Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Minneord
(side 203-204)
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 206-227)
av Christer Gulbrandsen
Selv om Europautredningen i 2012 innebar et kvantesprang i vår kunnskap om Norges forhold til EU, så finnes det fortsatt områder vi vet for lite om. Et av disse er hvordan ...
SammendragEngelsk sammendrag

Selv om Europautredningen i 2012 innebar et kvantesprang i vår kunnskap om Norges forhold til EU, så finnes det fortsatt områder vi vet for lite om. Et av disse er hvordan Norges koordinering med EU i ulike internasjonale organisasjoner foregår. I denne artikkelen presenteres empirisk materiale om Norges koordinering med EU i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og forfatteren anvender dette og relevant litteratur om EUs interne koordinering i internasjonale organisasjoner til å foreslå 11 spørsmål det kan være nyttig å stille når man skal kartlegge Norges koordinering med EU.

Nøkkelord: Eus utenrikspolitikk, EØS-avtalen, norsk utenrikspolitikk, EUs utenrikspolitikk, forholdet Norge–EU

In or Out? Norway–EU Coordination within the IMO

Even though the Norwegian government report on the 2012 EEA Agreement («Europautredningen») was a great leap forward in terms of our knowledge of Norway’s relationship with the EU, there are still subject areas we know too little about. One is how Norwegian coordination with the EU in international organizations is conducted. This article presents empirical material on Norwegian coordination with the EU in the International Maritime Organization. Using these, as well as relevant literature on EU coordination in international organizations in general, the author raises 11 potentially useful questions concerning the empirical landscape of Norway–EU coordination in international organizations.

Vitenskapelig publikasjon
(side 228-257)
av Ole Martin Lægreid
Denne studien undersøker hvorvidt det finnes en kurvlineær sammenheng mellom økonomisk utvikling og utslipp av drivhusgasser, hvor fattige og rike land har lave utslipp mens normale land har høye utslipp ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien undersøker hvorvidt det finnes en kurvlineær sammenheng mellom økonomisk utvikling og utslipp av drivhusgasser, hvor fattige og rike land har lave utslipp mens normale land har høye utslipp. Dette er et omstridt argument som antyder at vedvarende økonomisk vekst er det beste middelet for å oppnå betydelige utslippsreduksjoner. Ved å analysere data for utslipp av drivhusgasser samtidig som økonomiske forklaringer testes i forhold til et bredt inntak av politiske forklaringer, bidrar denne studien med ny kunnskap om hva som forårsaker variasjoner i drivhusgassutslipp.

 Hovedresultatet er at det finnes et kurvlineært forhold mellom økonomisk utviklingsnivå og utslipp av drivhusgasser, men vendepunktet – hvor høyere økonomisk utviklingsnivå går fra å medføre høyere til lavere utslipp – er langt høyere enn tidligere antatt. Blant studiens utvalg av land har bare de skandinaviske landene og Sveits opplevd et tilstrekkelig høyt nivå av økonomisk utvikling, til at økt rikdom kan medføre lavere utslipp.

 Blant de politiske påvirkningene på utslipp av drivhusgasser har land med konsensuelle politiske systemer lavere utslipp enn land hvor maktfordelingen er mer sentrert, mens et sterkt grønt sivilsamfunn fører til lavere utslipp i land hvor det demokratiske systemet fungerer godt. Høye målsetninger om utslippsreduksjon i Kyoto-protokollen fører også til lavere utslipp.

Nøkkelord: Klimatisk Kuznetz kurve, drivhusgassutslipp, klimapolitikk, Kyoto-protokollen

The Politics and Economics of Greenhouse Gas Emissions

This study deals with the question of whether or not there is a curvilinear relationship between increasing levels of economic development and greenhouse gas (GHG) emissions, where both poor and rich countries have low emissions while the emissions of countries in between are high. The article contributes with new knowledge about the causes of country level variations in GHG emissions. A compounded measure of emissions is analysed and the effect of economic development tested while controlling for a wide range of possible political explanations.

 The main result of the study is that there is a curvilinear relationship between increasing economic development and GHG emission, but the turning point is far higher than previously assumed. Among the political effects on emissions, the study finds indications that countries with consensual political systems produce lower emissions than countries where power-sharing is more centred, while strong green civil societies lead to lower levels of emissions in countries where the democratic system is functioning well. High ambitions of emission reductions in the Kyoto protocol also seem to produce lower emission levels.

Kommentar
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon