Folk er mer tilfredse med de kommunale tjenestene i kommuner med lavt folketall enn i folkerike kommuner. Dette kan skyldes kommunestørrelsen som sådan; at små kommuner er mer homogene og at politikerne representerer lokalbefolkningen på en bedre måte enn i folkerike kommuner. En annen forklaring kan være at folk i små kommuner skiller seg fra befolkningen i store kommuner, for eksempel ved høyere alder og lavere utdanning. En tredje forklaring er at småkommunene har høyere inntekter på grunn av høye statlige overføringer.

Vi presenterer analyser fra en omfattende intervjuundersøkelse (N = 12.659). Folketallet i kommunen har en svak, negativ effekt på respondentenes tilfredshet med de fleste tjenestene. Utdanningsnivå, alderssammensetning og nivået på kommunens inntekter er betydelig viktigere enn folketallet i seg selv. Våre analyser tyder på at sammenslåinger av kommuner vil øke befolkningens samlede tilfredshet med kommunale tjenester noe. Dette skyldes at sammenslåing vil medføre overføring av inntekt fra kommuner med høye til kommuner med lave inntekter, og at kommunenes kjøpekraft vil øke på grunn av stordriftsfordeler.

Debatten rundt de sikkerhetspolitiske konsekvensene av klimaendringene preges av sterke meninger og dramatiske scenarier, der referanser til vitenskapelig forskning om emnet er nesten helt fraværende. Denne artikkelen oppsummerer foreslåtte kausalkjeder som knytter miljøendringer til konflikt og vurderer deres empiriske grunnlag. Til tross for enkelte mye omtalte studier til støtte for tanken om framtidige «klimakriger», er litteraturen preget av motstridende funn og lav grad av konsensus. Paradoksalt nok har også den globale oppvarmingen vært mest markant i en periode da antall konflikter har vært på kraftig retur. Artikkelen drøfter videre begrensninger i tidligere studier og identifiserer noen muligheter for videre forskning som kan tette vitenskapelige hull på feltet og derved bidra til å redusere gapet mellom retorikk og empiri.