Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Frigi tilgang
Fra løse kontakter til formaliserte kontrakter: Utvikling av byregionale styringsnettverk
Vitenskapelig publikasjon
(side 87-111)
av Ann Karin Tennås Holmen
Artikkelen retter oppmerksomheten mot byregionale styringsnettverk og hvordan disse utvikler seg til varige arenaer for politikkutforming. Det undersøkes hvordan styringsnettverk kan utvikle seg fra løse koplinger til mer stabile relasjoner ...
SammendragEngelsk sammendrag
Artikkelen retter oppmerksomheten mot byregionale styringsnettverk og hvordan disse utvikler seg til varige arenaer for politikkutforming. Det undersøkes hvordan styringsnettverk kan utvikle seg fra løse koplinger til mer stabile relasjoner mellom aktører og det drøftes hvilke drivere som kan forklare en slik utvikling. Det empiriske grunnlaget er kvalitative analyser av styrings-nettverk i Stavanger, Bergen og Tromsø involvert i næringsutvikling. Studien viser at styringsnettverk kan utvikle seg til varige arenaer med klare formål og roller. Betingelsene er at det skjer en utvikling i både strukturelle så vel som relasjonelle karakteristika. Modning over tid og legitimitet i styringsnettverket, men også aksept og forankring av styringsnettverket i tradisjonelle styringsinstitusjoner observeres å være sentrale drivere for å styrke graden av integrasjon og stabilisering. Det argumenteres videre for at styringsnettverkene gjennom stabilisering befester sin rolle i byregionen ved at de har en klar funksjon som koordinator og samlingspunkt i regional utviklingspolitikk. Denne rollen evalueres imidlertid kontinuerlig og er prisgitt av at styringsnettverkets medlemmer og eksisterende styringsinstitusjoner oppfatter organisering, formål og prestasjoner som akseptable.

«From contacts to contracts»: development of city-regional governance networks

This article focuses on development of the city-regional governance networks involved in development policy. It shows how governance networks can develop from loose links to integrated and stable networks, and analyses the required conditions for such development. The empirical foundation is qualitative analysis of governance networks in the three Norwegian city regions of Stavanger, Bergen and Tromsø. The results show that governance networks can develop into a stable arena with a clear purpose and function, with essential conditions being development of structural and relational characteristics. Maturation over time and legitimacy in the governance network, but also its acceptance and anchorage by existing governmental institutions, are shown to be fundamental to strengthening integration and stabilization. Furthermore, it is argued that governance networks consolidate their role in the city region by having a clear function as coordinator and as an arena for regional development policy. This role is continually under evaluation and is contingent on governance networks and existing governmental institutions perceiving the purpose, way of organizing and output as acceptable.

Keywords: Styringsnettverk, utviklingskontinuum, byregioner, regionale institusjoner, regional utviklingspolitikk,Governance network, network-continuum, city-region, regional institutions, regional development policy
Mer slagkraftige og effektive universiteter? – Innføringen av enhetlig ledelse i universitetssektoren
Vitenskapelig publikasjon
(side 112-136)
av Kristin Lofthus Hope og Lise Hellebø Rykkja
Diskusjonene rundt ledelse og styring i universitetssektoren polariseres gjerne rundt to motsatte posisjoner: tilhengerne av den Humboldtske universitetsmodellen mot tilhengerne av en mer instrumentell universitetsmodell. Disse posisjonene preger også debatten ...
SammendragEngelsk sammendrag
Diskusjonene rundt ledelse og styring i universitetssektoren polariseres gjerne rundt to motsatte posisjoner: tilhengerne av den Humboldtske universitetsmodellen mot tilhengerne av en mer instrumentell universitetsmodell. Disse posisjonene preger også debatten om enhetlig ledelse ved universitetene. I artikkelen ser vi nærmere på innføring av enhetlig ledelse på ulike nivåer ved UiB og NTNU de siste årene. Den sentrale problemstillingen omhandler de ansattes oppfatninger av enhetlig ledelse. Artikkelen bygger på to undersøkelser som ble utført i 2008, og ser nærmere på etterfølgende endringer i ledelsesmodellen. Materialet omfatter både kvalitative og kvantitative data. Både ved NTNU og UiB er lederne ganske fornøyde med sitt økte handlingsrom, mens de ansatte ikke har opplevd veldig store endringer. Den kollegiale styringen har blitt svekket, og en har fått en mer toppstyrt styring og ledelse. Lederne på flere nivå har fått større styringsmuligheter, og benytter dem i økende grad, samtidig som den faglige autonomien svekkes. Kanskje kan vi snakke om en bevegelse fra faglig ledelse til økt administrativ styring. Den Humboldtske «frie» ledelsen ser ut til å måtte vike for en mer instrumentell ledelsesmodell der styring av virksomheten blir viktigere, i alle fall på noen områder. Samtidig er det kanskje en (universitets) myte at faglig nyskaping utelukkende foregår nedenfra, og at endringer ovenfra nødvendigvis trigger motstand fra universitetsbefolkningen.

More effective universities? The introduction of unitary management

Discussions concerning leadership, management and steering within the university sector are frequently polarized. The Humboldtian university mode counters a more instrumentalist university model. These positions affect the debate on the value of unitary management within universities. The article focuses on the introduction of unitary management at different administrative levels in two Norwegian universities: UiB and NTNU in Trondheim. The main question concerns how different members of staff experience and evaluate these reforms. The findings are based on two studies from 2008 and on a further investigation on changes to the model. We include both qualitative and quantitative data. While the leaders of both institutions are quite content with their increased scope of action, many have not experienced any significant change. Collegial control has been weakened, a more top-down management and leadership model has been established, and leaders at several levels have obtained greater steering potential and are using it increasingly. Disciplinary and professional autonomy has been weakened within the universities, indicating a general movement away from professional leadership toward administrative steering. The Humboldtian autonomous leader seems to be giving way, at least in some areas, to a more instrumental leadership model where strategic steering is more important. At the same time, it could be a (university) myth that professional innovation is exclusively a bottom-up process and that top-down changes within the sector necessarily trigger extensive resistance.

Keywords:organisering av høyere utdanning, universitetsledelse, enhetlig ledelse, faglig ledelse, strategisk styring ,governance, organization of higher education, NPM, professional leadership, reform, unitary management, university management
Kommentar
Om å skyte spurv med kanon og likevel bomme
(side 137-140)
av Stein Østre
Bokanmeldelse
Dag Harald Claes og Tor Egil Førland: EU –– Mellomstatlig samarbeid og politisk system
(side 141-146)
av Guri Rosén
Nytt fra instituttene
Avlagte doktorgrader og masteroppgaver i statsvitenskap høsten 2010
(side 147-152)
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon