Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-29)
av Ole Johan Andersen
Artikkelen retter søkelyset på regionene som arena for samstyring eller fremforhandlet enighet kommunene imellom. Undersøkelser fra flere land har påvist at samarbeid på tvers av kommunegrenser omkring løsning av oppgaver ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter søkelyset på regionene som arena for samstyring eller fremforhandlet enighet kommunene imellom. Undersøkelser fra flere land har påvist at samarbeid på tvers av kommunegrenser omkring løsning av oppgaver som den enkelte kommune sliter med å ta hånd om i egen regi, er utbredt i flere regioner, om enn betydningen varierer. Man har innsett den gjensidige nytten av å spille på lag, samtidig som man har maktet å håndtere transaksjonsomkostningene ved å satse på fellesløsninger. Artikkelen føyer seg inn i forskningen omkring muligheter og begrensninger for å utvikle frivillige og konsensusbaserte samarbeidsformer mellom kommuner. Gjennom en kritisk casestudie forsøker artikkelen å prøve ut hvor robust samstyringsformen viser seg å være. Som prøvestein er valgt en region, Vesterålen, som er bærer av en institusjonalisert samarbeidstradisjon, som over tid har nedfelt seg i en bred regional overbygning med forgreininger ut over avgrensete politiske elite- og ledernettverk. Det viser seg imidlertid at også i caseregionen kommer den regionale samstyringen til kort når man nærmere seg de kommunale kjerneområdene og den lokale autonomien utfordres. Sett på denne bakgrunn er artikkelen kritisk til å skulle opphøye samstyring eller nettverksstyring til en superstandard, som har erstattet styring gjennom hierarki, regler og standardisering.

«Together we are strong, but it may run awry»: Regional network governance as an option and a problem

The article focuses on regions as arenas for network governance or negotiated agreements between municipalities. The emphasis is on the strategic core or the regional council and its executive committee. Investigations conducted in different countries have confirmed that local-to-local cooperation targeting tasks which each municipality struggles to handle, are widespread, though their significance may vary. One recognizes the mutual benefit of partnering, and its capability in managing transaction costs pertaining to cooperation. The article forms part of a research discourse addressing the options as well as the restrictions of local-to-local cooperation. In applying a critical case study the article attempts to test how robust network governance actually turns out to be. Vesterålen, a region in Northern Norway, should be well suited as a case as it has displayed a history of cooperation, which has given rise to a broad regional umbrella. The trajectory of governance which the study portrays, suggests, however, that the network variant of governance falls short when encroaching upon the core jurisdiction and domain of the municipalities. Thus, challenging the local autonomy. Seen in this perspective, one should be careful to embrace network governance, and even conceive of it as something which has replaced traditional mechanisms of governing based on political hierarchy, rules, majority vote and so on.

Keywords: critical case, governance, local-to-local cooperation, synergies, transaction costs

Vitenskapelig publikasjon
(side 31-50)
av Ingrid Guldvik, Vegard Johansen og Ole Petter Askheim
Denne artikkelen om funksjonshemmedes deltakelse i lokalpolitikken baserer seg på spørreundersøkelser til 767 kommunestyrerepresentanter og 50 formannskapssekretærer. Studien viser at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i det representative demokratiet. Hvorfor det er ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen om funksjonshemmedes deltakelse i lokalpolitikken baserer seg på spørreundersøkelser til 767 kommunestyrerepresentanter og 50 formannskapssekretærer. Studien viser at personer med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i det representative demokratiet. Hvorfor det er slik analyseres på bakgrunn av Nancy Frasers (2003) teorier om todimensjonal rettferdighet som bygger på omfordeling og anerkjennelse (redistribution and recognition). Artikkelen viser at tilretteleggingen for funksjonshemmede som ønsker å delta i kommunalpolitisk arbeid, dvs. den materielle dimensjonen, er mangelfull både med tanke på fysisk tilrettelegging som døråpnere og tilgjengelighet til møtelokaler. Problemstillinger knyttet til tilgjengelighet synes å betraktes som et problem knyttet til enkeltindivider og kommer først på dagsorden når det aktualiseres. Langs anerkjennelsesdimensjonen opplever en del folkevalgte med funksjonsnedsettelser spesielle forventninger om at de skal være opptatt av saker som har konsekvenser for funksjonshemmede. Det kan tyde på at funksjonshemmedes deltakelse i politikken må forsvares med mer enn sin egenverdi. Artikkelen peker på at det er store mangler ved kunnskapen om politisk deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelser, bl.a. hvordan rekrutteringen foregår, hva de oppnår med deltakelsen og hvilke roller de inntar i politikken.

Political citizenship for all? Local political participation by disabled people

The theme of this article is the political representation among people with disabilities. The data used is from studies of 767 political representatives in local politics and 50 administrative representatives. Our study shows that people with disabilities are underrepresented in local political assemblies. We apply Nancy Fraser’s (2003) concepts redistribution and recognition to analyse the lacking representation of people with disabilities. The analysis based on the redistribution dimension shows that neither the physical conditions nor how different meetings are organised are particularly well adapted for people with disabilities. The recognition dimension shows that representatives with disabilities are expected to be more occupied with issues concerning disability politics than other representatives. The article underlines a lack of knowledge about political participation by disabled people, i.e. how they are recruited, their influence and motivation.

Keywords: political representation, participation, local politics, disability

Bokomtaler
(side 65-68)
av Kristian Skrede Gledistsch
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon