Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 279-308)
av Helge Renå
Felles for tre av de største korrupsjonssakene fra kommunesektoren de seneste årene er at ingen av dem ble oppdaget av kommunenes egne kontrollregimer, enda det i alle tre sakene dreide ...
SammendragEngelsk sammendrag

Felles for tre av de største korrupsjonssakene fra kommunesektoren de seneste årene er at ingen av dem ble oppdaget av kommunenes egne kontrollregimer, enda det i alle tre sakene dreide seg om korrupsjon i mangemillionersklassen. Artikkelen gir en analyse av hva som sviktet i de kommunale kontrollregimene og hvorfor, ved å undersøke hvordan strukturelle og institusjonelle betingelser muliggjorde den korrupte atferden. Analysen viser at mange av de samme faktorene går igjen i casene; vide fullmakter med hensyn til egne budsjettposter kombinert med lite detaljert budsjettstyring og ingen som stiller spørsmål ved budsjettoverskridelser eller ber om underlagsdokumentasjon av gjennomførte arbeider, en utbredt aksept for lite gjennomsiktige beslutningsprosesser og liten kontroll av kollegaers og underordnedes arbeid. Tillit synes å være en viktig forklaringsfaktor. Analysen gir støtte til tidligere forskning om at de nye organisasjonsformene, kommunale foretak og aksjeselskap, har ført til uklare ansvarsforhold mellom de ulike styrings- og kontrollnivåene. Det er også interessante paralleller mellom analysen og funn fra svensk korrupsjonsforskning, som kan være tema for framtidig forskning.

Nøkkelord: kommunal organisering, kontroll, korrupsjon, kontrollregime.

When control fails – a study of three cases of corruption in the Norwegian municipal sector

A common feature of three of the largest corruption scandals in the Norwegian municipal sector is that not one of them was discovered by the municipalities’ own control regimes. This paper is an analysis of what went wrong in the municipal control regimes and why, and of how structural and institutional conditions were such that corrupt behaviour was possible. Many similarities are found across all three cases. Wide-reaching authorities regarding own budget posts combined with little detailed overall budget management; no critical questioning of budget deficits and no documentation of work done; a general acceptance of low transparency in decision processes; and little control of colleagues’ and employees’ work. Trust seems to be a salient explanatory factor. The analysis supports earlier research suggesting that new organisational forms within the municipal sector have led to unclear accountability structures at the different managerial levels. There are also interesting parallels between the analysis and findings from present Swedish corruption research that can be the subject of future research.

Vitenskapelig publikasjon
(side 309-326)
av Asbjørn Røiseland
Artikkelen tar utgangspunkt i en påstått spenning mellom partnerskap og representativt demokrati, og diskuterer på teoretisk grunnlag på hvilken måte offentlige myndigheter kan styre offentlig-private partnerskap. I fremstillingen argumenteres ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i en påstått spenning mellom partnerskap og representativt demokrati, og diskuterer på teoretisk grunnlag på hvilken måte offentlige myndigheter kan styre offentlig-private partnerskap. I fremstillingen argumenteres det for at denne typen styring er kontekstuell, og må ses i sammenheng med den grunnleggende styringsformen som ligger til grunn for partnerskapet. I denne forbindelse utledes tre typer partnerskap, henholdsvis byttebaserte, koopterende og institusjonelle, og disse typene er i sin tur utgangspunkt for å identifisere tre ulike styringsroller som offentlige myndigheter kan innta i forhold til partnerskap. Disse rollene betegnes som forhandler, frister og fasilitator. Artikkelen avsluttes ved å reise noen hypoteser om årsaker til at partnerskap ikke lykkes.

Nøkkelord: partnerskap, offentlig-private partnerskap, governance, styring, demokrati

Negotiate, persuade or facilitate? A theoretical frame of understanding for governance of public–private partnerships

The article departs from a claimed tension between partnerships and representative democracy, and by theoretical reasoning discusses in what way public authorities can govern public–private partnerships. One main argument is that the governance of partnerships has to be understood in relation to the underlying mode of governance, and within this context the article distinguishes between exchange-based, co-opting and institutional partnerships. The article develops three types of steering role – conceptualized as negotiator, persuade and facilitator. In a brief concluding part, the article points to certain assumptions about why partnership arrangements can fail.

Kommentar
(side 327-346)
av John Erik Fossum
Konsulenter
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon