Vitenskapelig publikasjon
(side 265-295)
av Lars Chr. Monkerud og Rune J. Sørensen
Folk er mer tilfredse med de kommunale tjenestene i kommuner med lavt folketall enn i folkerike kommuner. Dette kan skyldes kommunestørrelsen som sådan; at små kommuner er mer homogene og ...
SammendragEngelsk sammendrag
Folk er mer tilfredse med de kommunale
tjenestene i kommuner med lavt folketall enn i folkerike kommuner.
Dette kan skyldes kommunestørrelsen som sådan; at små kommuner er
mer homogene og at politikerne representerer lokalbefolkningen på
en bedre måte enn i folkerike kommuner. En annen forklaring kan
være at folk i små kommuner skiller seg fra befolkningen i store
kommuner, for eksempel ved høyere alder og lavere utdanning. En
tredje forklaring er at småkommunene har høyere inntekter på grunn
av høye statlige overføringer.
Vi presenterer analyser fra en omfattende intervjuundersøkelse
(N = 12.659). Folketallet i kommunen har en svak, negativ effekt
på respondentenes tilfredshet med de fleste tjenestene. Utdanningsnivå,
alderssammensetning og nivået på kommunens inntekter er betydelig
viktigere enn folketallet i seg selv. Våre analyser tyder på at
sammenslåinger av kommuner vil øke befolkningens samlede tilfredshet
med kommunale tjenester noe. Dette skyldes at sammenslåing vil medføre
overføring av inntekt fra kommuner med høye til kommuner med lave
inntekter, og at kommunenes kjøpekraft vil øke på grunn av stordriftsfordeler.
Keywords:kommuner, kommunestørrelser, brukertilfredshet
Is smaller better? Municipal size,
resources and satisfaction with local government services
As in other countries, people in small municipalities in Norway
are more satisfied with local government services than are residents
of larger authorities, and this has led to some scholars suggesting
that consolidation of municipalities will lower user satisfaction. We
study this issue through use of a large national survey. After checking
out municipal revenues per capita and various individual-level characteristics,
for example education and age, we find that the differences in user
satisfaction are relatively small. Economies of scale means that
a consolidation policy would increase the purchasing power of the
smaller municipalities. Since small municipalities tend to have
relatively high levels of municipal revenue, consolidations would
mean a more equal distribution of revenues. Owing to revenue redistribution
and economies of scale, municipal consolidations are likely to bring
about increased satisfaction among average citizens.
Keywords: local government, local government size,
user satisfaction
Vitenskapelig publikasjon
(side 297-320)
av Henrik Urdal, Ole Magnus Theisen, Nils Petter Gleditsch og Halvard Buhaug
Debatten rundt de sikkerhetspolitiske konsekvensene av klimaendringene preges av sterke meninger og dramatiske scenarier, der referanser til vitenskapelig forskning om emnet er nesten helt fraværende. Denne artikkelen oppsummerer foreslåtte kausalkjeder ...
SammendragEngelsk sammendrag
Debatten rundt de sikkerhetspolitiske
konsekvensene av klimaendringene preges av sterke meninger og dramatiske
scenarier, der referanser til vitenskapelig forskning om emnet er
nesten helt fraværende. Denne artikkelen oppsummerer foreslåtte
kausalkjeder som knytter miljøendringer til konflikt og vurderer
deres empiriske grunnlag. Til tross for enkelte mye omtalte studier
til støtte for tanken om framtidige «klimakriger», er litteraturen
preget av motstridende funn og lav grad av konsensus. Paradoksalt
nok har også den globale oppvarmingen vært mest markant i en periode da
antall konflikter har vært på kraftig retur. Artikkelen drøfter
videre begrensninger i tidligere studier og identifiserer noen muligheter
for videre forskning som kan tette vitenskapelige hull på feltet
og derved bidra til å redusere gapet mellom retorikk og empiri.
Keywords:klimaendringer, konflikt, miljø, ressursknapphet, naturkatastrofer
Climate wars? An assessment of
the scientific foundation
The debate on security implications of climate change is characterized
by strong opinions and dramatic scenarios, with a near-total absence
of references to academic research on the topic. This article summarizes some
plausible causal chains linking climate change to conflict, and
evaluates their empirical foundation. Despite the existence of a
few highly publicized studies supporting the notion of future ‘climate
wars’, the literature is markedly contradictory and ambiguous. Paradoxically,
global warming in recent decades has been accompanied by a decline
in the number of on-going conflicts. The article discusses the limitations
of earlier studies and identifies possible future lines of research
that might plug the holes in our knowledge in this field, and thus
contribute to reducing the gap between rhetoric and empirical knowledge.
Keywords: climate change, conflict, environment,
resource scarcity, natural disasters
