Helge Ø. Pharo & Patrick Salmon (red.)

(2012): Britain and Norway: special relationships

Oslo: Akademika forlag ISBN: 978-82-321-0177-1 Sider: 369

Etter lengre tid i bakgrunnen fremstår forholdet mellom Norge og Storbritannia nå som mer relevant enn på lenge. I fjor sommer besøkte David Cameron Norge, som den første britiske statsministeren på 26 år. Nye samarbeidsavtaler om energi og forsvar er nylig undertegnet, og i den pågående EU-debatten i Storbritannia har interessen for «utenforlandet Norge» vært påfallende. Her hjemme er det stødig interesse for Storbritannia og britiske forhold. Norske studenter drar til Storbritannia som aldri før, og i en tid der mediebudsjettene kuttes har både NRK og Aftenposten opprettholdt sine korrespondentposter i London. Da førstnevnte stilling nylig ble utlyst, var søkerlisten lengre enn den var til Washington, Brussel, Berlin og Afrika. Norsk-britisk utveksling og samhandling er altså et høyst aktuelt tema, og omfatter i dag de fleste områder av politikk og samfunn.

I lys av dette er det ikke overraskende at interessen for Norge-Storbritannia-relasjonen øker også i akademia. En av flere ferske bøker om temaet er antologien Britain and Norway: special relationships, redigert av historieprofessorene Helge Pharo og Patrick Salmon og utgitt på nyfusjonerte Akademika forlag (tidligere Unipub/Tapir akademisk forlag). Boken har sitt utspring i Forum for samtidshistorie ved Universitetet i Oslo og, mer spesifikt, i en konferanse om temaet på Nobelinstituttet i 2010.

Boken er engelskspråklig og både i redaktørteamet og blant bidragsyterne er begge sider av den norsk-britiske relasjonen representert. Det er et stort pluss i denne sammenhengen, siden det gir forankring også på britisk side (hvor relasjonen er mindre studert) og gjør tematikken tilgjengelig for et bredere publikum. Bidragsytergruppen er også forbilledlig sammensatt hva gjelder institusjonstilknytning, fagtilhørighet, kjønn og akademisk fartstid.

Undertittelen «special relationships» vekker interesse. For hva består egentlig disse spesielle norsk-britiske forholdene i (merk bruken av flertall), og hvor spesielle er de sammenlignet med andre internasjonale forbindelser? Svart-hvitt-fotografiet på bokens forside, av kong Haakon VII og Sir Cecil Dormer (daværende diplomatisk minister til Norge) i dyp samtale, fungerer godt som illustrasjon på det historiske utgangspunktet for det norsk-britiske forholdet. Det hentyder til den lavmælte fortroligheten som eksisterte mellom britiske og norske ledere under og like etter andre verdenskrig.

Redaktørene Pharo og Salmon gjør en god jobb i introduksjonskapitlet med å kople og vurdere de ulike kapittelbidragene opp mot tittelen. Innholdet i de ulike kapitlene presenteres på en utfyllende måte, med problematiserende kommentarer. Redaktørene skal også ha ros for at de ikke viker unna de vanskelige spørsmålene: hvilke kriterier som avgjør hvorvidt et forhold kvalifiserer som «spesielt», hvor absolutte disse kriteriene er i hvert enkelte tilfelle og hvorvidt det norsk-britiske forholdet egentlig passer inn i en slik definisjon.

Enkeltkapitlene er gjennomgående solid empirisk forankret, og mange av dem pløyer ny mark. Vi får detaljrike innblikk i et stort spekter av tema, herunder det norsk-britiske samarbeidet under andre verdenskrig, litterær utveksling før og nå, betydningen av store historiske personligheter for relasjonen som sådan, partipolitiske forbindelser, norsk-britisk dynamikk ved opprettelsen av internasjonale institusjoner, og bilateralt samarbeid på områder som shipping, handel og forsvar.

Flere av kapitlene spiller fint opp til hverandre. Tony Insalls kapittel om det nære samarbeidet mellom de sosialdemokratiske partistøttene Haakon Lie og Denis Healey i etterkrigsårene står for eksempel godt til Halvard Notakers betraktninger rundt båndene mellom de to landenes konservative partier under Macmillan og Thatcher. Tore Rem og Marie Wells kapitler om Henrik Ibsens mottakelse i Storbritannia i to påfølgende tidsepoker utfylles fint av Janet Gartons mer overgripende gjennomgang av øvrig norsk litterær eksport til Storbritannia. Flere kapitler behandler det internasjonale aspektet. Roald Berg risser opp det historiske bakteppet, og viser hvordan Norges tilnærming til Storbritannia ved inngangen til 1900-tallet var preget av en viss ambivalens. Marta Stachurska-Kounta beskriver dynamikken mellom Norge og Storbritannia i tiden rundt opprettelsen av Folkeforbundet, mens Anne Deighton gir innblikk i norsk-britisk samarbeid i fremvoksende europeiske institusjoner ved inngangen til 1950-tallet. Clive Archer skriver innsiktsfullt om et høyaktuelt område for norsk-britisk interaksjon: Nordområdene. Tre kapitler diskuterer dessuten aspekter ved norsk-britiske handelsforbindelser.

Boken hevder ikke å gi en uttømmende oversikt over forholdet mellom Norge og Storbritannia. Om man likevel skulle peke på noen «hull», så vil det være på områder som energipolitikk, fisk og – gitt dets fornyede aktualitet – en mer dyptgående diskusjon av Norge og Storbritannia i Europa og EU. Carl Emil Vogts lesverdige kapittel om Fridtjof Nansens mottakelse i London kunne også gjerne fått følge av en bredere diskusjon av diplomatiske forbindelser mellom Norge og Storbritannia mer generelt.

Det solide empiriske grunnlaget vil gjøre boken særlig attraktiv for studenter og forskere, men også andre med interesse for det norsk-britiske vil finne mye å glede seg over. Vekslingen mellom det generelle og det spesifikke, det historiske og det nåtidige, og mellom ulike områder av politikk og samfunn gjør at både boken og det norsk-britiske forholdet fremstår variert og levende. Samtidig er denne styrken også bokens svakhet – bredden og detaljnivået skaper en utfordring for helheten. Jeg skulle gjerne sett at flere av forfatterne gjorde seg noen betraktninger rundt det norsk-britiske forholdet som sådan. Her spenner bokens tittel og introduksjonskapittel opp et bredt lerret som mange av enkeltkapitlene ikke følger opp. Det overordnede spørsmålet om det spesielle forholdet behandles ikke systematisk eller over samme lest i de ulike kapitlene.

Boken rundes av med Olav Ristes betraktninger rundt det norsk-britiske forholdet, hvor han drar linjer tilbake til forholdets storhetstid i mellom- og etterkrigsårene. Ristes naturlige autoritet og betydning for fagfeltet gjør, sammen med den ledige og personlige formen, at bidraget egner seg godt som avslutning. Det sagt, så er jeg litt i tvil om hvor formålstjenlig det er at Ristes noe pessimistiske vurdering av dagens norsk-britiske forhold blir stående som bokens siste ord. Nestoren Riste, som i sin tid ga opphav til ideen om et norsk-britisk «special relationship», mener nedleggelsen av englandsbåten mellom Bergen og Newcastle i 2008 har tung symbolsk verdi – den markerer at det nære og «spesielle» norsk-britiske forholdet er et avsluttet kapittel. Kanskje har han rett i det, selv om man kan innvende (slik redaktørene også gjør) at båten er erstattet med et overveldende antall daglige flyavganger mellom norske og britiske byer og, mer overordnet, at det norsk-britiske forholdet har vist seg slitesterkt på sentrale områder som sikkerhets-, forsvars- og energipolitikk. Viktigere i denne sammenhengen er det likevel å fremheve den unike innsikten denne boken gir i det historiske norsk-britiske forholdet. Den innsikten må ikke få komme i bakgrunnen av den videre diskusjonen om dagens og fremtidens norsk-britiske forhold.