningsevne, mer enn å muliggjøre store reformer i konstitusjonelle øyeblikk.

Nøkkelord: Politisk orden, folkestyre, demokratiets organisatoriske basis, konstitusjonelle øyeblikk, institusjoner, læring og tilpasning

A democratic project? The 200 years’ celebration of the Norwegian constitution and the organizational basis of democracy

Norway has been celebrating its 1814 Constitution, one of the oldest in the world. The official presentation shows high aspirations. The major theme is the importance and the challenges of democratic government. It invites public reflection and debate. The framing generates expectations about new ideas and actions regarding how Norway should be organized and governed politically. Such expectations are not met. The main pattern is a birthday party, some updating of existing arrangements and rhetoric linked to existing narratives and doctrines. The anniversary has not been used to discuss which political order is desirable and possible in an increasingly heterogeneous society with growing international dependencies. The jubilee has not contributed to the understanding of how the political order works and develops. One reason is that the celebrations have been de-coupled from challenges shown in committee-reports and academic literature, concerning the role of the public administration and organizational society, and Norway’s relation to European integration. The democratic challenge is related to a further development of the ability of every-day-politics to learn and adapt, more than making possible grand reforms at constitutional moments.

Keywords: Political order, the organizational basis of democracy, constitutional moments, institutions, learning and adaptation
Vitenskapelig publikasjon
(side 118-143)
av Anders Todal Jenssen og Joakim Wold Nylén
Taktisk stemmegivning har aldri tidligere blitt studert i Norge. En har tatt det for gitt at velgerne stemmer på partiet de foretrekker. Det er ingen dristig antakelse. De aller fleste ...
SammendragEngelsk sammendrag
Taktisk stemmegivning har aldri tidligere blitt studert i Norge. En har tatt det for gitt at velgerne stemmer på partiet de foretrekker. Det er ingen dristig antakelse. De aller fleste velgerne ser ingen grunn til å stemme på noe annet parti enn det de står nærmest. Men det finnes åpenbart unntak, også i Norge. I valgkampen 2013 oppfordret flere politikere til taktisk stemmegiving: De ba om støtte fra velgerne som ikke hadde deres parti som førstevalg. Det ble også advart mot taktisk stemmegiving. I denne artikkelen vil vi søke svar på tre spørsmål: Hvor omfattende var den taktiske stemmegivingen i 2013, hva utløste den, og hvilke partier vant og tapte på de ulike formene for taktisk stemmegiving? Med data innsamlet for formålet (N=2278) og nyutviklede intervjuspørsmål er det mulig å besvare disse spørsmålene. 18 prosent av velgerne stemte taktisk og omtrent like mange stemte taktisk på grunn av sperregrensen, for å påvirke hvem som fikk sistemandatet i fylket og for å påvirke sammensetningen av den nye regjeringen. FrP vant mest og Høyre tapte mest på den taktiske stemmegivingen i 2013.

Nøkkelord: Faktisk stemmegiving, proporsjonale valgsystemer, taktiske koalisjonsstemmer, taktiske distriktsmandatstemmer

The Tactical Voters in the Norwegian Election of 2013: What did they want and what did they achieve?

Very little is known about tactical voting in Norway. How frequent is it? What motivates tactical voting in a PR-electoral system like the Norwegian? Which parties suffer from it and which parties benefit from tactical voting? In this first academic study of tactical voting in Norway, we identify three tactical situations that generate tactical voting. Two of them are directly linked to the electoral system. The threshold on the second tier distribution of compensatory seats triggers both support votes and defecting votes. The parties see it as instrumental to win contested district seats and encourage tactical voting in districts were they can benefit from it. Some voters are more interested in constituting the preferred government coalition than supporting the preferred party and cast tactical votes. By introducing a new definition of tactical voting attuned to PR-systems and collecting new data (N=2278), it has been possible to estimate the occurrence of tactical voting in the 2013 election to 18 percent. The Progress Party benefitted most of all and the Conservative Party of Norway lost most of all parties due to tactical voting.

Keywords: Tactical voting, Proportional electoral systems, support votes, defecting votes, tactical coalition votes, tactical district seats votes
Nytt fra instituttene høsten 2014
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon