Ved fylkesfordelinga av utjamningsmandater ved valget i 2005 fikk Finnmark Venstre med 826 stemmer på sin liste tildelt ett utjamningsmandat. Dette ble av mange vurdert som uheldig, og her drøfter jeg alternativer for fylkesfordeling av utjamningsmandatene som kan redusere sjansene til liknende hendelser.

Uheldig Finnmarksmandat, men riktig med Venstremandat

Det er viktig å være klar over at sjøl om det var uheldig at Finnmark Venstre i 2005 fikk tildelt ett utjamningsmandat, så var det ikke på et nasjonalt nivå noe galt med Venstre sin representasjon. Gjennom utjamninga fikk Venstre til sammen 10 mandater basert på sine 156 113 stemmer i Norge. Av disse mandatene var 4 utjamningsmandater. Det var omtrent like mange stemmer bak mandatene til Venstre som det var bak mandatene til de fem partiene som delte utjamningsmandatene. Ap hadde et par tusen færre stemmer bak hvert av sine mandater og FrP hadde om lag tusen færre stemmer bak hvert av sine mandater1. Det var altså et uttrykk for likebehandling mellom alle Norges velgere at Venstre fikk mandattallet som de faktisk fikk. For problemstillinga om riktig nasjonal representasjon av velgerne var dermed de to mandatene Finnmark Ap fikk, og det ene Finnmark FrP fikk, et større problem enn utjamningsmandatet til Finnmark Venstre!

Urimeligheten som påpekes gjennom mandatet til Finnmark Venstre gjelder hvilke fylkespartier som skal tildeles utjamningsmandatene som et parti har vunnet. Det er mange tenkelige metoder en kunne brukt for å finne fram til dette. I tillegg til metoden som faktisk ble brukt, skal jeg her skissere to metoder som også baserer seg på restkvotientene som er i bruk. Restkvotientene er forklart og vist for 2009-valget i tilknytning til tabell 5 i Aardal (2010).

Faktisk fordeling

Systemet med fordeling basert på restkvotienter, ble vist som et eksempel i avsnitt 6.13 i NOU (2001:3). Ved valget i 2005 var restkvotientene for partiene som vant utjamningsmandater som i tabell 1, og fordelingsrekkefølgen er tatt inn i kolonnen til høgre.

Tabell 1. Restkvotienter og fylkesfordeling av utjamningsmandater i 2005
SVSpVKrFHRekkefølge
Østfold0,19290,39050,32070,55070,31834
Akershus0,39250,59140,38000,58530,34331
Oslo0,42930,16940,29670,57860,45242
Hedmark0,20370,23860,25100,22280,56003
Oppland0,47360,25440,26190,24070,48189
Buskerud0,19430,50990,41050,34940,40196
Vestfold0,50170,21580,30240,36090,30627
Telemark0,45270,34160,18390,39020,467711
Aust-Agder0,23230,15760,16090,37970,378915
Vest-Agder0,32770,21230,27240,31670,246316
Rogaland0,25190,25200,28140,48730,36708
Hordaland0,35000,23500,32840,41010,328113
Sogn og Fjordane0,36550,28000,23230,35840,335717
Møre og Romsdal0,47480,22430,20200,29410,341610
Sør-Trøndelag0,32160,25380,40190,43800,374512
Nord-Trøndelag0,19090,27190,21580,23450,347318
Nordland0,33660,27290,29300,40160,251314
Troms0,19290,46070,18790,26810,53865
Finnmark0,17790,25320,09240,16730,384819
Sum utjamningsmandater22474

På hver linje er restkvotienten som ga utjamningsmandat innrammet i en boks. Metoden er at en finner det største tallet i tabellen. Her er det Akershus Sp som har størst kvotient og er første fylkesparti som får utjamningsmandat. Ettersom det skal tildeles ett og bare ett mandat per fylke, kan en etter dette se bort fra de øvrige kvotientene fra Akershus. Det gjelder dermed blant annet Akershus KrF som har den nest største kvotienten i Norge. Blant kvotientene som fortsatt kommer i betraktning har Oslo KrF den største, og blir dermed det andre fylkespartiet som får tildelt utjamningsmandat, og etter dette kan en se bort fra kvotientene for Oslo. Slik fordeles mandatene videre til fylkespartier. Det sjette mandatet blir fordelt til Buskerud Sp. Ettersom Sp da har fått sine to utjamningsmandater, kan en etter dette se bort fra kvotientene som gjelder Sp. Slik forsvinner fylkeskvotienter og partikvotienter ut fra videre betraktning.

Når 15 av 19 mandater er fylkesfordelt, har alle andre partier enn Venstre fått sine utjamningsmandater. Venstre har imidlertid ikke fått noen av sine fire utjamningsmandater, og får dermed sine i fylkene «ingen andre partier ville ha». Nederst på rangstigen for Venstre er Finnmark. Slik ble altså mandatene faktisk fordelt.

Alternativ 1: Bruk rekkefølgen fra partifordelinga

Et åpenbart alternativ er å ta utgangspunkt i rekkefølgen mandatene ble partifordelt i den nasjonale utjamninga.2 For dette partiet kan den største restkvotient i et fylke som ikke allerede har fått sitt utjamningsmandat, brukes. Fordelinga ville da blitt som i tabell 2.

Dette ville gi økt prioritet i fordelinga av utjamningsmandater til partiene som i utgangspunktet har kommet dårligst ut ved fordelinga i fylkene. I 2005 (og også i 2009) var dette KrF, og de får dermed sine utjamningsmandater der de var nærmest til å nå opp i fylkene uavhengig av om kanskje et annet parti var enda nærmere det siste mandatet. Det kan oppfattes som rettferdig å prioritere partiene etter hvor feilrepresentert de har vært så langt i fordelinga. Ei slik endring i prioriteringa kan ha betydelig praktisk betydning. Det blir her illustrert ved at utjamningsmandatet i Akershus ved denne tildelingsmetoden tilfaller KrF (Valgerd Svarstad Haugland) i stedet for Sp (Åslaug Haga). Det fører også til at partier med god uttelling i fylkene ikke får utjamningsmandat i fylker der en kan anta at de ut fra nasjonal representasjon primært ville ha dem, og der partiene kan være relativt sterke. Et eksempel her er Sp, som med denne metoden får sine to utjamningsmandater fra Telemark og Sogn og Fjordane i stedet for fra Akershus og Buskerud.

Tabell 2. Parti og fylkesfordeling av utjamningsmandater følges ad
Utjamningsm. nr.PartiDivisjon medLands- kvotientLandsm. nr.FylkeRestkvotient
1KrF919 876,15Akershus0,5853
2KrF1116 262,36Oslo0,5786
3KrF1313 760,47Østfold0,5507
4V1312 008,77Buskerud0,4105
5KrF1511 925,78Rogaland0,4873
6KrF1710 522,69Sør-Trøndelag0,4380
7V1510 407,58Hordaland0,3284
8H399 537,120Hedmark0,5600
9KrF199 415,010Nordland0,4016
10V179 183,19Vestfold0,3024
11H419 071,921Troms0,5386
12Sp199 003,310Telemark0,3416
13H438 650,022Oppland0,4818
14SV278 628,614Møre og Romsdal0,4748
15KrF218 518,311Aust-Agder0,3797
16H458 265,523Finnmark0,3848
17V198 216,510Vest-Agder0,2724
18Sp218 145,911Sogn og Fjordane0,2800
19SV298 033,515Nord-Trøndelag0,1909

Alternativ 2: Maksimer koeffisientsummen

Et annet alternativ kan begrunnes med hva restkvotientene faktisk er. Kvotientene uttrykker avstanden det enkelte fylkesparti har fra å vinne ett ekstra mandat direkte i fylkene. Jo større verdien er, jo nærmere er fylkespartiet i å få representasjon på egenhånd. Det kan vise seg at de er mindre enn 0,7 for fylkespartier som ikke har vunnet direkte mandat fra fylkene, mens de er mindre enn 0,5 for fylkespartier som har vunnet minst ett mandat.3 Jo større kvotienten er, jo nærmere er fordelinga ønskene til velgerne i den aktuelle kretsen. Jo større summen av kvotienter er, jo større bidrag gir utjamningsmandatene til også å gi «riktig fylkesrepresentasjon». Den andre alternative måten å fylkesfordele utjamningsmandatene på blir dermed å maksimere summen av restkvotienter som er tildelt mandat gitt de to bibetingelsene: Ett utjamningsmandat skal tildeles til hvert fylke, og hvert parti skal ha like mange som partiet har vunnet utjamningsmandater.

Denne metoden har ingen enkel løsning som kan vises i et rekursivt resonnement slik de to første metodene har. Problemet har imidlertid en løsning, og kan i hvert fall finnes ved å regne gjennom alternativene. I 2005 ble fylkesfordelinga av utjamningsmandatene en annen enn med metoden som faktisk ble brukt. Det kan bevises ved følgende enkle ombytting i forhold til den faktiske fordelinga:

Utjamningsmandatet fra

  • Finnmark flyttes fra Venstre til Høyre

  • Sør-Trøndelag flyttes fra KrF til Venstre

  • Telemark flyttes fra Høyre til KrF

I og med at mandatene flyttes i en trekant mellom fylkespartier, er både parti- og fylkesrestriksjonene på fordelinga fortsatt oppfylt. Finnmarksmandatet er flytta til Høyre som sto vesentlig sterkere i fylket enn Venstre, mens det ikke er dramatiske forskjeller mellom partioppslutning i de to andre involverte fylkene.

Sammenlikning av metodene

De tre metodene som nå er skissert kan sammenliknes og vurderes mot hverandre med summen av restkoeffisienter. En høg sum er ønskelig ettersom det viser at en samlet sett har tatt hensyn til fylkespartienes styrke i fylkene. Sammenlikninga er vist i tabell 3. Alternativ 1 ble vist i tabell 2. Alternativ 2 er lik den faktiske løsningen i seksten fylker, og flytting av mandater mellom partier i tre fylker slik det er vist over. Sammenlikning av summen av restkoeffisienter viser en liten forskjell mellom den faktiske løsningen og alternativ 1, som taler til den faktiske metodens fordel. I alternativ 2 øker summen av de brukte restkoeffisienter med om lag 0,25 i forhold til den faktiske løsningen. Det er altså en betydelig større forskjell mellom den faktiske løsningen og alternativ 2 enn det var mellom den faktiske og alternativ 1.

En økning på 0,25 på landsbasis er betydelig. I praksis kan denne summen neppe noen gang bli høgere enn ca. 8,5. En økning fra 8,0988 til 8,3554 fører summen vesentlig nærmere det som kan sies å være en maksimal løsning. Dette oppnås fordi alle utjamningsmandatene i alternativ 2 fordeles til fylkespartier i en felles operasjon. Dette understreker at mandatene er vunnet på grunnlag av nasjonalt stemmetall med en nasjonal stemmefordeling, og etter partifordeling av mandater i fylkene.

Tabell 3. Sammenlikning av fylkesfordelinga av utjamningsmandater i 2005
FaktiskKvot.Alt. 1Kvot.Alt. 2Kvot.
Østfold KrF 0,5512 KrF 0,5512 KrF 0,5512
Akershus Sp 0,5914 KrF 0,5853 Sp 0,5914
Oslo KrF 0,5786 KrF 0,5786 KrF 0,5786
Hedmark Høyre 0,5627 Høyre 0,5627 Høyre 0,5627
Oppland Høyre 0,4859 Høyre 0,4859 Høyre 0,4859
Buskerud Sp 0,5100 Venstre0,4105Sp 0,5100
Vestfold SV 0,5017 Venstre0,3024SV 0,5017
Telemark Høyre 0,4685 Sp0,3416KrF 0,3899
Aust-Agder KrF 0,3814 KrF 0,3814 KrF 0,3814
Vest-Agder Venstre 0,2709 Venstre 0,2709 Venstre 0,2709
Rogaland KrF 0,4872 KrF 0,4872 KrF 0,4872
Hordaland KrF 0,4100 Venstre0,3284KrF 0,4100
Sogn og Fjordane Venstre 0,2322 Sp0,2800Venstre 0,2322
Møre og Romsdal SV0,4735 SV0,4735 SV0,4735
Sør-Trøndelag KrF 0,4381 KrF 0,4381 Venstre0,4018
Nord-Trøndelag Venstre 0,2158 SV0,1909Venstre 0,2158
Nordland KrF 0,4009 KrF 0,4009 KrF 0,4009
Troms Høyre 0,5388 Høyre 0,5388 Høyre 0,5388
Finnmark Venstre 0,0888 Høyre0,3705 Høyre0,3705
Sum8,09887,98748,3544

Det er dermed sterke grunner til å endre systemet til å bruke en slik metode. Dette kan for øvrig vedtas av Stortinget i et ordinært lovvedtak.4

Et argument mot løsningen er at den må programmeres av noen som mestrer de aktuelle utfordringene. Denne programmeringa vil ikke uten videre kunne kontrolleres ved manuell regning. Tyngden av dette motargumentet er ikke klar. De aller fleste velgere, og en stor andel politikere og politiske observatører av ulike slag som villig kommenterer valg og valgresultat, skjønner allerede i dag lite av valgordningas teknikk. De er avhengige av dataprogrammer og datakraft. Dersom en mener at alternativ 2 er det beste alternativet, vil en også klare å lage tilstrekkelig gode ordninger for revisjon av programmene som brukes ved den endelige utskrivinga av fullmakter.

Avslutning

Det var uheldig at Venstre ved valget i 2005 fikk et av sine utjamningsmandater fra Finnmark der partiet bare hadde 826 stemmer (som ga en restkvotient på 0,0924). Over er to alternativer til metoden som ble brukt gjennomgått. Ingen metode kan fullt ut garantere mot noe liknende som det som skjedde i 2005. Sjansen til å unngå dette er størst med metoden betegnet som alternativ 2, som har den fordelen at den representerer en nasjonal løsning på et nasjonalt fordelingsproblem.

Litteratur

Grunnloven (1814) Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814. Sist endra med virkning fra 1. oktober 2009. Hentet 14.4.2010 fra Lovdata http://www.lovdata.no/all/nl-18140517-000.html.

NOU (2001:3) Velgere, valgordning, valgte. Kommunal- og regionaldepartementet. Oslo: Statens forvaltningstjeneste.

Valgloven (1985) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Sist endra 8. mai 2009. Hentet 14.4.2010 fra Lovdata http://www.lovdata.no/all/nl-20020628-057.html.

Aardal, Bernt (2010) «Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser» Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 26(2): 75–104.