Artikkelen Artikkelen er utarbeidet med utgangspunkt i datamateriale innhentet til et utredningsoppdrag finansiert av Kunnskapsdepartementet. Takk til medforfatterne av rapporten Askim et al. (2010) for samarbeidet. Forfatteren takker videre for kommentarer fra deltakerne på den Nordiske kommuneforskerkonferansen i Gøteborg, 24.-26.11.2011 og fra to anonyme fagkonsulenter i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. Takk også til Eivind Fremstad for avsluttende språklig bearbeiding. beskriver og vurderer kommunenes tilsyn med barnehagene. Kommunesektoren har økt innsatsen på tilsyn i takt med utbyggingen av barnehagene. Dagens forvaltningsmodell, der tilsyns- og eierroller er integrert hos kommunen, legger til rette for en god balanse mellom rettssikkerhet på den ene siden og effektivitet og demokrati på den andre. For noen interessenter reiser imidlertid dobbeltrollen uløselige utfordringer knyttet til rettssikkerhet, derunder likebehandling av kommunale og private barnehager. Det er imidlertid grunn til å tro at formåls- og kostnadseffektiviteten vil lide om tilsynsansvaret for barnehagene flyttes til staten, for eksempel til fylkesmannen. Artikkelen argumenterer for at rommet for selvregulering er større enn hva som utnyttes i dag, for eksempel innenfor skole og omsorg. Man kan tenke seg at kommunene kan få delegert mer tilsynsansvar, men det krever at staten, i praksis fylkesmannen, har evne og metoder for god «meta-kontroll». Kommuner som ikke tar sitt ansvar, må møtes med sanksjoner, i siste instans at oppgaven fratas dem og flyttes til en annen kommune eller til fylkesmannen.

Nøkkelord: effektivitet, demokrati, rettssikkerhet, tilsyn