Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 155-180)
av Gro Sandkjær Hanssen, Sissel Hovik og Gunn Cecilie Hundere
Den nye vannforvaltningen som Norge har innført i henhold til EUs vanndirektiv, legger et økosystem basert prinsipp (nedbørsfelt) til grunne. Med utgangspunkt i et teoretisk perspektiv om institusjonell lagdeling diskuterer ...
SammendragEngelsk sammendrag
Den nye vannforvaltningen som Norge har innført i henhold til EUs vanndirektiv, legger et økosystem basert prinsipp (nedbørsfelt) til grunne. Med utgangspunkt i et teoretisk perspektiv om institusjonell lagdeling diskuterer artikkelen hva som skjer når et slikt økosystembasert prinsipp – som bygger på samstyring – legges oppå et sektorstyringsprinsipp. Vår studie, der vi sammenligner landbrukssektoren og vann- og avløpssektoren, viser hvordan det gamle institusjonelle laget (sektorstyringen) utgjør viktige forutsetninger for hvordan det nye institusjonelle laget (nettverksstyring) fungerer. Hovedkonklusjonen er at så lenge ressurser håndteres av sektorene, får sektorpolitiske mål og sentral styring og kontroll med ressurser og virkemidler forrang. En effektiv nettverkskoordinering fordrer endringer i viktige politiske premisser på sentralt nivå. Dette gjelder både en bedre integrering av vannmiljømålene i sektorpolitikken, og en sektorstyring som gir regionale aktører frihet og støtte til å forhandle fram gode løsninger for nedbørfeltet.

Nøkkelord: EUs vanndirektiv, Samstyring, Koordinering, institusjonell lagdeling. sektoransvarsprinsipp, økosystembasert forvaltning

The river basin districts of Norway. Network governance in the shadow of hierarchy

In accordance with the EU Water Framework Directive (WFD), the new water governance in Norway makes the river basin the basis for coordination. Applying a theoretical framework of institutional layering, the article discusses the consequences of combining an ecosystem-based principle – building on network coordination – with a sectorial principle – building on hierarchical steering. The study compares the agricultural and waste water sectors, and shows how the prior layer of sector hierarchy constrains the effects of the new layer of network governance. The main conclusion is: As long as the resources and policy instruments are controlled by each sector, the policy goals of the sectors are given priority, not the environmental goals of the WFD. An effective network coordination demands changes in sector policies, as integrating the environmental goals of the WDF in the sector policies, transforming power over policy instruments to regional and local actors, and for central government to facilitate and support regional actors in negotiating solutions which will improve the water quality of the river basin.

Keywords: EU Water Framework Directive, governance network, coordination. institutional layering, ecosystem-based management, sectorial-based management
Vitenskapelig publikasjon
(side 181-204)
av Andreas H. Hvidsten
Statsvitenskap er full av teoretiske modeller - i økende grad formelle modeller. Til tross for den sentrale plassen slike modeller har i statsvitenskapelig forskning, er de også noe av et mysterium ...
SammendragEngelsk sammendrag
Statsvitenskap er full av teoretiske modeller – i økende grad formelle modeller. Til tross for den sentrale plassen slike modeller har i statsvitenskapelig forskning, er de også noe av et mysterium. Teoretiske modeller er abstraksjoner – fordreide og forenklende representasjoner – som tilsynelatende er svært frakoblet virkeligheten. Likevel bruker vi modeller til å produsere kunnskap om virkeligheten. Hvordan er dette mulig? Hvorfor skal vi tro på det teoretiske modeller forteller oss om sosiale fenomener? Denne artikkelen skisserer hvordan slike spørsmål kan besvares – og hvilke konsekvenser svarene har for praktisk forskningsarbeid. Artikkelen tar utgangspunkt i tre vitenskapsteoretiske perspektiver: realisme, instrumentalisme og analytisisme. Alle tilnærmingene har det til felles at de ser teoretiske modeller som verktøy – ikke virkelighetsbeskrivelser. For realister er modeller verktøy for å isolere underliggende kausalmekanismer i den sosiale verden; for instrumentalister er modeller verktøy for å generere eller samle empiriske generaliseringer; og for analytikere er modeller verktøy for å strukturere analytiske narrativer. Formålet med denne artikkelen er først og fremst å tilby et grunnlag for refleksjon og som et bidrag til en mer reflektert debatt om teori og empiri i statsvitenskap.

Nøkkelord: Modeller, teori, realisme, instrumentalisme, epistemologi, vitenskapsteori

Why believe in formal models? On the relation between theoretical modeling and empirical analysis in political sience

Political science has a surfeit of theoretical models – increasingly formal models. Despite the central place these models have in political science research, however, they are really a bit of a mystery. Theoretical models are abstractions – misrepresented and simplified representations – that seem very far from reality. All the same, we use them to produce knowledge about reality. How is this possible? Why should we believe what theoretical models tell us about social phenomena? This article sketches a picture of how questions like these can be defended and of the consequences the answers have for practical research. The starting point is three epistemolegical perspectives: realism, instrumentalism and analyticism. All have in common that they see theoretical models as tools – not reality descriptions. For realists, models are tools for isolating underlying causal mechanisms in the social world; for instrumentalists, they are tools for generating or gathering empirical generalizations; and, for analyticists, models are tools for structuring analytical narratives. The primary aim of the article is to offer a basis for reflection and to contribute to a more reflected debate on theory and empirical political science.

Keywords: Models, theory, realism, instrumentalism, epistemology, philosophy of science
Kommentar
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon