Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Medisinske praksisstudier i forsterket sykehjemsavdeling
– en ny mulighet i sykepleierutdanningen?
Vitenskapelig publikasjon
(side 230-242)
av Gerd E. M. Nordhus, Bente Schei Skagøy og Rigmor Einang Alnes
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn og hensikt: Artikkelen presenterer en studie av et prosjekt i medisinske praksisstudier for studenter i det norske bachelorprogrammet i sykepleie. Prosjektet ble gjennomført i tre forsterkede sykehjemsavdelinger, dvs. spesialiserte, somatiske korttidsavdelinger i sykehjem. Ifølge Rammeplan for sykepleierutdanning av 2008, skal medisinske praksisstudier foregå i spesialisthelsetjenesten. Innføring av Samhandlingsreformen i 2012 har imidlertid medført endringer i den norske helsetjenesten, der en større andel behandling og pleie nå foregår i kommunene. I mange sykehjem finner vi forsterkede korttidsavdelinger som tilbyr en mer avansert behandling og pleie enn før. Denne studien utforsker om slike avdelinger kan være en egnet arena til å oppnå læringsutbyttet for medisinske praksisstudier i sykepleierutdanningen. Metode: En kvalitativ tilnærming der studenter, praksisveiledere og -lærere som hadde vært involvert i praksisprosjektet ble intervjuet individuelt eller i gruppe. Resultat: Funn fra studien tyder på at det i forsterkede sykehjemsavdelinger ligger til rette for å kunne oppnå læringsutbyttet for medisinske praksisstudier innenfor bachelorprogrammet i sykepleie. Dette forutsetter imidlertid kartlegging og utvelgelse av egnede sykehjemsenheter, og et tett samarbeid på ulike nivåer mellom utdanningsinstitusjon og sykehjem. Konklusjon: Forsterkede sykehjemsavdelinger vil kunne representere en ny arena for medisinske praksisstudier i den norske sykepleierutdanningen, som et alternativ til medisinske praksisstudier på sykehus.

Introduction and aim: This article reports a study of a clinical placement project involving nursing students in Norway. The project focused on medical nursing and took place in three specialized nursing home units. According to Norwegian National Curriculum Regulations for the Bachelor’s in Nursing program, medical clinical placements should take place in hospitals. After the Coordination Reform in 2012, however, the Norwegian health services are rapidly changing, with more emphasis being placed on community health care. Many community nursing homes now have highly specialized, somatic short-term units that offer more advanced treatment and care than before. This study explores whether such units are suitable arenas for achieving the learning outcomes set for medical clinical placements in Norwegian nursing education programs at bachelor’s level. Methodology: The nursing students who had completed the clinical placement project, their mentors and placement teachers, were interviewed using a qualitative approach. Results: The findings suggest that specialized nursing home units provide a wide range of learning opportunities consistent with achieving the learning outcomes set for nursing students in a medical clinical placement. However, this requires careful selection of suitable nursing home units, as well as a close collaboration on different levels between the educational institution and the nursing home. Conclusion: Specialized nursing home units may represent a new arena for medical clinical placements in Norwegian nursing education, as an alternative to medical clinical placement in hospitals.

Mindfulness i sykepleieutdanningen
– disiplinering eller dannelse?
Vitenskapelig publikasjon
(side 243-255)
av Morten Lystrup, Kristin Tuven, Trine Oksholm og Herdis Alvsvåg
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med studien er å undersøke sykepleiestudenters erfaringer med et kurs i relasjonell mindfulnesstrening. Det er en kvalitativ studie basert på fire fokusgruppeintervjuer. Resultatene utdyper hvordan mindfulnesstrening kan hjelpe studenter til å håndtere ulike typer stress. Studentene uttrykker også høyere selvoppmerksomhet i samhandling med andre. I diskusjonen rundt de økende krav til effektivisering innen helsevesenet er studentenes løsning på utfordringene på et individuelt plan. Resultatene blir drøftet i et individuelt, relasjonelt og strukturelt perspektiv. Et sentralt spørsmål er om relasjonell mindfulnesstrening innen utdanning av sykepleiere kan sees som et ledd i en økonomisk motivert effektivisering av helsevesenet eller om den også kan være et bidrag til en kritisk diskusjon rundt verdiene innen helse og omsorg hvor sykepleierne har en sentral posisjon.

The aim of the study is to investigate nursing students’ experiences with a course in relational mindfulness training. It is a qualitative study based on four focus group interviews. The results confirm and elaborate how mindfulness training can help students to handle different types of stress. The students also express higher self-awareness in their interaction with others. In their discussion around the increasing demands of efficiency improvement in public health service, the students’ solutions to the challenges were on an individualistic level. The results are discussed in an individualistic, relational and structural perspective. A central question discussed is whether relational mindfulness in education of nurses can be seen as part of a commodification of public health service, or as a contribution to a critical discussion around the values in health care where they are in a central position.

The construction of the active, involved patient
A discourse analysis of the patient role in Danish publications 2014–2015
Vitenskapelig publikasjon
(side 256-271)
av Louise Solholt og Kirsten Frederiksen
Sammendrag

The patient role has been discussed in western health systems literature for decades. In this discourse analysis, based on the work of the French philosopher Michel Foucault, we analyzed a broad selection of Danish materials in the field of healthcare. We found that patient involvement is a discursive ideal. The ideal is anchored in implicit assumptions about the characteristics and capacities that the patient is expected to acquire and display: the patient must be active, knowledgeable, a competent decision-maker, obtain insight into own disease, and have supportive relatives. To achieve the ideal of patient participation we suggest that there is a need for a certain type of active patient; otherwise patient involvement plans cannot succeed. We identified a single discursive strategy in which the patient was attributed the role of being actively involved by addressing the patient’s characteristics, skills, desires, actions and expectations. Finally, we discussed how this patient role could actually increase health inequality despite intentions to the contrary.

Taksonomitabellen
– en oversettelse av The Taxonomy Table til norsk
Vitenskapelig publikasjon
(side 272-284)
av Lena Heyn, Unni Olsen, Joshua Phelps, Robert Gray og Arild Raaheim
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikt: En norsk kvalitetssikret oversettelse av The Taxonomy Table (TTT) mangler. Prosjektet beskriver arbeidet med å oversette TTT fra engelsk (amerikansk) til norsk, samt presenterer en norsk oversatt versjon av TTT. Metode: Studien ble utført med frem- og tilbakeoversettelse i henhold til internasjonale retningslinjer (WHO og PRISMA gruppen). Den trinnvise prosessen inkluderte også at begrepene ble testet ut gjennom fokusgruppeintervju med bachelorstudenter. Resultat: Fokuset for oversettelsesarbeidet har vært å ivareta lingvistiske, kontekstuelle og språklige aspekter. En ekspertgruppe diskuterte og vurderte oversettelsene basert på resultatet av et fokusgruppeintervju med studenter, samt frem-og tilbakeoversettelsene. Den trinnvise oversettelsesprosessen munnet ut i en norsk utgave av TTT, kalt Taksonomitabellen. Konklusjon: Vi presenterer Taksonomitabellen, en norsk oversettelse av TTT som ivaretar språklige, lingvistiske og kulturelle forhold. En tydelig oversettelse kan bidra til et faglig felles ståsted som er av stor betydning for både utdanningsinstitusjoner, studenter og lærere.

Aim: Currently, there is no validated Norwegian translation of The Taxonomy Table (TTT). Thus, this project presents the work of translating TTT from English (American) into Norwegian and presents a Norwegian translated version of The Taxonomy Table. Method: The study was conducted with back and forward translation in accordance with the guidelines of the World Health Organization and the PRISMA Group. The process was conducted stepwise, and included a focus group with bachelor students, testing their comprehension of the translation. Result: The focus of the translations has been to address linguistic, contextual and cultural aspects. An expert group discussed and evaluated the translations based on results from the focus group interview and back and forward translation. When discrepancy occurred, consensus was reached for more suitable terms after discussions. As a result, we ended up with a Norwegian translation of the Taxonomy Table (TTT). Conclusion: We present a Norwegian translation of the Taxonomy Table (TTT), which maintains linguistic, cultural and contextual relationships. A clear translation can contribute to a common agreement that is of great importance to both educational institutions, students and teachers.

Kompetanse, faglig selvtillit og pasientsikkerhet
Erfart kompetansebehov hos intensivsykepleiere ved en intensivavdeling nivå 1 på et lokalsykehus
Vitenskapelig publikasjon
(side 285-298)
av Mona Lahm Høgbakk og Rita Jakobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Organisering av spesialisthelsetjenesten har i løpet av 20 år utviklet seg fra mange sykehus med brede funksjoner og kompetanse, til et hierarkisk system der spesialkompetansen er samlet i få sykehus. Omtalte organisering av tjenesten har medført nye utfordringer for intensivsykepleierne. Intensivsykepleiernes fagutøvelse er regulert av lov om faglig forsvarlig behandling og omsorgsfull hjelp. Utøvelse av faglig forsvarlig intensivsykepleie fordrer kompetanse i tråd med de utfordringer den enkelte intensivenhet står ovenfor. Hensikten med studien er å belyse faglige utfordringer og kompetansebehov gjennom å fortolke 5 intensivsykepleieres erfaringer fra sitt arbeid ved en intensivenhet med nivå 1 funksjon. Design og metode: Kvalitativt design med individuelle, semi-strukturerte intervju. Utvalg: Strategisk. Fem erfarne intensivsykepleiere fra en nivå 1-enhet. Analyse: Systematisk tekstkondensering. I funnene er tema: erfart kompetanse, sub-tema: å være erfaren, å ta ansvar, behov for videreutvikling. Tema: erfarte utfordringer av faglig og systemisk karakter, sub-tema: uklare forventninger, uforutsigbare situasjoner, individ og system. Konklusjon: Det erfares manglende kongruens mellom de utfordringer virkeligheten representerer og det beskrevne ansvaret. Den samlede kompetansen på avdelingen er ujevn, både blant sykepleiere og leger. Intensivsykepleierne ivaretar et betydelig ansvar for at enhetens praksis er forsvarlig. De erfarer nær sammenheng mellom kompetanse, trygghet, faglig selvtillit, kvalitet og pasientsikkerhet. Behovet for opplæring og kompetanseutvikling synes særlig stor med tanke på beredskap for å håndtere uforutsigbare situasjoner.

Background: Over the past 20 years, the organisation of specialist health services in Norway has developed from a system with many hospitals with a broad range of functions and expertise into a hierarchy with specialist expertise concentrated in a small number of hospitals. This reorganisation of healthcare has meant new challenges for ICU nurses. The professional practice of ICU nurses is governed by legislation on responsible treatment, care and support. Responsible ICU nursing requires appropriate competencies for the challenges of the individual ICU. The aim of this study is to shed light on nursing challenges and competence requirements by interpreting the experiences of five intensive care nurses from their work in a level 1 ICU (the lowest level). Design and method: Qualitative design with individual semi-structured interviews. Sample: Strategic. Five experienced ICU nurses from a level 1 unit. Analysis: Systematic text condensation. The findings revealed themes and sub-themes. Theme: experienced competence, sub-themes: being experienced, taking responsibility, and need for further development. Theme: experienced professional and systemic challenges, sub-themes: unclear expectations, unpredictable situations, individual and system. Conclusion: A lack of congruence was experienced between the challenges of reality and the responsibilities described. There was an uneven level of competence among both nurses and doctors in the ICU. ICU nurses had considerable responsibility for ensuring sound practices in their unit. They experienced a close relationship between competence, well-being, professional self-confidence, quality and patient safety. There was a particular need for training and competence development to help nurses prepare for and deal with unpredictable situations.

Vitenskapelig publikasjon
(side 299-312)
av Mona Austenå, Jofrid Høybakk, Ragnhild Nyhagen, Mons Sjöberg, Anne Lene Sørensen og Kristin Heggdal
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Studenter i spesialisering i intensivsykepleie trenger å utvikle kompetanse i å vurdere, analysere og håndtere akutte og kritiske situasjoner i klinikken. Refleksjon underveis og i etterkant av komplekse pasientsituasjoner er viktig for å forstå sammenhenger og utvikle dypere innsikt. Det er behov for å styrke kvaliteten på veilederkompetansen i praksisstudier i denne sammenheng. Hensikt: Å studere hvordan veilederkompetanse i intensivsykepleie-praksis kan styrkes gjennom utvikling av et opplærings- og oppfølgingsprogram. Metode: Praksisfelt og høgskole gjennomførte et aksjonsforskningsprosjekt over to år. Seks intensivsykepleiere som hadde 2–16 års erfaring som intensivsykepleiere deltok i studien. Deltagerne fikk tilbud om å gjennomføre et studium i klinisk veiledning ved høgskolen og deltagelse i veiledningsgrupper med andre veiledere samt deltagelse i refleksjonsgrupper sammen med studentene. Datamateriale ble samlet inn i fem fokusgruppeintervju med praksisveilederne og gjennom feltnotater fra gruppesamlingene. Kvalitativ innholdsanalyse ble gjennomført. Resultater: Intensivpasienter med komplekse tilstander representerte krevende og gode læresituasjoner for studentene. Utfordringen var å finne tid og rom for veiledning i en hektisk og uforutsigbar hverdag i klinikken. Deltagerne ønsket å tilpasse veiledningen til studenten og den kliniske situasjonen. Gjennom prosjektet lærte de å stille gode spørsmål til studentene, skape undring og unngå å gi umiddelbare svar. Deltagerne fikk erfaringer med nye veiledningsmetoder og rapporterte stor nytte av å delta i veilednings- og refleksjonsgruppene, hvor de kunne reflektere over erfaringer, dele ny kunnskap og kritisk vurdere gjeldende praksis. Konklusjon: Et tydeligere og tettere samarbeid mellom høgskole og praksis er en forutsetning for å lykkes med kompetanseheving innen praksisveiledning. Et kompetansehevende program for praksisveiledere skapte motivasjon og bidro til å styrke kvaliteten på veiledning av intensivstudenter i praksis. Betydningen av fleksibel, nyansert og tilpasset veiledning til studenten og klinisk situasjon ble fremhevet for å sikre progresjon i studieløpet. Veilederne ønsket å fortsette å utvikle sin veilederkompetanse etter prosjektslutt.

Background: Intensive care students need to develop their skills in assessing, analyzing and handling acute and critical clinical situations. Reflection in and after nursing activities and treatment of patients is necessary in order to understand the context and to develop deeper insights. There is a need to strengthen the quality of supervision skills in practical studies in intensive care. In order to succeed, a closer collaboration between the educational institutions and practice field is needed. Purpose: To attain in-depth knowledge of how a training and follow-up program can improve supervision skills among intensive care nurses. Method: An intensive care unit and a university college in Norway collaborated in a two-year action research project. Six nurses with 2–16 years of experience in intensive care participated in the study. They were invited to accomplish a training program in clinical supervision, in counselling groups for supervisors and in reflection groups with students. Focus group interviews and field notes was used to collect data, and content analysis was applied. Results: Patients with complex conditions represented demanding and good learning situations for students. Supervisors’challenge was to find time and space for supervision in a busy and unpredictable environment. They emphasized that their supervision should be adjusted to the student's level and the specific situation. Through the project they learned to pose good questions, inviting students to engage in reflection in and on practice, while not giving immediate answers. They experienced the benefit of participating in a counselling groups as well as in reflection groups, which implied the opportunity to share experiences, new knowledge and critically evaluate current practices and gained motivation to continue to develop their supervision skills. Conclusion: Nurses participating in a training program for clinical supervisors, experienced renewed motivation and improved quality of their clinical supervision of students in intensive care.

4-2019, vol 9

www.idunn.no/nsf

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one journal. The journal publishes scientific articles and essays. Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.

The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og essays, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fagprofesjonelle.

Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

Editor

Pia Dreyer (PhD), Aarhus Universitetshospital

National editor Denmark

Elizabeth Rosted (PhD) Sjællands Universitetshospital, Roskilde

National editor Norway

Heidi Jerpeseth (Postdoktorstipendiat), Høgskolen i Oslo og Akershus

Editorial assistant

Nina Falsen Krohn

Typeset: Bøk Oslo ASISSN online: 1892-2686DOI: 10.18261/issn.1892-2686

The journal is owned jointly by Dansk Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for Sykepleieforskning NSF and published by Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon