Vi starter årgangen 2015 med et nummer hvor alle bidragene har sin opprinnelse som innlegg på Statsviterkonferansen 2014. Statsviterkonferansen arrangeres årlig av Norsk statsvitenskapelig forening og er sammen med Norsk statsvitenskapelig tidsskrift en av de viktigste arenaene for meningsutveksling om statsvitenskapelige problemstillinger i den norske statsvitenskapelige offentligheten. Både statsviterkonferansen og vi i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift ønsker å være relevant både for praktikere og for vitenskapelig ansatte ved norske universitet og høyskoler.

I sin fagartikkel stiller Helge Hveem (UiO) spørsmål om regjeringen under ledelse av Erna Solberg faktisk har ført en ny form for bistandspolitikk, slik den annonserte ved tiltredelse, og han diskuterer betingelsene for slik endring. Konklusjonen er at til tross for ønske om endring, er bistandspolitikken fortsatt definert av internasjonale politiske hensyn og den nasjonale konsensuspolitikken. Jarle Trondal (UiA) argumenterer i sin artikkel for at eksisterende begrepsrammer om EUs politisk-administrative system ikke har tatt nok hensyn til den administrative dimensjonen. Han argumenterer for at vi trenger bedre begreper for å forstå dette systemet, og foreslår ideen om en flernivåadministrasjon. Tom Christensen (UiO) gir en oversikt over hvordan organisasjonsforskningen i Norge har utviklet seg, og peker på forskningsutfordringer knyttet til legitimeringen av offentlig organisering og til fremveksten av hybride organisasjonsformer. Christensen peker på at vi i dag står ovenfor et generasjonsskifte når det gjelder forskning på organisasjoner i Norge og at det derfor er betimelig med en oppsummering av feltet. Tore Hansen (UiO) spør i sin kommentar om ønsket fra sentrale myndigheter om å etablere færre, og større, kommuner har en positiv effekt på demokratiets utvikling. Han konkluderer med at det ikke er noe entydig svar på dette, men minner om at dersom vi skal vurdere de demokratiske kvaliteter må dette ses i sammenheng med systemkapasiteten til norske kommuner fordi dette har en effekt på det politiske handlingsrommet.

Vi i redaksjonen er takknemlige for vårt samarbeid med statsviterkonferansen og håper at vi også i fremtiden kan stå sammen om å tilby statsvitere gode faglige debatter på norsk. En norsk, faglig offentlighet er et viktig, felles ansvar for norske statsvitere. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift har som ambisjon å bidra til det. Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til dette i 2014, som bidragsytere og som fagfeller.

Med vennlig hilsen

Kjetil Børhaug, Ragnhild L. Muriaas og Åsta Dyrnes Nordø