Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-21)
av Mette Raunkiær
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Erfaringer fra den palliative indsats har vist udfordringer forbundet med at udvikle, afprøve og forankre komplekse interventioner i den kommunale palliative praksis. Det er problematisk, fordi livstruede syges ønsker om at være hjemme er afhængige af, at kommuner i samklang med det øvrige sundhedssystem udvikler den palliative indsats, så de kan imødekomme familiens palliative behov. Formål: At undersøge organisatoriske faktorer, der kan fremme udvikling, afprøvning og forankring af komplekse kommunale interventioner, som medvirker til at understøtte familiers palliative behov. Metode: En eksplorativ interviewundersøgelse blandt professionelle, projektledere og driftsledere fra fire kommuner, der gennem satspuljemidler udviklede den palliative indsats. En tematisk analyse med afsæt i en organisationsteoretisk forståelsesramme blev gennemført. Resultater: Tre individuelle og seks fokusgruppeinterviews med 21 professionelle, fire projektledere og fem driftsledere indgik. For udviklingsfasen blev følgende temaer identificeret: a) Organisatorisk modning og ejerskab, b) samarbejdspartnere og brugere som «øjenåbnere». For afprøvningsfasen: a) Involvering, justering og eventuelt forkastelse, b) integration i eksisterende organisatoriske strukturer, c) projektorientering versus færdige pakker, d) volumen og gentagelse. For forankringsfasen: a) Tydelighed, nøglepersoner m.v., b) samfundsmæssige udviklingstendenser. Derudover blev der identificeret et tværgående tema vedrørende ledelse: a) Ledelseskontinuitet og opmærksomhed, b) råderum versus support. Konklusion: Erfaringsbasseret og kontekstbundet viden er væsentlig for udvikling, afprøvning og forankring af interventioner. Under udviklingsfasen må medtænkes, at forandringsprocesser tager tid og etablering af ejerskab hos medarbejdere er væsentlig. Inddragelse af brugere, frivilligorganisationer og faglige samarbejdspartnere kan tilføre overraskende perspektiver på udviklingsbehov. I afprøvningsfase må grundig introduktion blandt medarbejdere prioriteres, udpegning af forankringspersoner og tilrettelæggelse af organisatoriske processer, der tillader justeringer og eventuelt forkastelse af interventioner. Der må være volumen i afprøvningsmuligheder og interventionerne skal indarbejdes i eksisterende organisationsstrukturer som møder, it- og tværfaglige/tværsektorielle dokumentationssystemer. I forankringsfasen kan nøglepersoner, temadage og faktorer fra afprøvningsfasen virke fremmende. Alle faser må have nærværende ledere, der konkret prioritere og understøtter arbejdet.

Title: Background: Experience from palliative care has shown challenges in developing, testing, and entrenching complex interventions in municipal palliative care. This is problematic because life-threatening ill people want to stay home and are dependent on municipalities developing palliative care in concert with the rest of the health care system. Purpose: To investigate organizational factors that promote development, testing and anchoring of complex municipal interventions that support families’ palliative needs. Method: An explorative interview study was conducted among professionals and managers from municipalities who developed palliative care services. Results: Three individual and six focus group interviews with 21 professionals, four project managers and five operational managers are included. For the development phase, the following themes were identified: a) Organizational maturity and ownership, b) partners and users as «eye openers». For the testing phase: a) Involvement, adjustment and possibly rejection, b) integration into existing organizational structures, c) project orientation versus completed packages, d) volume and repetition. For the anchoring phase: a) Clarity, key people etc., b) societal development trends. In addition, a cross-cutting theme was identified regarding management: a) Management continuity and awareness, b) Spatial versus support. Conclusion: Experience-based and context-based knowledge is essential for the development, testing and anchoring of interventions. Development phase: Change processes take time and establishing ownership of employees is essential. Involvement of users, voluntary organizations and professional partners can provide surprising perspectives on development needs. Testing phase: Thorough introduction among employees must be given priority, as well as appointment of anchoring personnel and organizational processes that allowed adjustments and possibly rejection of interventions. There must be volume in testing opportunities and the interventions must be incorporated into existing organizational structures. Anchoring phase: Key people, theme days and factors from the testing phase may be conducive. All phases must have current leaders who actually prioritize and support the work.

Vitenskapelig publikasjon
(side 22-34)
av Kristin M. Sæther & Kari Glavin
SammendragEngelsk sammendrag

Mange foreldre ønsker veiledning i foreldrerollen og søker informasjon. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge har en sentral posisjon til å kunne veilede, støtte og trygge foreldrene. De fleste kommuner tilbyr ulike foreldreveiledningskurs i tillegg til individuell veiledning. I denne kvalitative studien var hensikten å få kunnskap om foreldres erfaringer med foreldreveiledningskurset Circle of Security-Parenting, COS-P, et av de mest utbredte kursene i Norge. Foreldre ble rekruttert fra to gruppekurs arrangert av en helsestasjons- og skolehelsetjeneste i Norge. Ni foreldre deltok i studien og de ble intervjuet to ganger, henholdsvis en og seks måneder etter gjennomgått kurs, totalt 18 intervjuer. Funnene viste at foreldrene tok til seg kunnskap om barns behov for tilknytning og utforskning og foreldres ansvar for å dekke disse behovene. Denne nye kunnskapen ser ut til å ha startet en endringsprosess hos foreldrene. Foreldrene mente de opplevde større mestring og trygghet i foreldrerollen både etter en og seks måneder. Kursets innhold, design og støtten fra kursveiledere, gruppemedlemmer og barnas andre forelder, påvirket endringsprosessen. Ved å diskutere foreldrenes erfaringer i lys av Antonovskys begrep «opplevelse av sammenheng» OAS, ser det ut til at COS-P kurset gjorde foreldreskapet mer begripelig, håndterbart og meningsfullt.

Many parents want guidance in parenting and seek information. The Public Child Health Service in Norway has a unique position to support, guide and comfort parents. This public health service offers, in addition to individual support, often parent training programs. In this qualitative study, the intention has been to get an understanding of parents’ experiences with the parent-training program «Circle of Security-Parenting, COS-P, one of the most common parent training program in Norway. Parents were recruited from two separate group-based courses arranged by a Public Child Health Clinic in Norway. Nine parents participated in the study. They were interviewed twice, one and six months after completing the program, in total 18 interviews. The parents acquired knowledge of children‘s needs for attachment and exploration and the parents’ responsibility to fulfil these needs. The new knowledge seemed to start a process in the parents. The content and design of the program and the support from the supervisors, the group-members and the other parent, influenced the process. By discussing the parents’ experiences in the light of Antonovsky’s concept «sense of coherence», SOC, it seems that the COS-P program made the parenthood more comprehensible, manageable and meaningful.

Vitenskapelig publikasjon
(side 35-52)
av Maiken Langhoff Kidholm & Karen Steenvinkel Emtekjær Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med dette scoping review er at identificere og kortlægge tilgængelig viden om, hvordan ældre patienter (60+) oplever, at deres alder påvirker den behandling og sygepleje, de modtager samt, hvilken indflydelse faktorer som respekt og værdighed i sygeplejen har på ældre patienters oplevelse af plejen. Artiklen er udarbejdet efter Jonna Briggs Institute’s og Arksey & O’Malley’s metodologiske ramme. Der er foretaget systematisk søgning i PubMED, CINAHL og PsykINFO med inklusion af nyeste studier fra de sidste 5 år. Herefter er data fra inkluderede studier ekstraheret og fund er analyseret gennem en tematisk konstruktion. Syv studier opfyldte inklusionskriterierne; fire kvantitative og tre kvalitative studier. Centrale resultater fra studierne er sammenskrevet i tre kategorier: 1. Ældre patienters oplevelse af behandling og pleje, 2. Oplevelse af aldersdiskrimination og 3. Implikationer for helbredet. Fund fra de inkluderede studier indikerer, at nogle ældre patienter oplever en aldersbetinget diskrimination i sygeplejen, og at denne aldersdiskrimination kan have implikationer for deres sundhed og livskvalitet.

The purpose of this scoping review is to identify and map available knowledge concerning elderly patients (60+) experience with age affecting the received nursing and examine whether factors as respect and dignity in nursing influence on older patients experience of care. The article is composed from Jonna Briggs Institute’s and Arksey & O’Malley’s methodological framework. A systematic search has been performed in PubMED, CINAHL and PsykINFO with inclusion of latest studies from the last 5 years. Data from included studies are extracted and findings are analyzed through a thematic construction. Seven studies met the inclusion criteria, four quantitative and three qualitative studies. Key results from the studies were merged in three categories: 1. Treatment and care of older patients, 2. Experiencing ageism and 3. Implications for health outcomes. Findings from the included studies indicate that some elderly patients experience age-related discrimination in nursing and this age discrimination may have implications for health outcomes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 53-67)
av Kristine Toft Petersen, Susanne Stege Jensen, Lena Spolum & Mona Kyndi Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Ved indlæggelse med en smitsom sygdom isoleres patienten på enestue. Studier viser, at patientens sociale kontakt påvirkes under isolationen, og at det kan medføre angst og depression. Formål: At opnå større indsigt i, hvordan patienter og deres pårørende oplever den sociale kontakt under indlæggelse i isolation. Metode: Dataindsamlingen tog afsæt i individuelle interviews med syv patienter og fem pårørende, analyseret vha. kvalitativ indholdsanalyse. Fund: Der fremkom fire temaer; 1) Rammernes dobbelte betydning for kontakten – imellem frihed og begrænsning, 2) Risiko for smitte ændrer omgangsformen indenfor og udenfor isolationsstuen, 3) Kontakten til plejepersonalet i et spændingsfelt mellem nærvær og distance og 4) Patienten som omdrejningspunkt – pårørendes bekymringer og oplevelse af ansvar. Konklusion: Isolationsstuen påvirkede patienters og pårørendes oplevelse af social kontakt og skabte et privat rum, som styrkede relationen til de pårørende, men samtidig skabte begrænsninger i kontakten til plejepersonalet og omverdenen. Smitterisikoen ændrede patientens og de pårørendes kropsopfattelse og medførte fysisk afstand både inde på og udenfor isolationsstuen. Plejepersonalet havde en central rolle for at imødekomme behovet for social kontakt og nærhed i relationen både overfor patienterne og de pårørende. Endelig gav undersøgelsen et særligt indblik i de pårørendes perspektiv, specielt det ansvar og de bekymringer, som de oplevede.

Title: Behind closed doors: Patients’ and relatives’ experiences of social contact during source isolation. Background: Patients are isolated in single rooms when admitted with a contagious disease. Studies have shown that source isolation affects social contact and can lead to patients suffering from anxiety and depression. Purpose: To gain a deeper insight into how patients and their relatives experience social contact during source isolation. Method: The study included individual interviews with seven patients and five relatives. Data was analysed and interpreted by means of qualitative content analysis. Findings: Four themes were identified: (1) The dual meaning of the single room – between freedom and limitation, (2) Risk of contamination changes the physical and social contact – inside and outside the single room, (3) Care interactions – between presence and distance, (4) Concerns and responsibility experienced by the relatives. Conclusion: The single room influenced the experience of social contact for both patients and their relatives by creating a private room. However, it also created limitations in the contact to the healthcare professionals and the outside world. The risk of contagious disease changed the body experience and lead to physical distance among relatives, inside as well as outside the room. Finally, the study provided insight into the relatives’ perspectives, particularly their responsibilities and concerns.

Pårørende på patientstuen ved hjertestop?
Et scoping-review af evidensen fra intensivafdelinger for voksne
Vitenskapelig publikasjon
(side 68-85)
av Anne Sophie Ågård
SammendragEngelsk sammendrag

Sundhedsprofessionelle i mange lande diskuterer i disse år, om der er eller bør være grænser for, hvornår pårørende kan være til stede på hospitalet – f.eks. ved hjertestop. Artiklen beskriver den internationale evidens for og imod tilstedeværelse af pårørende på patientstuen ved hjertestop i intensivafdeling for voksne patienter. Den metodemæssige ramme for gennemgangen af den internationale litteratur har været scoping-review’et, og litteratursøgningen er foretaget i september 2020. Studier af henholdsvis patienters, pårørendes og sundhedsprofessionelles indstilling til pårørendes tilstedeværelse viser, at hovedparten af de adspurgte patienter ønsker at have pårørende hos sig ved hjertestop, ligesom pårørende generelt gerne vil have mulighed for at være til stede. De sundhedsprofessionelles indstilling varierer mere – formentlig med baggrund i forskelle i fx kliniske, samfundsmæssige og kulturelle faktorer. Undersøgelsens fund kan danne grundlag for videre faglige drøftelser om pårørendes tilstedeværelse ved hjertestop og for udarbejdelse af retningslinjer i intensivafdelinger og andre hospitalsafdelinger og bidrage til at fremme familiefokuseret pleje og behandling.

Internationally, health care professionals engage in discussions about hospital family visitation policies including family-witnessed resuscitation in the intensive care unit. Is family-witnessed resuscitation a viable practice or not? Reporting the findings from a scoping review this paper summarizes the international evidence for and against family-witnessed resuscitation in adult intensive care. The literature search was conducted in September 2020. Studies of the attitudes of patients, family members, and healthcare professionals towards family witnessed resuscitation show that a majority of the study patients would wish to have family members present during resuscitation. Also, family members would prefer to have the opportunity to be by the patient’s side, while the attitudes of healthcare professionals seem more diverse based probably on variations in clinical as well as societal or cultural factors. The study findings may contribute to qualifying discussions among healthcare professionals in intensive care units and other hospital settings about family presence and to developing guidelines to further advance family-centered hospital care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 86-95)
av Hilde Egge, Live Nordhagen, Liv S. Aabø & Kari Glavin
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn og hensikt. Helsesykepleiestudenter har 10 uker veiledet praksis i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Tradisjonelt har en veileder hatt ansvar for en student i praksis. Med bakgrunn i utdanningens utfordringer med å skaffe nok praksisplasser, ønsket vi å prøve ut veiledning av studenter i par, «tospannmodellen», som en ny praksismodell innenfor helsesykepleieutdanningen. Praksisveiledernes erfaringer med denne modellen vil være et viktig bidrag i vurderingen av dette som alternativ praksisopplæring. Hensikten med denne studien var derfor å beskrive praksisveilederes erfaring med «tospannmodellen». Metode. Kvalitativt forskningsintervju ble benyttet. Syv praksisveiledere deltok fra seks praksisplasser. De ble intervjuet første gang etter tre uker av praksisperioden, og andre gang etter avsluttet praksis. Informasjonen ble sammenfattet i en tverrgående analyse. Det ble utført en systematisk tekstkondensering, kategorisering og tematisering. Funn. Fire temaområder som beskriver helsesykepleiernes erfaringer med å veilede to studenter samtidig ble identifisert; utfordringer, avlastning, økt veiledningskompetanse og suksesskriterier. Konklusjon med implikasjoner for praksis. Praksisveiledernes erfaringer tilsier at «Tospannmodellen» med god tilrettelegging kan være et mulig praksisalternativ. Fysisk plass, god kjemi mellom studentene, fordeling av veilederansvar, ulike selvstudiedager og bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted, samt innlemming av veiledning som en del av praksisstedets kjernevirksomhet, er viktige faktorer for et vellykket læringsfellesskap.

Background and aim. Students in public health nursing have ten weeks supervised clinical practice in public health centers and the school health service. Traditionally one supervisor has been responsible for one student in practice. Obtaining the necessary number of clinical placements is a challenge however so we wanted to test a model where public health nursing students are supervised in pairs «tospann- modellen». Exploring the clinical supervisors’ experience is an important part of the assessment of the model in practice. The aim of this study was therefore to describe the clinical supervisors’ experience with supervising students in pairs. Method. Qualitative research interviews were used. Seven supervisors attended from six clinical placements. They were interviewed three weeks into the practice period, and a second time after the practice period had ended. The information was summarized in a transverse analysis. The data was analyzed using systematic text condensation. Findings. Four themes that described the public health nurses’ experience of guiding students in pairs were identified; challenges, relief, increased supervisory expertise and success criteria. Conclusion and implication for practice. The experience of the clinical supervisors indicates that with good facilitation supervising pairs of students can become a viable clinical alternative. Adequate physical space, good chemistry between the students, distribution of supervisor responsibilities, different days of self-study and better collaboration between school and practice, as well as making supervision of students a core task in practice, are important factors for a successful learning community.

Nordisk sygeplejeforskning

1-2021, årgang 11

https://www.idunn.no/nsf

 

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one journal. The journal publishes scientific articles and essays. Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.

The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og essays, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fagprofesjonelle.

Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

 

Editor

Pia Dreyer (PhD), Aarhus Universitetshospital

 

National editor Denmark

Elizabeth Rosted (PhD) Sjællands Universitetshospital, Roskilde

 

National editor Norway

Heidi Jerpseth (Postdoktorstipendiat), Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Editorial assistant

Nina Falsen Krohn

 

Typeset: Type-it AS

ISSN online: 1892-2686

DOI: 10.18261/issn.1892-2686

 

The journal is owned jointly by Dansk Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for Sykepleieforskning NSF and published by Universitetsforlaget.

 

© Universitetsforlaget 2021 / Scandinavian University Press

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon