Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 227-251)
av Vebjørn Roald og Linda Sangolt
Følelser og (kognitiv) rasjonalitet oppfattes ofte som motstridende. I politisk teori fremheves rasjonalitet både som ideal og som forklaringsmodell for hvordan beslutninger foregår. Habermas’ ideal om deliberativt demokrati er et ...
SammendragEngelsk sammendrag
Følelser og (kognitiv) rasjonalitet oppfattes ofte som motstridende. I politisk teori fremheves rasjonalitet både som ideal og som forklaringsmodell for hvordan beslutninger foregår. Habermas’ ideal om deliberativt demokrati er et eksempel på en modell hvor rasjonalitet i beslutningsprosesser står i fokus. I denne artikkelen diskuteres følelsers rolle for en deliberativ forståelse av politikk. Hvordan kan en metodisk undersøke følelser i debatter?

 Det empiriske materialet består av tre debatter i Europaparlamentet i perioden 1992–2007, med klimapolitikk som tema. To metoder er tatt i bruk: Discourse Quality Index (DQI) og Tekstuell Følelsesindeks(TFI). DQI fokuserer på ulike variabler som alle er relatert til Habermas’ deliberative demokratiforståelse. Tekstuell Følelsesindeks søker å systematisk etterspore og kvantifisere hvilke følelser som fremkommer i disse debattene.

 Særlig to resultater kan fremheves. For det første viste undersøkelsen av klimadebattene basert på TFI at tre følelser, frykt, håp og skuffelse, utmerket seg i hyppighet: frykt for planetens fremtid, skuffelse over manglende handling og håp om at nye tiltak skal fungere. For det andre viste undersøkelsen at debattene gjennomgående opprettholdt deliberative standarder. Følelser hadde ingen merkbar negativ effekt på deliberative standarder i henhold til DQI som blant annet vektlegger gjensidig respekt som en forutsetning for deliberativ kvalitet. Funnene er tvetydige. De kan tolkes som at deliberative standarder ikke svekkes av retoriske følelsesgrep og triggere. Samtidig samvirker respektnormer, sterkt begrenset taletid og manglende oppfølging av innlegg i EP til en lunken deliberasjonskultur der argumenter proklameres snarere enn å prøves kritisk.

Keywords:deliberasjon, følelser, tekstuell følelsesindeks, diskurs, kvalitetsindeks, EU-parlamentet, -klimaendring.

Deliberation and Emotion: Three debates on climate change in the European Parliament

Three debates in the European Parliament (EP), concerning global climate change, are analyzed by way of two different methods: an exploratory measure, the Textual Emotional Index (TFI), and the Discourse Quality Index (DQI) which focuses on various variables related to Habermas’ ideal of deliberative democracy. TFI measures which emotions one can trace textually in a debate. The results indicate firstly that three preponderant emotions: disappointment, fear and hope, are linked to the climate change context: fear concerning the future of our planet, disappointment over failed policies and hope for better ones is repeatedly underlined. Secondly, the debates proved to be deliberative in the sense that they uphold the deliberative standards of DQI. While «emotional triggers» in the three debates do not seem to impact negatively on deliberative standards as specified by the DQI, the results indicate a culture of tepid deliberation due to the EP’s order of business and debating norms that counteract open and vigorous contesting of arguments.

Keywords:

emotions, deliberation, Textual Emotional Index, Discourse Quality Index, European Parliament, climate change.
Bokanmeldelse
Konsulenter
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon