Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Innledning
(side 123-124)
av Oddbjørn Knutsen
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 125-151)
av Johan P. Olsen
Mange faktorer peker i retning av at statsvitenskapen fortsatt vil gå ulike steder gjennom mange og ikke nødvendigvis koordinerte prosesser. Faget vil i morgen neppe være vesensforskjellig fra i dag ...
SammendragEngelsk sammendrag
Mange faktorer peker i retning av at statsvitenskapen fortsatt vil gå ulike steder gjennom mange og ikke nødvendigvis koordinerte prosesser. Faget vil i morgen neppe være vesensforskjellig fra i dag. Endringer i studieobjektet inviterer likevel til forskning som kan skape bedre helhetsforståelse og ha faglig integrerende effekt. Politiske brytningstider reaktiviserer spørsmål om fagets identitet og teorigrunnlag, knyttet til det politisk mulige, en fornuftig og rettferdig politisk orden, og grunnleggende regler og betingelser for sivilisert samliv. Det er ikke sikkert at mulighetene blir tatt vare på. Men det er mulig å bygge broer, heller enn vanntette skott, mellom spesialiteter og «skoler». Statsvitenskapen kan videreutvikles med utgangspunkt i spennende kontroverser i faget. Tilnærmingsmåter som bygger på ulike oppfatninger om politiske aktører, institusjoner og endringsprosesser, og har ulikt syn på hvilken forklaringskraft ulike analysenivåer har, kan utfylle heller enn utelukke hverandre.

Nøkkelord: brytningstider, det politisk mulige, helhetsforståelse, sivilisert samliv, spennende kontroverser.

Where is political science heading?

Several factors suggest that political science will develop in different directions through processes that are not necessarily coordinated. Although the discipline is unlikely to be radically different tomorrow from what it is today, changes in political life invite research that will contribute to theoretical integration and a more coherent academic identity. Transformative periods reactivate issues regarding what are politically possible criteria for a reasonable and just political order, and foundational rules for civilized co-existence. It is not certain that the new opportunities will be exploited, but it is possible to build bridges, rather than watertight compartments, between sub-disciplines and ‘schools’. Political science can be developed further on the basis of interesting controversies in the discipline. Approaches based on competing interpretations of political actors, institutions and processes of change, and with different views regarding the explanatory power of levels of analysis, can be interpreted as supplementing rather than excluding each other.

Keywords: civilized co-existence, interesting controversies politically possible, theoretical integration, transformative periods.
Vitenskapelig publikasjon
(side 152-172)
av Arild Underdal
Forfatteren skjelner mellom «relevans» forstått som bidrag til allmenndannelse og som kompetanse for bestemte yrker, og konsentrerer seg om fagets bruksverdi i yrkeslivet. Nylig uteksaminerte kandidater i statsvitenskap vurderer selv ...
SammendragEngelsk sammendrag
Forfatteren skjelner mellom «relevans» forstått som bidrag til allmenndannelse og som kompetanse for bestemte yrker, og konsentrerer seg om fagets bruksverdi i yrkeslivet. Nylig uteksaminerte kandidater i statsvitenskap vurderer selv sine «akademiske» kvalifikasjoner som (meget) gode, men har mindre tillit til operative ferdigheter som kommunikasjon, lagarbeid og problemløsning. I en bredt anlagt arbeidsgiverundersøkelse er statsvitenskap fullt på høyde med samfunnsøkonomi i offentlig sektor, men klart bak i privat virksomhet. I forskningsmiljøene selv finnes det flere fagkritiske røster, og to slike bidrag tjener som utgangspunkt for en diskusjon av hvordan statsvitenskap kan videreutvikle sin «design arm». Gjennom eksempler belyses muligheter og begrensninger for bruk av forskningsbasert kunnskap for to ulike formål: Prediksjon av sannsynlig utvikling og kartlegging av politiske mulighetsrom. Ingen av disse øvelsene ville la seg gjennomføre uten bruk av observasjoner og funn fra andre fag som inputverdier i egne modeller. Mer generelt står statsvitenskap i et kontinuerlig utvekslingsforhold til flere andre fag, og impulser utenfra er med på å forme faget.

Nøkkelord: statsvitenskap, relevans, allmenndannelse, bruksverdi, yrkesutøvelse

How relevant is political science? How does it relate to other diciplines?

The author offers two different interpretations of «relevance», one focusing on the attentive public, the other on professional activities. Concentrating most of his analysis on the latter, he reviews findings from surveys indicating that political science candidates assess their own «academic» skills as (very) good but have less confidence in operational skills for effective communication, teamwork and problem-solving. Employers in the public sector rate political scientists and economists as equally well qualified but their private sector colleagues have more faith in economists. Some internal critics urge political science to strengthen its «design arm». The author reviews two contributions to this line of critique to explore possibilities as well as limitations in two more specific undertakings: predicting likely conflict trajectories and determining the political feasibility of alternative options. Neither of these projects would have been possible without the use of observations and findings from other disciplines as input values for the analysis. More generally, political science operates in a continuous exchange with several other disciplines, and is itself to some extent itself shaped through this exchange.

Keywords: political science, relevance, attentive public, instrumental value, professional work
Vitenskapelig publikasjon
(side 173-195)
av Knut Heidar
Artikkelen er en lett revidert utgave av en innledning jeg holdt på Norsk Statsvitenskapelige Forenings konferanse i Bergen den 20. april 2012. I innlegget ser jeg først på den internasjonale forskningslitteraturen om ...
SammendragEngelsk sammendrag
Artikkelen er en lett revidert utgave av en innledning jeg holdt på Norsk Statsvitenskapelige Forenings konferanse i Bergen den 20. april 2012. I innlegget ser jeg først på den internasjonale forskningslitteraturen om partiene – både diskusjonen om hva som har skjedd, og hvilken diagnose som formuleres på bakgrunn av partiendringene. Deretter går jeg nærmere inn på diskusjonen om hva partiene betyr for valg og regjeringsdannelser, før jeg sier noe om hvordan dette virker inn på demokratiet. Selv om jeg konsentrerer meg om endringer i norske partier, kaster jeg også et blikk på hva den komparative litteraturen sier om tilsvarende forhold. Mitt hovedargument er at Norge har fått et styrket valgdemokrati og et svekket partidemokrati siden 1970-tallet. Summen av dette innebærer at vi har fått mindre bredde i diskusjoner og beslutningsprosesser omkring regjeringsdannelser og offentlige vedtak. Jeg mener også at utviklingen går i retning av en mer elitistisk politikk, men at elitene samtidig utsettes for et skarpere offentlig lys og en mer omfattende kontroll – både formelt og uformelt – enn tidligere.

Nøkkelord: demokrati, partier, valg, regjeringsdannelser

What do political parties mean for elections and government formation today and what are the consequences for Norwegian democracy?

This is a slightly revised version of a presentation I made at the Norwegian Political Science Association’s meeting in Bergen on 20 April 2012. I examine the international comparative literature on political parties, focusing on party changes and their implications for democracy, and then the impact parties have on elections and government formation before raising the question of what this means for the democratic process. Although concentrating on Norwegian politics I also bring comparative elements into the discussion. My argument is that electoral democracy has strengthened and that the party channel has weakened in Norway since the 1970s giving a more elite-based decision-making process and public debate on central political issues including government formation. There is also stronger public exposure and control of political elites than ever before.

Keywords: democracy, parties, elections, government formation
Kommentar
Bokanmeldelse
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon