Hva betyr partiene for valg og regjeringsdannelse i dag – og hva er konsekvensene for det norske demokratiet?
- Side: 173-195
- Publisert på Idunn: 2012-10-18
- Publisert: 2012-10-18
Artikkelen er en lett revidert utgave av en innledning jeg holdt på Norsk Statsvitenskapelige Forenings konferanse i Bergen den 20. april 2012. I innlegget ser jeg først på den internasjonale forskningslitteraturen om partiene – både diskusjonen om hva som har skjedd, og hvilken diagnose som formuleres på bakgrunn av partiendringene. Deretter går jeg nærmere inn på diskusjonen om hva partiene betyr for valg og regjeringsdannelser, før jeg sier noe om hvordan dette virker inn på demokratiet. Selv om jeg konsentrerer meg om endringer i norske partier, kaster jeg også et blikk på hva den komparative litteraturen sier om tilsvarende forhold. Mitt hovedargument er at Norge har fått et styrket valgdemokrati og et svekket partidemokrati siden 1970-tallet. Summen av dette innebærer at vi har fått mindre bredde i diskusjoner og beslutningsprosesser omkring regjeringsdannelser og offentlige vedtak. Jeg mener også at utviklingen går i retning av en mer elitistisk politikk, men at elitene samtidig utsettes for et skarpere offentlig lys og en mer omfattende kontroll – både formelt og uformelt – enn tidligere.
Nøkkelord: demokrati, partier, valg, regjeringsdannelser
What do political parties mean for elections and government formation today and what are the consequences for Norwegian democracy?
This is a slightly revised version of a presentation I made at the Norwegian Political Science Associations meeting in Bergen on 20 April 2012. I examine the international comparative literature on political parties, focusing on party changes and their implications for democracy, and then the impact parties have on elections and government formation before raising the question of what this means for the democratic process. Although concentrating on Norwegian politics I also bring comparative elements into the discussion. My argument is that electoral democracy has strengthened and that the party channel has weakened in Norway since the 1970s giving a more elite-based decision-making process and public debate on central political issues including government formation. There is also stronger public exposure and control of political elites than ever before.