Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Hvor relevant er statsvitenskapsfaget? – Hva er dets forhold til andre samfunnsfag?

(f. 1946), dr. philos. (UiO, 1982). Professor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, og CICERO Senter for klimaforskning. E-post: arild.underdal@stv.uio.no

  • Side: 152-172
  • Publisert på Idunn: 2012-10-18
  • Publisert: 2012-10-18

Forfatteren skjelner mellom «relevans» forstått som bidrag til allmenndannelse og som kompetanse for bestemte yrker, og konsentrerer seg om fagets bruksverdi i yrkeslivet. Nylig uteksaminerte kandidater i statsvitenskap vurderer selv sine «akademiske» kvalifikasjoner som (meget) gode, men har mindre tillit til operative ferdigheter som kommunikasjon, lagarbeid og problemløsning. I en bredt anlagt arbeidsgiverundersøkelse er statsvitenskap fullt på høyde med samfunnsøkonomi i offentlig sektor, men klart bak i privat virksomhet. I forskningsmiljøene selv finnes det flere fagkritiske røster, og to slike bidrag tjener som utgangspunkt for en diskusjon av hvordan statsvitenskap kan videreutvikle sin «design arm». Gjennom eksempler belyses muligheter og begrensninger for bruk av forskningsbasert kunnskap for to ulike formål: Prediksjon av sannsynlig utvikling og kartlegging av politiske mulighetsrom. Ingen av disse øvelsene ville la seg gjennomføre uten bruk av observasjoner og funn fra andre fag som inputverdier i egne modeller. Mer generelt står statsvitenskap i et kontinuerlig utvekslingsforhold til flere andre fag, og impulser utenfra er med på å forme faget.

Nøkkelord: statsvitenskap, relevans, allmenndannelse, bruksverdi, yrkesutøvelse

How relevant is political science? How does it relate to other diciplines?

The author offers two different interpretations of «relevance», one focusing on the attentive public, the other on professional activities. Concentrating most of his analysis on the latter, he reviews findings from surveys indicating that political science candidates assess their own «academic» skills as (very) good but have less confidence in operational skills for effective communication, teamwork and problem-solving. Employers in the public sector rate political scientists and economists as equally well qualified but their private sector colleagues have more faith in economists. Some internal critics urge political science to strengthen its «design arm». The author reviews two contributions to this line of critique to explore possibilities as well as limitations in two more specific undertakings: predicting likely conflict trajectories and determining the political feasibility of alternative options. Neither of these projects would have been possible without the use of observations and findings from other disciplines as input values for the analysis. More generally, political science operates in a continuous exchange with several other disciplines, and is itself to some extent itself shaped through this exchange.

Keywords: political science, relevance, attentive public, instrumental value, professional work
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon