Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Tidlig opsporing af delirium hos akut indlagte ældre
Systematisk anvendelse af Confusion Assessment Method
Vitenskapelig publikasjon
(side 262-276)
av Lise Ewald Rekvad, Christina Østervang, Annmarie Lassen & Charlotte Mose Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Delirium er den hyppigst forekommende komplikation hos akut indlagte ældre. Tidlig opsporing og behandling af delirium er essentiel for at reducere komplikationer og psykiske mén – alligevel opspores delirium sjældent. Formålet med studiet var, at fastlægge prævalensen af delirium blandt patienter ≥ 65 år indlagt via Fælles Akutmodtagelse (FAM) – Odense Universitetshospital samt at evaluere om indførelse af systematisk screening med Confusion Assessment Method (CAM) resulterede i, at flere patienter med delirium blev opsporet og diagnosticeret. Metode: Interventionsstudie. Interventionen bestod i systematisk CAM-screening af alle akut indlagte patienter ≥ 65 år. Prævalensen blev vurderet på basis af positiv CAM-screening registreret af forskningsgruppen. Opsporingsraten blev vurderet ved interview af sygeplejerskerne. Klinisk diagnosticeret delirium blev identificeret ved journalopslag. Resultater: Vi inkluderede 100 patienter i prædata og 93 i postdata. Prævalens af delirium var 24/100 (24%, 95%CI 16-33%) i prædata og 19/93 (20%, 95%CI 13-30%) i postdata. Opsporingsraten var 3/12 (25%, 95%CI 5-57%) i prædata og 4/10 (40%, 95%CI 12-74%) i postdata. Diagnosticeringsraten var henholdsvis 1/24 (4%, 95%CI 0,1-21%) og 5/19 (26%, 95%CI 9-51%). Konklusion: Hver femte patient ≥ 65 år oplevede delirium i forbindelse med akut indlæggelse. Anvendelse af CAM resulterede ikke i øget opsporing og diagnosticering af patienter med delirium.

Background: Delirium is the most common complication during acute admission in elderly patients. Early identification and treatment reduce complications remarkedly. However, delirium frequently goes undetected. The aim of this study was to investigate the prevalence of delirium in patients ≥ 65 years old at the Emergency Department Odense University Hospital and to determine whether systematic use of Confusion Assessment Method (CAM) would result in increased identification and diagnosis of delirium. Methods: Intervention study investigating systematic use of CAM. The prevalence was based on positive CAM-screening by the research group. Identification of delirium was identified from interviews with nurses. Clinical diagnosed delirium was retrieved from patient files. Results: We included 100 patients in the pre-intervention, 93 in the post-intervention. The prevalence was 24/100 (24%, 95%CI 16-33%) in the pre-intervention and 19/93 (20%, 95%CI 13-30%) in the post-intervention. The identification of delirium was 3/12 (25%, 95%CI 1-57%) in predata, 4/10 (40%, 95%CI 12-74%) in postdata. The diagnosis of delirium was 1/24 (4%, 95%CI 0,1-21%) in predata, 5/19 (26%, 95%CI 9-51%) in postdata. Conclusion: One out of five elderly patients ≥ 65 years old experienced delirium during acute hospitalization. Systematic CAM-screening does not increase the number of patients identified and diagnosed with delirium.

Vitenskapelig publikasjon
(side 277-287)
av Helle Svenningsen, Neil Duncan Gow & Anne Højager Nielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Der udvikles løbende nye redskaber til deliriumvurdering i engelsktalende lande. Vi ønskede at oversætte CAM-ICU-7 inspireret af WHOʼs anbefalinger og gøre den klar til implementering på danske intensivafdelinger. Selv om delirium er en tilstand, der kendes i alle lande, så kan det være vanskeligt at oversætte et vurderingsredskab uden at redskabets oprindelige betydning ændres. To dansk fødte intensivsygeplejersker oversatte fra engelsk til dansk, og en skotsk født sygeplejerske med mange års erfaring fra en dansk intensivafdeling tilbageoversatte til engelsk uden at have kendskab til den oprindelige udgave. Efterfølgende test og interview, hos erfarent personale viste ingen problemer, hvorimod mindre erfarne sygeplejersker havde meget relevante spørgsmål og kommentarer, der medførte ændringer i teksten. Selv om CAM-ICU-7 er et ret kort og simpelt redskab, kom der således flere ting frem som ville kunne influere på validiteten af oversættelsen, hvis ikke WHOʼs retningslinjer bliver anvendt.

This workʼs purpose is to highlight the importance of using validated methods to translate instruments from one language to another and to make CAM-ICU-7 ready for use in Denmark. The delirium condition is internationally recognized with a growing amount of validated delirium checklists and screening instruments, but the conceptual equivalent can be difficult to translate. WHO describes the process of translating an instrument from English into another language while staying conceptually equivalent in the target culture. Two Danish ICU nurses fluent in English independently did forward translations and discussed differences between the two translations until reaching an agreement. For the expert back-translation, the combined Danish version was sent to a native English-speaking ICU nurse who has worked in Denmark for many years. This nurse was unfamiliar with the English version of CAM-ICU-7. Pre-tests with skilled ICU nurses revealed no problems, whereas nurses less familiar with delirium screening had relevant comments about face validity and elucidated language and conceptual considerations leading to further adaption of the Danish version of the CAM-ICU-7. Although CAM-ICU-7 is a short and relatively simple instrument, the process showed several translation details that might influence the instrumentʼs validity if the WHO guidelines are not used.

Hjertelig til stede
– om kropp og kroppssyn i skolehelsetjenesten
Vitenskapelig publikasjon
(side 288-301)
av Tone Høgberget & Magne Haukland
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon: Ungdom og unges helse er gjenstand for omtale i medier og interesse fra politisk hold. Forskning viser til en økning i psykiske vansker hos ungdom, og mange har daglig kroppslige smerter. Skolehelsetjenesten har vært under opptrapping, og skal være et lavterskeltilbud til unge med ulike utfordringer. Helse er et sammensatt fenomen, psykiske sider og kroppslige forhold er sammenvevd, skolehelsetjenesten skal ivareta helheten. I studien belyses hvordan profesjonsutøvere i skolehelsetjenesten forstår og møter ungdom sett fra fagpersonenes ståsted og utfra en kroppslig synsvinkel. Førsteforfatter har sin forankring i Norsk Psykomotorisk Fysioterapi sitt teorigrunnlag. Metode: Det ble gjennomført to fokusgruppeintervju. Deltagerne var profesjonsutøvere i skolehelsetjenesten. Analysen tok utgangspunkt i kvalitativ innholdsanalyse. Resultater og konklusjon: Det ble identifisert tre hovedkategorier fra det samlede datamaterialet: «Livet leves i og gjennom kroppen», «Samspill», «Å møtes innenfor rammene». Deltagerne viser sensitivitet for kroppen og dens betydning i arbeidet med elevene. Kropp er tema på ulike måter og nivåer i møtene med elevene, men ordene med dialog og kunnskapsformidling har forrang i tiltakene. Samtidig ser profesjonsutøverne et behov for å arbeide med tilnærminger som involverer kroppen i større grad.

Introduction: Youth health attracts interest from media and the political sphere. Research shows an increase in psychological difficulties and how many youths daily experience bodily pain. Health is a complex phenomenon – physical and psychological aspects need to be taken into consideration – while the school health services are meant to cater it all. This study sheds light on how professionals working in the school health services understand and interact with the youth they encounter, as seen by the professionals themselves and through a bodily perspective. Method: The data were generated through two focus-group-interviews. The analysis undertaken was based on qualitative content analysis. Results and conclusion: Three main categories were identified: «Life is experienced in and through the body», «Interaction» and» «To meet within a framework». The participants show a high degree of sensitivity towards the body and its significance in their work with the pupils. The body is a main topic in the professional‘s interaction with the pupils, but words still have the primary role in the measures taken. The professionals identify a need to further develop approaches that will involve the body to a greater degree.

Vitenskapelig publikasjon
(side 302-309)
av Anita Naemi Holm & Rasmus Søgaard Musial
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen undersøger implikationerne af to forskellige teoretiske perspektiver på samtale mellem sundhedsprofessionel og patient. Det ene perspektiv udgår fra den såkaldte ʼcoaching-traditionʼ, som i forskellige former har vundet indpas i sundhedssektoren i dag. Det andet perspektiv præsenteres gennem Hans-Georg Gadamers filosofiske hermeneutik, som står i et vist modsætningsforhold til coachingtraditionen. Intentionen er dog ikke at spille de to perspektiver ud mod hinanden, men at lade dem indgå i et samspil, hvor refleksionen over vores samtale- og kommunikationsformer står centralt. Selve formålet med artiklen er netop at bidrage til en sådan refleksion med henblik på at øge bevidstheden om det, der foregår i kommunikationen mellem sundhedsprofessionel og patient, når forskellige tilgange accentueres. Perspektiverne diskuteres bl.a. gennem patientudsagn, der i denne artikel primært har til formål at konkretisere den teoretiske diskussion.

This article examines the implications of two different theoretical perspectives on communication between health professional and patient. One perspective is based on the so-called ʼcoaching traditionʼ, which in various forms has become popular in the health sector today. The second perspective in this article is presented through Hans-Georg Gadamerʼs philosophical hermeneutics. This perspective is different from the perspective of the coaching tradition. However, the intention is not to outplay the two perspectives against each other but rather to bring them together in a reflection on how we communicate. The purpose of the article is to contribute to such a reflection in order to increase awareness of what goes on in the communication between healthcare professional and patient when different approaches are accentuated. The two perspectives are exemplified through a few interview statements from patients participating in coaching. The purpose of these statements is primarily to support the theoretical discussion.

Helsesykepleier på hjemmebesøk hos mødre med innvandrerbakgrunn
En kvalitativ intervjustudie av mødrenes opplevelser
Vitenskapelig publikasjon
(side 310-323)
av Anna Yulieva Jensen & Anne Clancy
SammendragEngelsk sammendrag

Tiden etter fødsel kan oppleves av mange mødre med innvandrerbakgrunn som en sårbar periode med emosjonelle endringer og usikkerhet i foreldrerollen. Det foreligger lite forskning om hvordan mødre med innvandrerbakgrunn opplever å bli ivaretatt av helsesykepleier på hjemmebesøk etter fødsel. Hensikten med studien er å undersøke mødrenes opplevelser av helsesykepleiers ivaretakelse av deres behov. Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer med seks mødre med innvandrerbakgrunn. Empirien ble analysert med systematisk tekstkondensering. Materialet viser at mødre med innvandrerbakgrunn satte pris på helsesykepleiers profesjonelle kompetanse og betryggende tilnærming. Opplevelsen av støtte, annerkjennelse og respekt var viktig for å få tillit til helsesykepleier. Samtidig framkom følelser av usikkerhet vedrørende hensikt og innhold i hjemmebesøkstilbudet. De ønsket også bedre oppfølging av mors psykososiale helse. Resultatene diskuteres i lys av teoretisk grunnlag om interkulturell kommunikasjon, relasjonsbygging, likeverdighet, respekt og profesjonalitet. I tillegg drøftes betydningen av støtte og omsorg i perioden etter fødsel. Studien gir en verdifull innsikt i mødrenes opplevelser av helsesykepleiers hjemmebesøkspraksis. Studien viser behovet for større bevissthet blant helsesykepleiere om hvordan møte kvinner med innvandrerbakgrunn.

Immigrant mothers can experience intense emotions and uncertainty in their parental role and be particularly vulnerable during the postnatal period. There is limited research on how mothers with an immigrant background experience the public health nursesʼ first home visit. The study aims to explore the mothersʼ experiences of the public health nurseʼs care. The study has a qualitative design. Individual semi-structured interviews were conducted with six mothers who have immigrated to Norway. The data were analyzed using systematic text condensation. The study shows that mothers with an immigrant background appreciated the public health nurseʼs professional but friendly approach. The participants‘ experience of support, recognition and respect was important for building relationships based on trust. At the same time, the mothers felt insecurity regarding the purpose and content of the home visit and highlighted the importance of information and psychosocial support. The theoretical framework for the study is based on theory of intercultural communication, caring relationships, recognition, respect and professional approach. Furthermore, the study explores how public health nurses support immigrant mothers during the home visit. The study creates awareness of immigrant mothers‘ experience of the postpartum period in a new country and gives valuable insight into how the public health nurseʼs approach can be tailored to meet their needs.

Vitenskapelig publikasjon
(side 324-335)
av Elena Albertini Früh, Nina Misvær & Sølvi Helseth
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Å få en kronisk sykdom som diabetes er utfordrende og stiller krav til ungdommer som rammes. Eksempler er svingende blodsukkerverdier og psykososiale utfordringer som kan påvirke etterfølgelse av behandlingen. Formål: Å få kunnskap om ungdommers tidlige erfaringer med å få diabetes 1 og deres hverdag og livskvalitet etter diagnosen, for å kunne bidra til et godt helsetjenestetilbud for denne pasientgruppen. Metode: Kvalitative semistrukturerte intervjuer av åtte ungdommer med nyoppdaget diabetes, analysert med innholdsanalyse. Funn: Gjennom analysene kom vi frem til fire hovedtemaer: Det første er starten på livet med diabetes der ungdommene beskriver sine erfaringer ved diagnostisering og møtene med helsepersonell. Det andre er et nødvendig og utfordrende forhold som omhandler deres erfaringer med foreldrenes rolle og egen rolle. Det tredje er omverden og selvbilde basert på hvordan ungdommene ser på seg selv, bl.a. gjennom hvordan de forteller andre om sykdommen. Og det fjerde er den nye hverdagen hvor de beskriver sykdommens innvirkning på dagligliv og livskvalitet. Konklusjon: Tilpasningen til diabetes oppleves som en prosess. Helsepersonell kan bidra ved å støtte ungdommers positive erfaringer noe som kan styrke motivasjonen for en tilfredsstillende diabetesbehandling, samtidig som det kan bidra til å opprettholde et positivt selvbilde og fremme livskvalitet hos ungdommer.

Background: Chronic illnesses such as diabetes places challenging demands on young people which often can affect the follow-up of treatment. Aim: To gain knowledge about adolescentsʼ early experiences of getting diabetes 1 and their everyday life and quality of life after diagnosis. Method: Semi-structured interviews of eight adolescents with newly discovered diabetes, analysed with content analysis. Findings: Four main themes emerged: The first is the start of life with diabetes where the adolescents describe their experiences with the diagnosis and meetings with health professionals. The second is a necessary and challenging relationship which deals with experiences with their parentsʼ role and own role. The third is the outside world and self-image based on how they look at themselves, e.g. through how they tell others about the disease. And the fourth is the new everyday life where they describe how the disease may impact on daily life and quality of life. Conclusion: Adapting to diabetes is experienced as a process. Health professionals can contribute by supporting young peopleʼs positive experiences, which can strengthen the motivation for a satisfactory diabetes treatment, at the same time as it can help maintain a positive self-image and promote the quality of life of the adolescents.

Nordisk sygeplejeforskning
3-2021, årgang 11
https://www.idunn.no/nsf

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one journal. The journal publishes scientific articles and essays. Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.
The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.
Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og essays, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fagprofesjonelle.
Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

Editor
Connie Berthelsen (PhD), Zealand University Hospital

National editor Denmark
Elizabeth Rosted (PhD), Zealand University Hospital

National editor Norway
Heidi Jerpseth, Associate Professor, OsloMet – Oslo Metropolitan University

Editorial assistant
Nina Falsen Krohn

Typeset: Type-it AS
ISSN online: 1892-2686
DOI: 10.18261/issn.1892-2686

The journal is owned jointly by Dansk Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for Sykepleieforskning NSF and published by Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon