Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Minneord
(side 3-9)
av Gunn Elisabeth Birkelund Og og Bjørn Erik Rasch
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 10-29)
av Jostein Askim
Artikkelen er utarbeidet med utgangspunkt i datamateriale innhentet til et utredningsoppdrag finansiert av Kunnskapsdepartementet. Takk til medforfatterne av rapporten Askim et al. (2010) for samarbeidet. Forfatteren takker videre for kommentarer fra ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen Artikkelen er utarbeidet med utgangspunkt i datamateriale innhentet til et utredningsoppdrag finansiert av Kunnskapsdepartementet. Takk til medforfatterne av rapporten Askim et al. (2010) for samarbeidet. Forfatteren takker videre for kommentarer fra deltakerne på den Nordiske kommuneforskerkonferansen i Gøteborg, 24.-26.11.2011 og fra to anonyme fagkonsulenter i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Takk også til Eivind Fremstad for avsluttende språklig bearbeiding. beskriver og vurderer kommunenes tilsyn med barnehagene. Kommunesektoren har økt innsatsen på tilsyn i takt med utbyggingen av barnehagene. Dagens forvaltningsmodell, der tilsyns- og eierroller er integrert hos kommunen, legger til rette for en god balanse mellom rettssikkerhet på den ene siden og effektivitet og demokrati på den andre. For noen interessenter reiser imidlertid dobbeltrollen uløselige utfordringer knyttet til rettssikkerhet, derunder likebehandling av kommunale og private barnehager. Det er imidlertid grunn til å tro at formåls- og kostnadseffektiviteten vil lide om tilsynsansvaret for barnehagene flyttes til staten, for eksempel til fylkesmannen. Artikkelen argumenterer for at rommet for selvregulering er større enn hva som utnyttes i dag, for eksempel innenfor skole og omsorg. Man kan tenke seg at kommunene kan få delegert mer tilsynsansvar, men det krever at staten, i praksis fylkesmannen, har evne og metoder for god «meta-kontroll». Kommuner som ikke tar sitt ansvar, må møtes med sanksjoner, i siste instans at oppgaven fratas dem og flyttes til en annen kommune eller til fylkesmannen.

Nøkkelord: effektivitet, demokrati, rettssikkerhet, tilsyn

Self-regulation. Can it work? Experience from the kindergarden in Norway

The article describes and evaluates municipal supervision of kindergartens, which has increased in line with the expansion of kindergartens. The current governance model, by which supervision and ownership roles are integrated within the municipality, provides a good balance between the rule of law, on the one hand, and efficiency and democracy, on the other. For some stakeholders, the dual role raises intractable challenges to the rule of law, including equal treatment of public and private kindergartens. However, there is reason to believe that goal and cost effectiveness will suffer if responsibility for the supervision of kindergartens is moved to state level, e.g. the county governor. The article argues that the scope for self-regulation is greater today, particularly in the education and health care sectors. Municipalities being delegated more supervisory responsibility would require that the state, in practice the county governor, had the power to act and the methods for good «meta-control». Municipalities that did not meet their responsibilities might be faced with sanctions, ultimately the task being taken away from them and moved to another municipality or to the county governor.

Vitenskapelig publikasjon
(side 30-50)
av Johannes Bergh og Guro Ødegård
Ved lokalvalgene i 2011 deltok 64,5 prosent av norske velgere; en økning på knappe 3 prosentpoeng fra 2007-valget. Mange konkluderte da med at terrorangrepene 22. juli ikke hadde påvirket deltakelsen i nevneverdig grad. Ved ...
SammendragEngelsk sammendrag

Youth turnout in the 2011 Norwegian local elections

In the Norwegian Local Elections of 2011, 64.5 percent of eligible voters turned out to vote; an increase of less than 3 percentage points since the previous election in 2007. This was seen as a disappointing outcome for those who expected turnout to increase dramatically in the wake of the July 22 terrorist attacks. This article takes a closer look at a group of voters whom there is reason to believe was especially affected by the terrorist attacks: the young. We find that the election mobilized young voters. We argue that the terrorist attacks as well as a trial in some municipalities with a reduced voting age to 16 led to the positive trend in youth turnout. We further find that turnout varies between age cohorts. The age group that for the most part are high school students (16 through 18) have relatively high turnout, and there is a sharp drop in turnout among those in their early twenties. Turnout then rises with age in the subsequent age cohorts.

Nøkkelord: Election turnout, terror, voting age, youth

Ved lokalvalgene i 2011 deltok 64,5 prosent av norske velgere; en økning på knappe 3 prosentpoeng fra 2007-valget. Mange konkluderte da med at terrorangrepene 22. juli ikke hadde påvirket deltakelsen i nevneverdig grad. Ved hjelp av data fra manntallet ser vi nærmere på en gruppe det er grunn til å tro særlig ble påvirket av terrorangrepene: de unge. Vi finner at valget ble et ungdomsvalg hvor de unge velgerne mobiliserte. Det skyldes trolig en kombinasjon av to forhold: et økt engasjement i etterkant av 22. juli, samt forsøket med stemmerett for 16-åringer. Vi finner videre at deltakelsen til de unge avhenger av livsfase. Aldersgruppene 16 til 18 år som i hovedsak er elever på videregående skole og er bosatte i sitt barndomshjem, deltar i stor grad. Stemmeberettigede tidlig i tyveårene er minst tilbøyelige til å stemme. Deltakelsen i eldre årskull går opp med økende alder.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon