Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 265-295)
av Lars Chr. Monkerud og Rune J. Sørensen
SammendragEngelsk sammendrag

Folk er mer tilfredse med de kommunale tjenestene i kommuner med lavt folketall enn i folkerike kommuner. Dette kan skyldes kommunestørrelsen som sådan; at små kommuner er mer homogene og at politikerne representerer lokalbefolkningen på en bedre måte enn i folkerike kommuner. En annen forklaring kan være at folk i små kommuner skiller seg fra befolkningen i store kommuner, for eksempel ved høyere alder og lavere utdanning. En tredje forklaring er at småkommunene har høyere inntekter på grunn av høye statlige overføringer.

Vi presenterer analyser fra en omfattende intervjuundersøkelse (N = 12.659). Folketallet i kommunen har en svak, negativ effekt på respondentenes tilfredshet med de fleste tjenestene. Utdanningsnivå, alderssammensetning og nivået på kommunens inntekter er betydelig viktigere enn folketallet i seg selv. Våre analyser tyder på at sammenslåinger av kommuner vil øke befolkningens samlede tilfredshet med kommunale tjenester noe. Dette skyldes at sammenslåing vil medføre overføring av inntekt fra kommuner med høye til kommuner med lave inntekter, og at kommunenes kjøpekraft vil øke på grunn av stordriftsfordeler.

Is smaller better? Municipal size, resources and satisfaction with local government services

As in other countries, people in small municipalities in Norway are more satisfied with local government services than are residents of larger authorities, and this has led to some scholars suggesting that consolidation of municipalities will lower user satisfaction. We study this issue through use of a large national survey. After checking out municipal revenues per capita and various individual-level characteristics, for example education and age, we find that the differences in user satisfaction are relatively small. Economies of scale means that a consolidation policy would increase the purchasing power of the smaller municipalities. Since small municipalities tend to have relatively high levels of municipal revenue, consolidations would mean a more equal distribution of revenues. Owing to revenue redistribution and economies of scale, municipal consolidations are likely to bring about increased satisfaction among average citizens.

Keywords: local government, local government size, user satisfaction

Vitenskapelig publikasjon
(side 297-320)
av Henrik Urdal, Ole Magnus Theisen, Nils Petter Gleditsch og Halvard Buhaug
SammendragEngelsk sammendrag

Debatten rundt de sikkerhetspolitiske konsekvensene av klimaendringene preges av sterke meninger og dramatiske scenarier, der referanser til vitenskapelig forskning om emnet er nesten helt fraværende. Denne artikkelen oppsummerer foreslåtte kausalkjeder som knytter miljøendringer til konflikt og vurderer deres empiriske grunnlag. Til tross for enkelte mye omtalte studier til støtte for tanken om framtidige «klimakriger», er litteraturen preget av motstridende funn og lav grad av konsensus. Paradoksalt nok har også den globale oppvarmingen vært mest markant i en periode da antall konflikter har vært på kraftig retur. Artikkelen drøfter videre begrensninger i tidligere studier og identifiserer noen muligheter for videre forskning som kan tette vitenskapelige hull på feltet og derved bidra til å redusere gapet mellom retorikk og empiri.

Climate wars? An assessment of the scientific foundation

The debate on security implications of climate change is characterized by strong opinions and dramatic scenarios, with a near-total absence of references to academic research on the topic. This article summarizes some plausible causal chains linking climate change to conflict, and evaluates their empirical foundation. Despite the existence of a few highly publicized studies supporting the notion of future ‘climate wars’, the literature is markedly contradictory and ambiguous. Paradoxically, global warming in recent decades has been accompanied by a decline in the number of on-going conflicts. The article discusses the limitations of earlier studies and identifies possible future lines of research that might plug the holes in our knowledge in this field, and thus contribute to reducing the gap between rhetoric and empirical knowledge.

Keywords: climate change, conflict, environment, resource scarcity, natural disasters

Kommentar
(side 331-334)
av Bjørn Hersoug
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon