Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Styrking av veileders kompetanse i utdanning av intensivsykepleiere

– et aksjonsforskningsprosjekt
The strengthening of supervisor competency in the education of intensive care nurses
– an action research project
PhD student, UiO, intensivsykepleier, Oslo universitetssykehus og høgskolelektor, Lovisenberg diakonale høgskole
Seksjonsleder, intensivsykepleier, Oslo universitetssykehus
Førstelektor, studieleder, Lovisenberg diakonale høgskole
Professor, forskningsleder, Lovisenberg diakonale høgskole
PhD student, UiO, intensivsykepleier, Oslo universitetssykehus og høgskolelektor, Lovisenberg diakonale høgskole
Høgskolelektor, intensivsykepleier, Lovisenberg diakonale høgskole

Bakgrunn: Studenter i spesialisering i intensivsykepleie trenger å utvikle kompetanse i å vurdere, analysere og håndtere akutte og kritiske situasjoner i klinikken. Refleksjon underveis og i etterkant av komplekse pasientsituasjoner er viktig for å forstå sammenhenger og utvikle dypere innsikt. Det er behov for å styrke kvaliteten på veilederkompetansen i praksisstudier i denne sammenheng. Hensikt: Å studere hvordan veilederkompetanse i intensivsykepleie-praksis kan styrkes gjennom utvikling av et opplærings- og oppfølgingsprogram. Metode: Praksisfelt og høgskole gjennomførte et aksjonsforskningsprosjekt over to år. Seks intensivsykepleiere som hadde 2–16 års erfaring som intensivsykepleiere deltok i studien. Deltagerne fikk tilbud om å gjennomføre et studium i klinisk veiledning ved høgskolen og deltagelse i veiledningsgrupper med andre veiledere samt deltagelse i refleksjonsgrupper sammen med studentene. Datamateriale ble samlet inn i fem fokusgruppeintervju med praksisveilederne og gjennom feltnotater fra gruppesamlingene. Kvalitativ innholdsanalyse ble gjennomført. Resultater: Intensivpasienter med komplekse tilstander representerte krevende og gode læresituasjoner for studentene. Utfordringen var å finne tid og rom for veiledning i en hektisk og uforutsigbar hverdag i klinikken. Deltagerne ønsket å tilpasse veiledningen til studenten og den kliniske situasjonen. Gjennom prosjektet lærte de å stille gode spørsmål til studentene, skape undring og unngå å gi umiddelbare svar. Deltagerne fikk erfaringer med nye veiledningsmetoder og rapporterte stor nytte av å delta i veilednings- og refleksjonsgruppene, hvor de kunne reflektere over erfaringer, dele ny kunnskap og kritisk vurdere gjeldende praksis. Konklusjon: Et tydeligere og tettere samarbeid mellom høgskole og praksis er en forutsetning for å lykkes med kompetanseheving innen praksisveiledning. Et kompetansehevende program for praksisveiledere skapte motivasjon og bidro til å styrke kvaliteten på veiledning av intensivstudenter i praksis. Betydningen av fleksibel, nyansert og tilpasset veiledning til studenten og klinisk situasjon ble fremhevet for å sikre progresjon i studieløpet. Veilederne ønsket å fortsette å utvikle sin veilederkompetanse etter prosjektslutt.

Nøkkelord: aksjonsforskning, intensivsykepleie, klinisk veiledning, pedagogikk, veilederkompetanse

Background: Intensive care students need to develop their skills in assessing, analyzing and handling acute and critical clinical situations. Reflection in and after nursing activities and treatment of patients is necessary in order to understand the context and to develop deeper insights. There is a need to strengthen the quality of supervision skills in practical studies in intensive care. In order to succeed, a closer collaboration between the educational institutions and practice field is needed. Purpose: To attain in-depth knowledge of how a training and follow-up program can improve supervision skills among intensive care nurses. Method: An intensive care unit and a university college in Norway collaborated in a two-year action research project. Six nurses with 2–16 years of experience in intensive care participated in the study. They were invited to accomplish a training program in clinical supervision, in counselling groups for supervisors and in reflection groups with students. Focus group interviews and field notes was used to collect data, and content analysis was applied. Results: Patients with complex conditions represented demanding and good learning situations for students. Supervisors’challenge was to find time and space for supervision in a busy and unpredictable environment. They emphasized that their supervision should be adjusted to the student's level and the specific situation. Through the project they learned to pose good questions, inviting students to engage in reflection in and on practice, while not giving immediate answers. They experienced the benefit of participating in a counselling groups as well as in reflection groups, which implied the opportunity to share experiences, new knowledge and critically evaluate current practices and gained motivation to continue to develop their supervision skills. Conclusion: Nurses participating in a training program for clinical supervisors, experienced renewed motivation and improved quality of their clinical supervision of students in intensive care.

Keywords: action research, clinical supervision, critical care nursing, pedagogy, supervisor competency
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon