Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
(side 3-4)
av Kjetil Børhaug, Ragnhild L. Muriaas og Åsta Dyrnes Nordø
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-27)
av Halvard Leira
SammendragEngelsk sammendrag

Det hevdes ofte at studiet av internasjonale relasjoner (IR) i Skandinavia skiller seg både fra den dominerende amerikanske tilnærmingen og fra de britiske og kontinentale variantene av faget. Samtidig har norsk IR blitt sett som den mest «amerikaniserte» blant de skandinaviske variantene av faget. I denne artikkelen undersøkes disse forventningene til norsk IR i lys av nye internasjonale survey-data. Overordnet fremstår norsk IR som annerledes. Faget preges av sterk identifisering med statsvitenskapen, men også av et sterkt fokus på policy-relevans. Norsk IR fremstår som betydelig nærmere knyttet til løpende politikk enn IR i de fleste andre land. Videre er norsk IR i faglige termer ikke spesielt likt de danske og svenske variantene, snarere ligner det en amerikansk faglig koloni, i noen grad mer konservativt enn det faglige sentrum selv.

Nøkkelord: Internasjonale relasjoner, historiografi, kunnskapssosiologi, Norge. Skandinavia

Still an American Sociology? International Relations at Norwegian Universities

In studies of the geographical varieties of International Relations (IR), it has often been said that Scandinavian IR is distinctly different from US mainstream IR, as well as the British and continental forms. Within the Scandinavian countries, however, Norwegian IR has been tagged as the most «Americanised». In this article, these notions of Norwegian IR are explored in light of recent survey data of the discipline painting a picture of a somewhat different kind of subject with an unusually strong attachment to Political Science. Overall, Norwegian IR stands out as more policy-oriented than that of most other surveyed countries, and with much higher policy impact. Furthermore, it looks less a Scandinavian configuration and more an American disciplinary colony, in some respects more conservative than the centre itself.

Vitenskapelig publikasjon
(side 29-51)
av Rune Dahl Fitjar
SammendragEngelsk sammendrag

Ved parlamentsvalget i 1955 vant Scottish Unionist Party rent flertall i Skottland med 50,1 prosent av stemmene, og Skottlands forhold til unionen var knapt på dagsorden. Et halvt århundre senere har Skottland betydelig selvstyre gjennom sitt eget parlament og skal avholde en folkeavstemning om uavhengighet i 2014. Hva har skjedd i Skottland i løpet av disse årene? Hvorfor ønsker stadig flere skotter selvstyre og sågar uavhengighet? Artikkelen belyser viktige utviklingstrekk i Skottland som kan bidra til å forstå denne utviklingen. Jeg tar for meg viktige endringer i skotsk politikk og økonomi gjennom siste halvdel av det 20. århundre og drøfter hvordan disse kan bidra til en forståelse av den territorielle mobiliseringen i Skottland i samme periode. Dette gjelder faktorer som europeisk integrasjon, endringer i det skotske partisystemet, økonomisk vekst og oljevirksomhet. I tillegg drøftes fremveksten av Scottish National Party og dets rolle i å fortolke disse endringene. Artikkelen benytter både kvantitative og kvalitative data til å belyse Skottlands politiske og økonomiske utvikling og ser dette i sammenheng med territoriell mobilisering i Skottland, uttrykt ved oppslutningen om uavhengighet og selvstyre.

Nøkkelord: Selvstyre, nasjonalisme, uavhengighet, territoriell mobilisering

Scotland – from unionism to independence referendum

The Scottish Unionist Party won a majority of the Scottish votes at the 1955 Westminster elections, and Scotland’s relationship to the union was barely on the agenda. Half a century later, Scotland has considerable autonomy resting in its own Parliament and is staging a referendum on independence in 2014. What has happened in Scotland during this half century? Why do an increasing number of Scots want autonomy and even independence? The article discusses political and economic processes in Scotland that can contribute to understanding this development. It highlights important changes in Scottish politics and economy during the second half of the 20th century and discusses how these relate to territorial mobilisation in Scotland during the same timeframe. The discussion covers processes of European integration, party system divergence, economic growth and petroleum production. Furthermore, the article discusses the emergence and growth of the Scottish National Party and its role in interpreting these changes. The analysis uses both quantitative and qualitative data to illustrate the political and economic development of Scotland and examines how these changes may have affected territorial mobilisation in Scotland in the form of increased support for independence and autonomy.

Kommentar
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon