Regjeringen Solberg har annonsert endring av utviklingspolitikken. Med basis i Putnams to-nivåmodell for samspillet mellom internasjonalt og nasjonalt nivå og på det norske beslutningssystemet som konsensiuspreget, forutser artikkelen få endringer. Målet om 1 % av BNP til bistand vil bestå fordi det er tverrpolitisk konsensus om det, og fordi budsjettet i dag finansierer både nødhjelp og globale ‘tematiske satsinger’ på klima, helse og fredsmekling. Volumet består, mens innholdet endres noe. Solberg vil kunne realisere sin målsetting for å stimulere til økte private investeringer i utviklingslandene, mens det er mindre realistisk å bruke handel som verktøy for utvikling. De tematiske satsingene utgjør den norske ‘engasjementspolitikken’, utviklet de siste tiårene for å profilere Norge og heve landets innflytelse internasjonalt. De er en sentral del av utviklingspolitikken, og denne vil forbli en integrert del av utenrikspolitikken. Spørsmålet kan reises om man mister utviklingsmålet og kunnskap om effekten av bistand av syne. Regjeringen Solberg vil antakelig konsentrere bistanden geografisk, men neppe tematisk. Internasjonale faktorer og endringer i disse vil få større vekt enn interne norske forhold i utforming av utviklingspolitikken, og for at myndighetene bør følge OECDs råd om å vurdere hvordan Statens Pensjonsfond Utland kan bidra i utviklingspolitikken

Nøkkelord: Konsensusbasert bistandvolum, Putnams to-nivåmodell, Engasjementspolitikk, globale tematiske satsinger, OECD

Med utgangspunkt i at både observatører og praktikere har problemer med meningsfull kategorisering av det europeiske politisk-administrative systemet, foreslår denne artikkelen en begrepsramme som dette systemet kan forstås gjennom. Artikkelen argumenterer for at eksisterende begrepsrammer ikke har spent over den administrative dimensjonen i forståelsen av EUs styreform. Artikkelen presenterer en tredelt dagsorden: For det første gir den en supplerende begrepsramme som tar den 'administrative dimensjonen' på alvor. Det europeiske politisk-administrative systemet blir sett på som en europeisk fler-nivåadministrasjon. For det andre viser artikkelen hvordan ideen om fler-nivåadministrasjon skiller seg fra en av sine begrepsmessige rivaler – fler-nivåstyring (multilevel governance). Endelig gir artikkelen noen få empiriske illustrasjoner.

Nøkkelord: Flernivåadministrasjon, flernivåstyring, integrasjon, kooptering, uavhengighet