Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Healthcare services to socially marginalized men
A qualitative study on municipal employees’ experiences with supporting unmet healthcare needs
Vitenskapelig publikasjon
(side 101-112)
av Annette Pedersen, Henrik Vardinghus-Nielsen, Tine Curtis, Mette Grønkjær & Helle Haslund-Thomsen
Sammendrag

This study aimed to explore key municipal employees’ experiences and perceptions of how to support socially marginalised men’s healthcare needs. The paper is based on 21 interviews with employees and managers from different policy sectors in a large Danish municipality who either work purposefully with targeting services to men in general or offering services that socially marginalised men will encounter. The findings reveal that regardless of policy sector, the participants perceived that interdisciplinary cooperation across policy sectors was crucial because the socially marginalised men had intertwined social and health challenges. The German sociologist Niklas Luhmann’s theoretical concepts of differentiation and independency was used in the discussion to offer insight into the way systems work and how society handles its own problems. Organisational structures such as functional differentiation with specialization, division of labour, and increased autonomy seem to challenge the cooperation across policy sectors. Personal interorganisational conditions such as personal knowledge emerging from previous collaborative relationships or personal relations, and not the policy sectors’ integrated work programs seemed crucial. Currently affected the flexibility in services that supported socially marginalised men’s healthcare needs. The findings from this study contribute to the current literature on organisational organisation by providing an important opportunity to advance the understanding of healthcare employees within the municipality, particularly regarding how healthcare is organised across varying professional practices within different policy sectors in relation to supporting socially marginalised men’s healthcare needs.

Vitenskapelig publikasjon
(side 113-125)
av Ida Mykkeltveit, Evy Margrethe Gundersen & Elin Dysvik
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: En omlegging av videreutdanninger til mastergradstudium innen spesialsykepleie i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie i Norge er et resultat av Bolognaprosessen, samtidig som det stilles stadig økte krav til kompetanse i det kliniske felt. Det finnes imidlertid lite forskning på hvilken betydning en slik omlegging av studiet og mastergradkompetanse har for spesialavdelingene. Hensikten med studien var å få inngående kunnskap om studenters erfaringer etter å ha gjennomført et nyopprettet mastergradsstudium i spesialsykepleie. Metode: I denne evalueringsstudien anvendes en deskriptivt og eksplorativt design. Utvalget består i utgangspunktet av 50 studenter med fullført mastergradstudium, der det gjennomføres evaluering ved hjelp av spørreskjema og to fokusgruppeintervju (n =13). Kvantitative data er analysert med deskriptiv statistikk hvor dataprogrammet SPSS er benyttet og kvalitative data ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Funn: Funn viste både muligheter og utfordringer knyttet til masterkompetanse i spesialavdelingene. Svarprosenten på spørreundersøkelsen var 40 % og brukes som supplement til de kvalitative funnene. Studentene erfarte en modningsprosess gjennom studiet der erfaringene med både teori og praksis hadde vært utfordrende. Etter endt utdanning beskrev de tilegnet kompetanse som betydningsfull i framtiden, og at de selv er viktige bidragsytere for å oppnå en kulturendring i avdelingene. Konklusjon: Studien gir økt innsikt i mastergradsutdanningens merverdi for spesialavdelingene og fremhever relevans av utvidet kompetansenivå. Masterkompetanse og tid til faglig fordypning bidrar til faglig kritiske vurderinger og argumentasjon i samhandling med andre yrkesgrupper. Flere spesialsykepleiere med masterkompetanse er sentralt for videre fagutvikling og formidling av eget fag.

Background: Increased competence requirements in the clinical field, and a commitment to the Bologna Process for Higher Education, has resulted in an alteration of the postgraduate education in anaesthesia-, intensive care and operation room nursing into a master’s degree in Norway. However, there is little research on what impact the alteration, and the master’s competencies, has on the specialty departments. Aim: The aim of the study was to gain in-depth knowledge on the students’ experiences after completion of a newly established master’s degree program in advanced nursing. Method: This evaluation study used a descriptive and explorative design. The inclusion criteria are completion of the master’s degree. The sample consisted initially og 50 students. Data was collected through using a quantitative questionnaire and two focus group interviews (n=13). Quantitative data was analyzed by descriptive statistics using the software SPSS. Qualitative data was analyzed using qualitative content analysis. Results: The results show that there are possibilities and challenges related to master’s competencies in the clinical field. The response rate to the survey was 40% and used as a supplement for the quality results. The students experienced professional development throughout the education, while meeting theoretical and clinical challenges. They described the achieved competence as meaningful in future work, and that they have a responsibility to contribute to cultural changes in the wards. Conclusion: The study provides an insight to the benefits and relevance of an increased level of competence achieved through a master’s degree. Research skills, and time for professional development, contributes to critical thinking and professional argumentation when interacting with other professions. More nurses with master’s competencies is essential to further professional development.

Vitenskapelig publikasjon
(side 126-140)
av Lise-Marie Bergvoll, Asgjerd Litlere Moi & Ragnhild Sollesnes
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Brannskader hos barn er et globalt folkehelseproblem. Spesielt utsatt er barn 0-4 år. Helsesøstres erfaringer med å forebygge brannskader fra et kommunebasert brannskadeforebyggende program vil bidra til en dypere forståelse av forebygging av brannskader. Hensikt: Å utforske og beskrive helsesøstres erfaringer med forebygging av brannskader hos småbarn. Metode: Studien har en kvalitativ metode med ett eksplorerende og induktivt design. Det ble foretatt et strategisk utvalg av helsesykepleiere fra en kommune godkjent som «Trygt lokalsamfunn». Totalt 11 helsesykepleiere fra helsestasjonstjenesten deltok i to fokusgruppeintervjuer og ett individuelt intervju. For analyse av data ble det benyttet en kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Helsesykepleieres erfaringer med forebygging av brannskader innebærer «å møte foreldre med individuell tilpasning», «å styrke foreldrerollen» og «å tilhøre et fellesskap med felles visjoner og mål for brannskadeforebygging». Det ble identifisert et felles hovedtema: «Forebygging av brannskader oppleves som et moralsk ansvar». Konklusjon: Det brannskadeforebyggende arbeidet bør i større grad tilpasses individuelt og der kulturelle hensyn bør tas ved planlegging, etablering og gjennomføring av brannskadeforebyggende tiltak. Individuell tilpasset informasjon med empowerment-tilnærming kan styrke familier i deres behov for økt kunnskap og kompetanse. Samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, frivillige og private aktører vil forsterke det brannskadeforebyggende arbeidet.

Background: Burn injuries in children are a global health issue. Children under the age of four are particularly at risk. Public health nurses (PHN‘s) have a unique role in child burn prevention. Burn injury prevention programs can be effective and have earlier been documented to decrease the incidence of severe childhood burns. Aim: To explore and describe PHNs’ experiences of burn prevention. Method: The study had an explorative, qualitative design with an inductive approach. Eleven PHN‘s from a child health care center located in a municipality approved as «Safe Community» participated in the study. Two focus group discussions and one individual interview were conducted. Qualitative content analysis was used to analyze data. Results: Three categories emerged from the data; «to meet parents with individual adjustments», «empowering parenthood» and «belonging to a community with shared visions and goals for burn prevention in small children», reflected in a common main theme: «Prevention of burns experienced as a moral responsibility». Conclusion: By using individual based information with an empowerment approach, families can be supported in their need for improved knowledge. Collaboration between specialist and primary care, voluntary and private actors will strengthen the burn prevention work in a municipality.

Vitenskapelig publikasjon
(side 141-154)
av Rikke Cathrine Bøgeskov Rasmussen, Karen Lyng Larsen, Kristina Højgaard, Karina Løvendahl Dybbro, Gitte Sylvester Jensen, Michala Eckhardt, Pernille Bak Skouenborg, Charlotte Delmar & Bente Hoeck
SammendragEngelsk sammendrag

I takt med at sundhedsvæsnet effektiviseres og der kommer flere ældre, ses en større udflytning af sygeplejefaglige opgaver som tidligere blev varetaget på hospitalet. Denne artikel vil præsentere fund relateret til de oplevelser, som hjemmesygeplejersker har med at yde sygepleje til patienter, som udskrives til pleje og behandling i eget hjem, hvor behandlingsansvaret fortsat påhviler hospitalets læger. Der blev foretaget et semistruktureret gruppeinterview med tre hjemmesygeplejersker fra en mindre dansk kommune, hvor alle havde udøvet sygepleje til den inkluderede gruppe af patienter. Analysen af gruppeinterviewet foregik med inspiration fra Jensen, indføring i tekstanalyse. Analysen resulterede i følgende temaer 1) Fordele ved at yde sygepleje til patienter, som er indlagt til pleje og behandling i eget hjem, 2) Samarbejdet med hospitalet beror på hjemmesygeplejerskens initiativ 3) Der skal være en balance mellem ansvar sygeplejekompetencer og det faglige skøn. Undersøgelsen viste, at hjemmesygeplejerskerne fandt pleje og behandling i patienternes egne hjem fordelagtige, når de var velkoordinerede. Faglige dilemmaer opstod når patientens behov for sygepleje oversteg ressourcerne i kommunen. Specialiseret sygepleje medførte behov for kompetenceløft i »teknologiske og instrumentelle færdigheder«. Dialog og forventningsafstemning mellem sektorerne blev beskrevet som væsentlig. Manglen på dette kunne få betydning for tilliden og relationen til patient og pårørende.

As the health care system becomes more efficient and the elderly population is growing, a greater number of nursing tasks are being relocated to homecare nursing. This article reports on the experiences of homecare nurses in providing care to patients who are discharged from hospital and receive care and treatment at their own home, whilst the treatment responsibility remains with the hospital. A semi-structured group interview was conducted with three homecare nurses from a small Danish municipality, who had cared for patients receiving care and treatment at home. The interview was analysed following the principles of text analyses. Three themes were identified: 1) Benefits of providing care to patients who receive care and treatment in their own home, 2) The collaboration with the hospital depends on the nurse’s initiative 3) There must be a balance between responsibility, nursing skills and professional judgment. The study showed that the nurses found care and treatment in the patients’ own homes beneficial when well-coordinated. Professional dilemmas arose when the patient’s need for nursing exceeded the municipality’s resources. Specialized nursing led to the need for skills development in »technological and instrumental skills«. Dialogue and alignment of expectations between sectors was described as essential and when lacking could have a negative impact on trust and the relationship with the patient and relatives.

Vitenskapelig publikasjon
(side 155-166)
av Marte Bygstad-Landro, Tove Giske, Astrid Blystad & Kari Martinsen
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan mennesker med depresjonsdiagnose erfarer skamfølelse. Forskning indikerer at skamfølelsen spiller en vesentlig rolle i forhold til de fleste psykiske lidelser og flere studier viser at skam er en sentral følelse ved depresjon. På grunn av skamfølelsens betydning for mennesker som strever med psykiske lidelser synes det viktig å fortsatt bidra til mer kunnskap. Artikkelen er basert på en hermeneutisk fenomenologisk studie om hvordan mennesker med depresjon erfarer skam. Atten mennesker med moderat depresjon ble dybdeintervjuet. Analysearbeidet var inspirert av van Manens hermeneutisk fenomenologiske analysemetode og viste at deltagerne erfarer skam knyttet til kropp og relasjoner. Fordi skam er livshemmende og sårt for deltagerne er det viktig at sykepleiere forstår kroppslige uttrykk for skam og hva som kan være språk for skam.

The purpose of this article is to shed light on how people with a diagnosis of depression experience shame. Research indicates that shame plays a significant role in relation to most mental disorders and several studies show that shame is a central emotion in depression. Due to the significance of shame for people struggling with mental illness, it seems important to continue to contribute more knowledge. The article is based on a hermeneutic phenomenological study of how people with depression experience shame. Eighteen people with moderate depression were interviewed in depth. The analysis work, inspired by van Manen’s hermeneutic phenomenological analysis method, showed that the participants experience shame related to the body and to relationships. Because shame is life-threatening and painful for the participants, it is important that nurses understand bodily expressions of shame and what can be a language of shame.

Vitenskapelig publikasjon
(side 167-178)
av Nanna Lind, Uffe Bjerregård, Kim Rose Olsen, Bibi Hølge-Hazelton & Connie Berthelsen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: En høj sygeplejerskeomsætning kan sænke kvaliteten af patientpleje og øge hospitalsomkostningerne. Det er derfor vigtigt at identificere faktorer, der kan mindske og forhindre en høj sygeplejerskeomsætning. Formål: At kortlægge hvad der karakteriserer afdelingerne med lavest sygeplejerskeomsætning i Region Sjælland, inden for de fire største specialer; kirurgi, medicin, akut og psykiatri, relateret til organisatoriske karakteristika inden for bemanding og patientsikkerhed. Metode: Tværsnitsstudie med afsæt i eksisterende data fra flere dataregistre. Resultater: Der ses en ikke entydig tendens til, at afdelinger med lavest sygeplejerskeomsætning, har en bemanding med højere andel af sygeplejersker i plejegruppen pr. patientdag, sygeplejersker med højere gennemsnitsalder og anciennitet samt mindre sygefravær og overarbejde. Derudover ses en lavere forekomst af genindlæggelser, lavere 30-dages mortalitet, kortere indlæggelser samt lavere forbrug af sundhedsydelser. Konklusion: Kortlægningen tyder på et komplekst samspil mellem sygeplejerskeomsætning, bemanding og personalesammensætning samt patientsikkerhed, der ikke endeligt afklares i dette studie. En dybere forståelse for dette samspil inklusivt et fokus på psykisk arbejdsmiljø er nødvendig for at reducere sygeplejerskeomsætningen.

Background: A high nurse turnover rate is known to lower the quality of nursing care and increase hospital costs. It is therefore important to identify characteristics that may decrease and prevent a high nurse turnover rate. Objective: To determine the characteristics of the units within surgery, medicine, acute care and psychiatry with the lowest nurse turnover in Region Zealand in Denmark, related to organizational characteristics in turnover on staffing, staff composition and patient safety. Design/Methods: A cross-sectional study based on existing data from multiple data registers. Results: The included units with the lowest nurse turnover shows a not transparent tendency to have a higher proportion of nurses in the nursing care group per. patient day, nurses with higher average age and seniority, lower sick leave and less overtime. Furthermore, there is a tendency to lower rates of re-admissions, lower 30-days mortality, shorter admissions and lower usage of healthcare services. Conclusions: The results indicate a complex interaction between nurse turnover, staffing and staff composition and patient safety that is not definitively clarified within this study. A deeper understanding of this interaction including focus on physical work environment is needed to reduce nurse turnover.

Nordisk sygeplejeforskning
2-2021, årgang 11
https://www.idunn.no/nsf

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one journal. The journal publishes scientific articles and essays. Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.
The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.
Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og essays, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fagprofesjonelle.
Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

Editor
Connie Berthelsen (PhD), Zealand University Hospital

National editor Denmark
Elizabeth Rosted (PhD), Zealand University Hospital

National editor Norway
Heidi Jerpseth (Postdoktorstipendiat), OsloMet

Editorial assistant
Nina Falsen Krohn

Typeset: Type-it AS
ISSN online: 1892-2686
DOI: 10.18261/issn.1892-2686

The journal is owned jointly by Dansk Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for Sykepleieforskning NSF and published by Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon