Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 2-3)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-28)
av Helge Hveem
Regjeringen Solberg har annonsert endring av utviklingspolitikken. Med basis i Putnams to-nivåmodell for samspillet mellom internasjonalt og nasjonalt nivå og på det norske beslutningssystemet som konsensiuspreget, forutser artikkelen få ...
SammendragEngelsk sammendrag

Regjeringen Solberg har annonsert endring av utviklingspolitikken. Med basis i Putnams to-nivåmodell for samspillet mellom internasjonalt og nasjonalt nivå og på det norske beslutningssystemet som konsensiuspreget, forutser artikkelen få endringer. Målet om 1 % av BNP til bistand vil bestå fordi det er tverrpolitisk konsensus om det, og fordi budsjettet i dag finansierer både nødhjelp og globale ‘tematiske satsinger’ på klima, helse og fredsmekling. Volumet består, mens innholdet endres noe. Solberg vil kunne realisere sin målsetting for å stimulere til økte private investeringer i utviklingslandene, mens det er mindre realistisk å bruke handel som verktøy for utvikling. De tematiske satsingene utgjør den norske ‘engasjementspolitikken’, utviklet de siste tiårene for å profilere Norge og heve landets innflytelse internasjonalt. De er en sentral del av utviklingspolitikken, og denne vil forbli en integrert del av utenrikspolitikken. Spørsmålet kan reises om man mister utviklingsmålet og kunnskap om effekten av bistand av syne. Regjeringen Solberg vil antakelig konsentrere bistanden geografisk, men neppe tematisk. Internasjonale faktorer og endringer i disse vil få større vekt enn interne norske forhold i utforming av utviklingspolitikken, og for at myndighetene bør følge OECDs råd om å vurdere hvordan Statens Pensjonsfond Utland kan bidra i utviklingspolitikken

Nøkkelord: Konsensusbasert bistandvolum, Putnams to-nivåmodell, Engasjementspolitikk, globale tematiske satsinger, OECD

Development policy to change?

The Norwegian government that took over in 2013 under Prime Minister Erna Solberg has announced changes in its development policy. The article argues that major changes are unlikely. The argument builds on Putnam’s ‘two-edged diplomacy’ model and the fact that Norwegian decision-making in the area is consensus-based. The principle that development aid should be 1% of GNP will therefore be maintained, alsoe because the budget finances emergency aid and global ‘thematic initiatives’ such as climate, health and peace-making. These initiatives represent the Norwegian ‘engagement policy’. Political consensus sees it as an integral part of Norway’s foreign policy by which the country profiles itself and «punches above its weight» in international affairs. Whereas the 1% target will remain, the content of aid may change. Private investments in developing countries will be stimulated and aid concentrated geographically, whereas using trade for development is less realistic. The author questions whether changes already made and those planned may lead to loss of attention to what actually promotes development and to lack of appreciation of the complexities involved in assessing the effect of aid. International factors, not least the fact that emerging economies have become providers of aid, will be a major factor in shaping Norwegian development policy. The author quotes the OECD’s 2013 peer review of Norway, which asks the government to consider how the Norwegian State Pension Fund may contribute to development.

Vitenskapelig publikasjon
(side 29-49)
av Jarle Trondal
Med utgangspunkt i at både observatører og praktikere har problemer med meningsfull kategorisering av det europeiske politisk-administrative systemet, foreslår denne artikkelen en begrepsramme som dette systemet kan forstås gjennom ...
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i at både observatører og praktikere har problemer med meningsfull kategorisering av det europeiske politisk-administrative systemet, foreslår denne artikkelen en begrepsramme som dette systemet kan forstås gjennom. Artikkelen argumenterer for at eksisterende begrepsrammer ikke har spent over den administrative dimensjonen i forståelsen av EUs styreform. Artikkelen presenterer en tredelt dagsorden: For det første gir den en supplerende begrepsramme som tar den 'administrative dimensjonen' på alvor. Det europeiske politisk-administrative systemet blir sett på som en europeisk fler-nivåadministrasjon. For det andre viser artikkelen hvordan ideen om fler-nivåadministrasjon skiller seg fra en av sine begrepsmessige rivaler – fler-nivåstyring (multilevel governance). Endelig gir artikkelen noen få empiriske illustrasjoner.

Nøkkelord: Flernivåadministrasjon, flernivåstyring, integrasjon, kooptering, uavhengighet

The European Administrative system. A framework for analysis

Departing from the observation that both analysts and practitioners face problems of meaningful categorization of the European political-administrative system, this paper suggests a conceptual frame through which this system may be understood. Arguably, the catalogue of concepts of the EU polity fails to acknowledge the administrative dimension. This article sets out a three-folded agenda: Firstly, it offers a supplementary conceptual frame that takes the ‘administrative dimension’ seriously. It is suggested that the European politico-administrative system can be seen as a European multilevel administrative system (MLA). Secondly, the paper suggests how the MLA approach differs from one of its conceptual rivals – the multilevel governance approach (MLG). Finally, the paper offers some empirical illustrations of the MLA approach in the contemporary European administrative system.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon