Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 233-255)
av Jostein Askim, Rune Karlsen og Kristoffer Kolltveit
Statssekretærene er trolig den gruppen med mest politisk makt i Norge som vi vet minst om. I denne artikkelen forsøker vi å bøte på denne manglende kunnskapen. Med utgangspunkt i ...
SammendragEngelsk sammendrag
Statssekretærene er trolig den gruppen med mest politisk makt i Norge som vi vet minst om. I denne artikkelen forsøker vi å bøte på denne manglende kunnskapen. Med utgangspunkt i relevant teori og internasjonal forskning drøfter vi først hvorfor antallet politisk ansatte i departementene har økt, og hvilke roller statssekretærer kan tenkes å ha i regjeringer. Deretter studerer vi tre hovedspørsmål empirisk: For det første, har det vært en økning i antall statssekretærer fra 1945 til i dag? For det andre, hva slags sosial og politisk bakgrunn har statssekretærene, og har denne endret seg over tid? For det tredje, hvor omfattende er såkalt partipolitisk skygging, at man som statssekretær fra et annet parti kan gå ministeren nærmere etter i sømmene? For å belyse disse spørsmålene benytter vi i hovedsak tilgjengelige registerdata. Gjennomgangen viser at antallet statssekretærer i departementene har økt betraktelig de siste tiårene, samtidig som det har blitt færre politiske rådgivere. Når det gjelder statssekretærenes bakgrunn synes erfaring fra partiorganisasjonen å ha blitt viktigere over tid. Statssekretærenes rolle har også endret seg. I de studerte koalisjonsregjeringene har det blitt vanligere å ha statssekretærer fra et annet parti; det gjelder ikke lenger bare de viktigste departementene, men ser ut til å ha blitt normen i en rekke departementer. Overordnet kan disse utviklingstrekkene tyde på det er et økende behov for partipolitisk koordinering i norske regjeringer.

Nøkkelord: statssekretær, politisering, Norge, Regjering, departement

State secretaries in Norwegian politics: powerful, yet overlooked

Although state secretaries have an important role to play in Norwegian ministries, almost no scholarly attention has been devoted to this emerging éminence grise. Our article is an attempt to remedy this lack of knowledge. Based on relevant theory and previous international research we first discuss why the number of political staff in ministries has increased, and relate this to the roles of state secretaries in governments. In the empirical analysis we find that the number of state secretaries has increased considerably in recent decades, and that party background has become more important over time. Moreover, in recent coalition governments it has become fairly common to have state secretaries from another party and not just for the main coordinating ministries. It has become the norm overall. The trend suggests that there is a growing need for party political coordination in Norwegian governments.

Keywords: State secretaries, Politicization, Norway, Cabinet, ministries
Vitenskapelig publikasjon
(side 256-276)
av Hilde Bjørnå
Norske kommuner er opptatt av omdømmebygging. Artikkelen har et rasjonelt utgangspunkt og belyser mål og hva som skjer i praksis når kommunene arbeider med sitt omdømme. Den analyserer hva seks ...
SammendragEngelsk sammendrag
Norske kommuner er opptatt av omdømmebygging. Artikkelen har et rasjonelt utgangspunkt og belyser mål og hva som skjer i praksis når kommunene arbeider med sitt omdømme. Den analyserer hva seks kommuner gjør og vil med sin omdømmebygging og viser at omdømmemål og -prosesser varierer og er forskjellig fra de vi finner i private virksomheter. Kommunene vil fremheve ulike ressurser og arbeider for å være noe eller gjøre noe spesielt i forhold til andre. I dette arbeidet tar de utgangspunkt i de utfordringer og muligheter de har. De ønsker alle å fremstå som tillitvekkende på sine områder.

Nøkkelord: Omdømmebygging, kommuner, demokrati, ressurser, mål, prosesser

Reputation building in Norwegian municipalities – what do they do and what do they want?

Norwegian municipalities are increasingly concerned with reputation building. Analyzing how the objectives and values behind reputational strategies are implemented in six Norwegian municipalities, it is found that building reputation is different in the private sector. The municipal values and resources are different, the challenges are different, both of which are reflected in strategies and practices. Furthermore, the reputational aims as well as the ways in which they are implemented differ between municipalities. They are different in different areas.

Keywords: Reputation, municipalities, democracies, resources, aims, processes
Kommentar
(side 277-288)
av Thomas Hegghammer
Bokanmeldelser
(side 289-293)
av Kjersti Gravelsæter Berg
(side 294-297)
av Trond Solhaug
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon