Norsk statsvitenskapelig forening (NSF) arrangerte for første gang på mange år en konferanse for medlemmer og andre interesserte. Konferansen fant sted 18.–20. april på Thon Hotel Bergen Airport. Konferansen var organisert slik at det var tre plenumssesjoner og tre sett av parallellsesjoner. Hvert sett av parallellsesjonene tok sikte på å dekke ulike deler av statsvitenskapen.

De tre bidragene som er tatt inn i dette nummeret av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, er foredragene som ble holdt i plenumssesjonene. Det første bidraget av Johan P. Olsen om «Hvor går statsvitenskapen?» utgjorde innledningen på konferansen. Arild Underdals bidrag var hovedinnledningen til en plenumssesjon om «Hvor relevant er statsvitenskapen og hva er fagets forhold til andre fag innenfor samfunnsvitenskapene?» Underdals foredrag ble etterfulgt av kommentarer fra Anne Lise Fimreite og Victor Normann. Knut Heidars bidrag er hentet fra den avsluttende sesjonen som tok opp temaet «Hva betyr partiene for valg og regjeringsdeltakelse i dag – og hva er konsekvensene for norsk demokrati?» Dette foredraget ble etterfulgt av en paneldebatt der Kristin Clemet og Hans Olav Lahlum deltok i tillegg til Heidar.

Jeg tror det er minst 10 år siden den siste konferansen av dette slaget ble arrangert. Det nye styret som overtok for to år siden, har sett det som en hovedoppgave å gjenopplive disse konferansene, kanskje i en noe ny og endret utgave? Konferansen i år var altså den første som det nye styret arrangerte, og vi gjorde sikkert ikke alle ting riktig i forberedelsene til konferansen. Vi har imidlertid gjort mange erfaringer som vi tror vil komme til nytte ved senere konferansearrangementer. Vi tar sikte på å arrangere en konferanse hvert år i de kommende årene, antakelig om våren som i år.

De konferansene som tidligere ble arrangert av NSF, het etterutdanningskonferansene og fant sted nokså regelmessig, vanligvis hvert år. NSF har som sitt medlemsunivers alle som har avlagt mastergradseksamen (tidligere hovedfagseksamen) i statsvitenskap. De fleste medlemmene er derfor praktikere som jobber i ulike deler av offentlig administrasjon, private organisasjoner mm. Etterutdanningskonferansene hadde som sitt primære siktemål å gi faglig påfyll til denne gruppen, men de skulle også være et sosialt og faglig møtested for uteksaminerte statsvitere inkludert de som arbeider ved universiteter og høyskoler. Det er denne tradisjonen vi nå forsøker å gjenopplive etter at denne viktige siden ved foreningens virksomhet har ligget nede i mange år.

Når en går gjennom arkivene til NSF, blir en slått av den omfattende aktiviteten som foreningen har hatt over en lengre tid. Etterutdanningskonferansene har spilt en viktig rolle i denne aktiviteten, og mange av oss husker tilbake til disse konferansene som viktige begivenheter. Oppslutningen om konferansene var betydelig: Fra arkivene har jeg funnet deltakerlistene for konferansene i 1988 og fra den store jubileumskonferansen i 1997 i forbindelse med at statsvitenskapen markerte sitt 50-årsjubileum i Norge. På disse konferansene var det påmeldt henholdsvis ca. 120 og 230 deltakere.

Vi håper å kunne rekruttere mange deltakere til statsviterkonferansene i årene som kommer. Det er kanskje to-tre forhold som her kan gjøre dette arbeidet vanskelig: For den vitenskapelige gruppen har det blitt etablert en årlig fagkonferanse innenfor statsvitenskap som denne gruppen betrakter som den sentrale nasjonale konferansen for statsvitere innenfor universitets- og høyskolesystemet. Disse konferansene arrangeres ikke av NSF. Dessuten er det kommet til en rekke andre konferanser for gruppen av praktikere i faget, og det har kommet til en ny, eller kanskje flere, generasjoner av statsvitere som ikke vet noe om de gamle etterutdanningskonferansene, eller for den saks skyld om NSF.

Det er uteksaminert mange statsvitere i de senere år. Foreningen har utarbeidet en oversikt over alle uteksaminerte fra de aller første og fram til i dag. Det er uteksaminert mer enn 3500 statsvitere siden de første ble uteksaminert. Vi skulle gjerne hatt de fleste av disse som medlemmer i foreningen og i hvert fall nådd ut til dem med informasjon om foreningen. Vi har altså navnene, men vi mangler ressurser til å kunne kontakte dem og tilby dem medlemskap. Vi driver imidlertid en aktiv rekrutteringspolitikk for å verve nye medlemmer. Hvert semester samler vi inn lister over de uteksaminerte kandidatene fra alle universiteter som har masterprogrammer innenfor statsvitenskap, og vi sender ut (via e-post) et tilbud om et års gratis medlemskap i foreningen (inkludert én årgang av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift). Det uteksamineres om lag 200 statsvitere hvert år ved de relevante instituttene i Norge. Alle disse får altså et slikt tilbud, og vi håper selvfølgelig at de vil forbli (betalende) medlemmer etter det første året. En årlig begivenhet som Statsviterkonferansen kan være et viktig bidrag til dette.