Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 172-181)
av Mona Austenå & May Solveig Fagermoen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Forskning har vist betydningen av at kreftpasienter får informasjon om dårlig prognose etter en operasjon. Det er få studier om postoperative sykepleieres utfordringer når informasjonen må holdes tilbake, samtidig som de skal sikre pasientene en trygg og sikker overvåkning. Hensikt: Utvikle kunnskap om sykepleieres erfaringer ved ivaretakelse av kreftopererte pasienter som ikke er informert om dårlig prognose. Metode: Studien hadde utforskende design med fokusgruppeintervju som metode for datainnsamlingen. Utvalget ble rekruttert fra to postoperative seksjoner ved to sykehus. Tretten sykepleiere i alder 31–59 år, med 1.5–34 års erfaring med problemstillingen deltok i studien. Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført og det ble gjort tematisk innholdsanalyse av intervjuene. Resultater: Sykepleierne måtte balansere mange oppgaver før pasientene fikk legens informasjon om utfallet av operasjonen. De ønsket å gi svar på pasientenes spørsmål men måtte ikke avsløre sannheten om hvordan operasjonen hadde gått. Samtidig skulle de mestre overvåkningen, ha kontroll på egne følelser, inngi tillit og bidra til å bevare håp for pasientene. Sykepleierne med lang erfaring syntes å takle situasjonen bedre enn de uerfarne. Alle savnet mer tid til systematisk bearbeiding av situasjonene med debrifing eller veiledning. Konklusjon: Sykepleierne ønsket å være tilstede for pasientene i tiden før de var informert om utfallet av operasjonen for å inngi tillit. Men de måtte innta distanse til pasientene for å unngå ubevisst å formidle det de visste. Med en systematisk gjennomgang av situasjonene fikk sykepleierne en større anerkjennelse for det komplekse og utfordrende ved ivaretakelse av pasienten.

Background: Research reports the importance of information to cancer patients about poor prognosis after surgery. Few studies have focused on postoperative nurses' challenges to withhold the information, while ensuring the patients a safe and secure monitoring. Purpose: To develop knowledge about nurses’ experiences when taking care of cancer patients who are not informed about poor prognosis after surgery. Method: The study had an exploratory design with focus group interview as a method for the data collection. The participants were recruited from two postoperative wards at two hospitals. Thirteen nurses aged 31-59, with 1.5 to 34 years of experience with such situation participated in the study. Three focus group interviews were completed, and thematic content analysis of the interviews was performed. Results: Before the physician had informed the patients, the nurses were challenged to balance many tasks. They wanted to answer the patients’ questions about the outcome of the surgery but had to avoid disclosing the truth. At the same time, they should cope with the monitoring, control their own feelings, build confidence and help maintain hope for the patients. The nurses with long experience seemed to handle the situation better. All wanted more time for systematic processing of situations such as debriefing. Conclusion: The nurses wanted to be present with the patients to give them trust in the time before the physician informed the patients. But they also had to give some distance to the patients to avoid unconsciously mediating what they knew. When a firmer framework around the processing of the situations was offered, the nurses felt they received more recognition for the complexity and challenge in caring for the patients.

Vitenskapelig publikasjon
(side 182-187)
av Lilliana Del Busso & Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Sammendrag

Background: There is a general consensus across health related disciplines that reporting of qualitative research should address criteria such as researcher reflexivity. Reflexive practice is thus understood as integral to producing rigorous and trustworthy research outcomes. Nevertheless, many journals in the health context impose a strict word limitation on original research articles, which may hinder reporting such aspects of the research in an adequate manner. Objective: To explore the presentation of reflexivity in original qualitative research papers, highlighting the importance of including reflexive detail that would allow the reader to better assess the quality and rigor of a study. Results: The paper demonstrates ways in which the presentation of issues of reflexivity in regards to describing research procedure, data collection, analysis and interpretation of findings, can aid the reader’s ability to make a thorough assessment of the credibility and rigor of a research study. Conclusion: This paper has explored the utility of reflexivity as a methodological tool in producing and presenting qualitative research that can be considered trustworthy and rigorous. We argue that the strict word limitation in some journals may not allow for adequately presenting information relating to reflexivity practices, inhibiting a thorough assessment of the quality and rigor of such research. Moreover, we suggest specific ways in which reflexivity may be incorporated into an original research paper in the face of a word limitation challenge

Fra barselsafsnit til eget hjem
Et kvalitativt studie af hvad danske førstegangsforældre finder betydningsfuldt i dagene efter fødslen
Vitenskapelig publikasjon
(side 188-200)
av Randi Karkov Knudsen, Stina Lou & Hanne Aagaard
SammendragEngelsk sammendrag

Formål: At undersøge, hvad førstegangsforældre finder betydningsfuldt i den tidlige barselsperiode (fra fødslen til 5 dage efter), med særlig fokus på forældrenes samspil med sundhedsprofessionelle i overgangen mellem hospitals- og kommunalsektor. Metode: Etnografisk feltforskning med deltagerobservation og interviews. Der blev inkluderet tre forældrepar, som blev fulgt under indlæggelsen på barselafsnittet og ved første besøg med sundhedsplejersken efter udskrivelsen. Empirien blev analyseret med en Spradley-inspireret analysemetode. Konklusion: Undersøgelsen viste, at førstegangsforældre tillagde indlæggelse på barselsafsnittet stor betydning, da det gav dem et frirum til trygt at finde deres nye forældrerolle og være sammen som familie. Det var ikke nødvendigt med en fast ramme for indlæggelsestiden, men en individuel tilgang var vigtigt. Måden hvorpå de sundhedsprofessionelle gav information og vejledning var betydningsfuldt. Nogle forældre fandt ensrettet information vigtigt, mens andre fremhævede positive fordele ved, at personalet havde forskellige tilgange i vejledningen. Herudover havde forældrene behov for at blive bekræftet i, at barnet fulgte normen. Med afsæt i Meleis’ transitionsteori blev der afslutningsvis diskuteret, hvordan forventninger og kulturelle normer kan være centrale for oplevelsen af, hvad der er betydningsfuldt i den tidlige barselsperiode.

Aim: The aim of this study was to examine the experiences of first-time parents in their interaction with health care professionals in the transition between the postnatal ward and the child health care. Method: An ethnographic approach was used to explore three couples’ experiences and interactions with health care professionals before and after discharge from the postnatal ward. The materiel was analysed using Spradley´s method. Conclusion: The results showed that first time parents attach great importance to postnatal hospital stay, as it allowed them the opportunity to explore their new role as parents in a safe environment and to be together as a family. A set time frame for the length of stay was not necessary. Instead, an individual approach was appreciated. Information and guidance from health care professionals are deemed important and valuable by the couples. Some families valued consistent information, while others stress the benefits of different guidance approaches from different health care professional. Validation that their baby was growing as expected, was valued. Using Meleis’ Transition Theory, it was lastly discussed how cultural norms and institutional practices can be central to the couples’ experiences and expectations in the early postnatal period.

Vitenskapelig publikasjon
(side 201-212)
av Astrid Wevling, Cathrine Ålesve, Anne Mette Nygaard, Lars Gunheim-Hatland, Gro Merethe Høyum & Turid Heiberg
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: ITF er viktig i forebyggelsen av uønskede hendelser, og avansert pasientbehandling krever samarbeid mellom helsepersonell. Manglende begrepsforståelse om ITF kan begrense bevisstheten og gjøre det vanskelig å se når ITF svikter. Det er behov for felles begreper på tvers av profesjonsgrenser. Trening i, vurdering og integrering av ITF i utdanning og klinisk praksis er lite beskrevet. Hensikt: Å undersøke forståelsen av ikke-tekniske ferdigheter (ITF) hos norske spesialsykepleiere innen akutt-, intensiv-, og operasjonssykepleie (AIO), i hvilken grad forståelsen stemmer overens med NANTS.no modellen, og hvordan ITF samsvarer på tvers av spesialitetene. Metode: En kvalitativ studie ble utført for å undersøke hvordan kompetanse innen ITF i spesialsykepleie oppfattes. Respondentene var spesialsykepleiere innen akutt, – intensiv- og operasjonssykepleie (AIO). I analysen ble «direct content analysis» etter Hsieh and Shannon, benyttet. Svarene ble også inndelt i fagspesifikke grupper for sammenligning. Resultat: Vurdering av AIO sykepleiernes (n=66) utsagn, viste at 67% beskrev ITF i samsvar med modellen NANTS.no. Det var flest utsagn om teamarbeid (37%) og færrest om beslutningstaking (5,5%). Samsvaret var stort på tvers av spesialitetene. Konklusjon: Forståelse av begreper om ITF i sterkt samsvar med NANTS.no og på tvers av spesialiteter, gir muligheter for å trene og lære sammen for å redusere risiko for uønskede effekter. Kunnskap om NTS er viktig for å utvikle konseptuell forståelse, og systematisk opplæring i NTS bør implementeres i helseopplæringsprogrammer og klinisk praksis.

Background: NTS is important to prevent adverse events, and advanced patient care requires collaboration between different health professionals. Lack of conceptual understanding of NTS can limit awareness and make it difficult to understand when NTS fails. There is a need for common concepts across different professions. Purpose: To investigate the perception of NTS in Norwegian specialist nurses (EIP), to what extent the perceptions comply with the NANTS.no model, and how NTS agree across specialties. Method: A qualitative survey was conducted to examine how specialist nurses (EIP) perceive NTS. “Direct content analyses” as described by Hsieh and Shannon, were used. Responses were categorized according to profession for comparisons. Result: We found that EIP specialist nurses’ understanding of NTS highly complied with NANTS.no. The percentage of concepts describing NTS was 67%, of which most (37 %) concerned teamwork and fewest (5.5 %) concerned decision making. There was high agreement across specialties. Conclusion: Agreement in understanding of NTS with NANTS.no. and across specialties was considerable and provides opportunities for collective training and learning to avoid adverse effects. Knowledge in NTS is important to develop conceptual understanding, and systematic training in NTS should be implemented in health education programs and clinical practice.

Essay
(side 213-219)
av Line Marie Thygesen & Pia Riis Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Ser vi patienternes pårørende, taler vi med dem, lytter vi til dem? Det kan være, behovet for dette er større end nogensinde; i dag hvor langt de fleste patienter blot får kortvarig pleje af professionelle og lever livet i hjemmet med støtte og hjælp fra de pårørende. I et omsorgsetisk perspektiv, der inddrager nogle grundlæggende træk ved menneskets eksistens, søger vi i dette essay at udlægge en dybere forståelse af relationens betydning for oplevelsen af det ’at være pårørende’. At være pårørende afspejler, hvordan vi mennesker altid berøres af det, vi er en del af. Det tyder på, at noget grundlæggende eksistentielt ligger gemt i det at være pårørende – det at være noget for nogen. Når et menneske træder ind i rollen som pårørende, vil livet og oplevelsen af livsværdier ændre sig – ofte på en meningsfuld og berigende måde. Pårørende bevæger sig fysisk og følelsesmæssigt ind og ud af det liv, der leves uden for sygdommens rammer. Det eksistentielle fundament, som hidtil har været styrende for deres handlingsliv, er ikke længere det samme. At vi som mennesker er sårbare og samtidig grundlæggende afhængige i vores relationer til hinanden bliver tydeligt. Relationer ændrer sig og skal defineres på ny. Pludselig er rammerne for det liv, der leves, ændret.

The need for acknowledging the patient’s relatives as a resource is greater than ever. Today, most patients only get short-term treatment and care by professionals in hospital and live their lives at home with support and help from relatives. By introducing ethical perspectives of caring and incorporating some basic features of human existence, this essay seeks to provide a deeper understanding of what it means to be a relative. Being a relative reflects how we as humans are always affected by the situation surrounding us. Being a relative encompasses existential issues – ‘to be something to someone’. When a person enters the role of being a relative, life and personal experiences of life values may change – often in a meaningful and rewarding way. Relatives move physically and emotionally in and out of the life and context of the patient's disease. This may challenge the existential foundation and the guiding principles of relatives' previous actions. It becomes clear that we as humans are vulnerable and at the same time fundamentally dependent on our relationships with each other. Relationships change and are redefined as the conditions for and context of the relative’s life unexpectedly change.

(side 220-226)
av Carsten Juul Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

Dette essay reflekterer over kritisk feministisk formidlingen af empirisk materiale i form af poetiske repræsentationer om nyuddannede sygeplejerskers første oplevelser i en medicinsk afdeling med kritisk syge og døende patienter. Formålet med poetiseringerne er at komme tæt på nyuddannede sygeplejerskers følelsesmæssige respons på virkeligheden i medicinske afdelinger. Formidling i form af poetiske repræsentationer inkluderer en ældgammel diskussion mellem Platon og Aristoteles, om mimesis – efterligning af virkeligheden på den mest virkelige måde. Poetiske repræsentationer kan måske italesætte tabuer om døden, der kan være vanskelige at italesætte for sundhedsprofessionelle, sygeplejelærere, og forskere, når døden bliver forbundet med forfald, skyld og skam. Men essayet overlader læseren at afgøre, hvor vellykket formidlingen af tabuer har været for nye sygeplejersker, selvom det forslår poetiske repræsentation i undervisningen på uddannelsen til præsentation af et realistisk billede af sygeplejerskearbejdet for de studerende.

This essay reflects upon poetic representations inspired by critical feminism to provide data of newly qualified nurses’ early experiences in medical units with critically ill and dying patients. The aim of poetic representations is to come close to new nurses’ emotional response to the encounter with reality in medical units. The use of poetic representations includes an ancient Platonic and Aristotelian discussion about mimesis. However, it may articulate taboo subjects relating to death that health professionals, teachers in nursing education and researchers may be too embarrassed to mention as death connotes decay, shame, and guilt. Nevertheless, the reader of this essay must validate how successful the articulation of taboos is for new nurses, even if this essay suggests that poetic representation could be a possible way of providing a realistic picture of nursing to nursing students.

3-2019, vol 9

www.idunn.no/nsf

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one journal. The journal publishes scientific articles and essays. Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.

The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og essays, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fagprofesjonelle.

Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

Editor

Pia Dreyer (PhD), Aarhus Universitetshospital

National editor Denmark

Elizabeth Rosted (PhD) Sjællands Universitetshospital, Roskilde

National editor Norway

Heidi Jerpeseth (Postdoktorstipendiat), Høgskolen i Oslo og Akershus

Editorial assistant

Nina Falsen Krohn

Typeset: Bøk Oslo ASISSN online: 1892-2686DOI: 10.18261/issn.1892-2686

The journal is owned jointly by Dansk Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for Sykepleieforskning NSF and published by Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon