Det statsborgerrettslige feltet preges av store teoretiske motsetninger
og en tendens til å forskuttere fremtidig utvikling. Enten knyttes
statsborgerskapslovgivning til nasjonale selvforståelser med en
tilhørende overbevisning om at eksisterende lovgivning i ulike land vil
forbli stabilt forskjellige, eller så antar man at det vil finne
sted en europeisk konvergens i retning økt liberalisering. I denne
artikkelen diskuterer jeg utviklingen på stats-borgerrettens område
i de skandinaviske landene i lys av innflytelsesrike teoretiske perspektiver
på statsborgerrettslig utvikling. De skandinaviske landene representerer
en utfordring for samtlige perspektiver som diskuteres: For det
første fordi Sverige, Danmark og Norge har brutt med et nesten hundre
års langt samarbeid om å skape en ens-artet lovgivning. For det
andre fordi de skandinaviske landene etter århundreskiftet har beveget
seg i svært ulik retning på statsborgerrettens område. Mens Sverige
i dag har en av de mest liberale statsborgerskapslovgivninger i
Europa, har Danmark en av de mest restriktive. Norge befinner seg
midt mellom sine skandinaviske naboland. Den stats-borgerrettslige
utviklingen i den skandinaviske regionen beveger seg dermed i motstridende
retninger og preges verken av historisk stabilitet eller tendenser
til generell liberalisering.
Divergence in Citizenship rights
in Scandinavia –
A theoretical challenge
Nationality law is a contested theoretical field in the social
sciences. Nominal citizenship is either understood as a reflection
of nationhood which results in a subsequent belief in the stability
of nationality law, or is perceived as a changing institution with
a tendency to converge in a liberal direction in a European context.
In this article, I discuss natio-nality legislation in the Scandinavian
countries on the basis of important theoretical perspectives in
the inter-national literature. The development of nationality law
in the Scandinavian countries challenges the theoretical perspectives
discussed: First, because Sweden, Denmark and Norway have abandoned
a long tradition of cooperation in the field of nationality legislation;
second, because in recent years the Scandinavian countries have
chosen divergent paths in the development of nationality law. Today,
Sweden has one of the most liberal nationality laws in Europe, while
Denmark has one of the most restrictive. The new Nationality Act
of 2005 placed Norwegian regulation on the acquisition of nationality
somewhere between Swedish and Danish legislation. Thus, the development
of natio-nality legislation in the Scandinavian region is contradictory
in direction and consequently reflects neither historical stability
nor a tendency towards liberalization.