Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-94)
av Rikke Søndergaard og Niels Buus
Sammendrag

Aims: The present study examined, from a qualitative perspective, the perceptions of health held by overweight participants in a Danish weight-loss program. Methods: The study was a narrative in-depth interview study with 12 participants; eight women and four men. Results: The overweight and obese individuals did not lack information about health, diet, and exercise. Rather, their personal understandings of health and weight loss turned out to be of greater significance than the official health guidelines. The participants created coherent idiomatic narratives in which they were not personally responsible for their overweight. Conclusion: The participants were able to tell socially acceptable narratives of a life of overweight and inability to lose weight. Practitioners can utilise these insights into the narratives of overweight in planning and developing effective weight loss programs.

Vitenskapelig publikasjon
(side 95-104)
av Kari Toverud Jensen
Sammendrag

Aim: To examine to what degree nursing research, represented by PhD theses, demonstrates evidence of academic drift. Background: The historical development of nursing has included a professional journey from uneducated ‘night watchers’ to graduate nurses with access to study at the master’s and doctoral levels. In the European context, this journey refers to a description of a change in education and knowledge production, characterized as academic drift. Design: This study has a descriptive design. Sixty-one PhD theses in nursing science completed during the period 1994 through 2015 were examined. The analysis was stimulated by Kim’s typology of theoretical domains for nursing. The study was carried out between 2015–2016. Findings: The findings showed that most PhD theses were clustered in the client domain and the practice domain, with some theses being clustered within the client–nurse domain and very few in the environment domain. The prevalent PhD domains have remained fairly unchanged in the last 15 years. Qualitative research was the most commonly used methodology, irrespective of the domain addressed. The PhD theses thematically described the challenges faced by patients, the changes associated with illness and diseases and how nurses can help, intervene and alleviate; what nurses and nurse students do when they are nursing and preparing for nursing; and the interaction between patients and nurses. Conclusion: This study reveals that the thematic issues of the PhD theses are, by description, deeply connected to the practice of nursing and the nursing context and do not support the claims of academic drift. This study’s findings give also support to an assumption that PhD theses contribute to strengthening nursing knowledge and, by implication, nursing practice.

Hvordan kan yrkesidentiteten som paramedic utvikles gjennom videreutdanning?
En undersøkelse av paramedic-studenters læringserfaringer på studieemnet Kommunikasjon og etikk
Vitenskapelig publikasjon
(side 105-117)
av Anne Mette Bjørgen og Line Kristiansen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen utforsker samspillet mellom profesjonsutdanning og yrkesidentitet hos ambulansepersonell som deltar på videreutdanningen Nasjonal Paramedic-utdanning. Det empiriske materialet er kvalitative intervjuer og spørreskjema der studentene beskriver sine læringserfaringer på studieemnet Kommunikasjon og etikk, og hva dette betyr for deres yrkesrolle og profesjon. Spørsmålet er hvordan dette studieemnet bidrar til at studentene utvikler og styrker sin yrkesidentitet som paramedic. Analysen baseres på sosiokulturell teori om læring og identitet som noe som utvikles i samspill mellom individer og omgivelser. Intensjonen er å løfte fram hvordan subjektive dimensjoner ved yrkesidentitet, det å «bli noen», er viktig i profesjonsstudier. Ett av hovedfunnene i studien er at studentene ser ut til å styrke sin yrkesidentitet som paramedic samtidig som de utvikler kommunikative kompetanser.

The article explores the interaction between a program of professional study and professional identity with paramedics taking part in a program for further education, Nasjonal Paramedic-utdanning (National Paramedic Education). The empirical material is based on qualitative interviews and questionnaires where the students describe their learning-experience on the topic Communication and ethics, and what this means for their professional role and profession in general. The main question is how this study subject contributes towards students developing and strengthening their professional identity as paramedics. The analyses are based on socio-cultural theory about learning and identity being something that develops as an interaction between the individual and the surroundings. The intention is to accentuate how the subjective dimension with professional identity, to “become someone”, is important in a program of professional study. One of the main findings in this study is that the students seem to have strengthened their professional identity as paramedic, while at the same time developing their communicative competences.

Vitenskapelig publikasjon
(side 118-127)
av Jannike Dyb Oksavik og Ralf Kirchhoff
SammendragEngelsk sammendrag

Fremtidsprognoser tilsier at det blir mangel på helsepersonell i Norge og i den vestlige verden. Det å ta vare og holde på kvalifisert helsepersonell er dermed viktig. I studien rettes søkelyset mot moralsk stress, og faktorer som kan ha sammenheng med opplevelsen av moralsk stress hos sykepleiere i sykehusavdelinger. Resultatene baserer seg på en tverrsnittstudie besvart av 247 sykepleiere våren 2017. Vi anvendte måleinstrumentet Moralsk stress termometeret. Dataanalysen ble gjort ved korrelasjon, t-test og multippel regresjon. Resultatene indikerer at moralsk stress var utbredt blant sykepleiere. Sykepleiere opplevde mer moralsk stress i medisinske enn i kirurgiske avdelinger. Kontekstuelle faktorer som avdelingstilhørighet og opplevelse av utilstrekkelig bemanning, hadde mer betydning for moralsk stress enn individuelle faktorer som alder, utdanningsnivå og antall år i jobben. Siden kontekstuelle faktorer hadde mest betydning, anbefaler vi at ledelsen i sykehusavdelinger setter inn tiltak for å redusere moralsk stress.

Future estimates indicate shortage of health professionals in Norway and in the Western world. Hence, keeping qualified health professionals is important. The topic of this study is moral distress, and factors that are associated with moral distress among nurses in hospital wards. We conducted a cross-sectional study in spring 2017 and 247 nurses returned the questionnaire. Moral distress was measured with the Moral Distress Thermometer. We conducted correlation analyses, t-tests and multiple regression analysis. The results indicate that moral distress was common among nurses. Nurses experienced more moral distress in medical than surgical wards. Contextual factors like the nurses’ ward affiliation and lack of staffing were more associated with their perception of moral distress, than individual factors like the nurses’ age, educational level and duration of their current position. Since contextual factors were of most importance, we recommend managers in hospital wards to take action to reduce moral distress.

Vitenskapelig publikasjon
(side 128-140)
av Marie Støles, Kari Glavin og Karen Synne Groven
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon: Norske helsesøstre følger retningslinjer utarbeidet av Helsedirektoratet, når de veier og måler barn i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Måleresultatet blir plassert inn i ulike vektkategorier. Uansett resultat er det helsesøstrenes ansvar å informere foreldrene om hvilken vektkategori barnet ligger i. Tidligere forskning tyder på at en slik formidling byr på utfordringer på ulike nivå. Metode: I denne artikkelen har vi intervjuet seks helsesøstre om hvilke erfaringer de har med veiing og formidling av måleresultatet. I analysearbeidet ble det fremtredende hvordan omsorg fikk betydning i møte med barn og foreldre. For å belyse dette nærmere har vi brukt Kari Martinsens omsorgsteori. Resultat og konklusjon: Funnene belyser hvordan helsesøstrene utøver omsorg i måten de bruker faglig skjønn på og tilstreber å sette seg inn i, samt tidvis beskytte, både barn og foreldres situasjon. Helsesøstrenes erfaringer kan tyde på at det er hensiktsmessig å være åpen og ærlig om måleresultatet, med fokus på å møte foreldrene «der de er» og anvende ord de kan kjenne seg igjen i.

Introduction: In Norway, health department guidelines make public health nurses responsible for measuring weight and height in children and adolescents. In the case of weight, results are sorted into different weight categories, and public health nurses then inform parents which category their child falls into. Previous research suggests that the process can pose challenges and difficulties for the nurses involved. Method: In this study we draw on Kari Martinsen’s ideas to explore how public health nurses experience the process, from the weighing of children to the task of informing parents of the results. Results and conclusion: Our research pays particular attention to the care practices adopted by nurses when meeting with overweight children and their parents.

Vitenskapelig publikasjon
(side 141-155)
av Lene K. Eibye Pedersen, Charlotte Maria Jensen og Annesofie Lunde Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Patienter med hæmatologiske maligniteter er i øget risiko for at miste funktionsevne, da de modtager intensiv medicinsk behandling, oplever symptomer relateret til behandlingen og har lange og hyppige indlæggelser. Fysisk aktivitet og træning kan forbedre funktionsevne og livskvalitet samt reducere fatigue, men kan være udfordrende for patienterne at deltage i. Der er få studier, som undersøger motivation og barriere i relation til fysisk aktivitet eller træning under indlæggelse til patienter med cancer. Formål: Undersøgelsens formål var at afdække indlagte patienters motivation og barrierer for deltagelse i et superviseret træningstilbud på en Hæmatologisk Afdeling. Metode: En kvalitativ undersøgelse med fænomenologisk meningskondensering. I alt 12 patienter, seks patienter med og seks patienter uden tidligere erfaring med deltagelse i afdelingens superviserede træningstilbud blev interviewet. Data fra disse interviews blev analyseret med fænomenologisk meningskondensering. Resultater: Patienters motivation og barrierer for deltagelse i træningstilbuddet beskrives i det overordnede tema Tovholdere i egen rehabilitering, samt undertemaerne Afdelingens rutiner, Patientens vaner, samt Viden om og oplevelsen af træningstilbuddet. Dette betyder, at patienterne på trods af det ensartede tilbud om fysisk træning, primært selv skal fastholde og planlægge deres deltagelse i træningstilbuddet under indlæggelsen. Konklusion: Patienterne, som deltog i træningstilbuddet var motiverede da de havde vaner, viden og erfaring, som støttede dem i at være tovholder og dermed fastholde fysisk aktivitet under deres sygdomsforløb. Barrierer for ikke at deltage var manglende vaner, viden og erfaring. Dette tyder på, at sundhedspersonalet skal rette deres handlinger systematisk mod de patienter, der mangler vaner, viden og erfaring, der motivere til deltagelse i fysisk træning under indlæggelsen.

Background: Patients diagnosed with haematological malignancies often undergo aggressive treatment protocols and experience treatment-related symptoms and side effects. These patients are often hospitalised for prolonged periods of time and thus at risk of losing physical function. Research has shown that it is important to be physically active and exercise to improve and maintain physical function, quality of life and to reduce fatigue. Motivating patients to adhere to being physically active during hospitalisation may be challenging. Few studies have investigated motivation for and barriers to physical activity or exercise among hospitalised patients with cancer. Objective: To uncover patients’ motivation for and barriers towards participation in supervised training during admission to a haematological department. Methods & materials: A qualitative study with a phenomenological meaning condensation was performed including 12 inpatients. Six patients with and six patients without previous experience in attending supervised training in the department were interviewed. Interview data were analysed with phenomenological meaning condensation. Results: The study showed that patients are “the main coordinator of their rehabilitation”. The patients had to motivate themselves and manage the barriers found in this study for participating in supervised training. Self-motivation and overcoming barriers were influenced by department routines, patient’s habits as well as knowledge of and perception of being physically active and exercising. Patients’ motivation for and barriers to participation in supervised training is described in the overall theme Main coordinator in own rehabilitationand the sub-themes Department routines, Patient's habitsas well as Knowledge and perception of the supervised training offer. Despite the uniform offer of physical training, patients themselves must thus maintain and plan their participation in the supervised training during admission. Conclusion: Inpatients participating in supervised training were all motivated and established habits supported them in remaining physically active during their course of disease. Increased support to in-patients who do not habitually participate in the training offer seems to contribute to reduce barriers to participation.

(side 156-165)
av Louise Abildgaard Møller og Charlotte Delmar
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Overgange i mellem sektorerne i sundhedsvæsenet udfordre sammenhæng i patientforløb. Størstedelen af forskning i sammenhængende overgange mellem sektorerne, tager udgangspunkt i et hospitalsperspektiv og få studier har undersøgt emnet set fra er hjemmesygepleje perspektiv. Ikke desto mindre er netop hjemmesygeplejersker udpeget som nøgleaktører i det sammenhængende sundhedsvæsen. Dette projekt undersøger hvilke roller, opgaver og ansvar hjemmesygeplejersker oplever at have når overgangen fra hospital til hjemmet skal være sammenhængende. Metode og resultater: projektet er kvalitativt og baseret på to interviews som blev analyseret med en Ricoeur inspireret metode. Tre overordnede tema blev synlige: «Tankegangen og ansvaret er forandret», «At være en tryghedsknap» og «Betydningen af sprogets udtryk». Implikationer for praksis: I gennem etablering af et feedback system kan der effektivt udvikles gensidig viden om, hvordan overgangen mellem hospital og patienternes eget hjem kan blive mere sammenhængende. Feedback systemet kan etableres i det allerede eksisterende elektroniske system.

Background: Coherent patient pathways within the health care system are challenged by transitions between sectors. The majority of cross-sectoral research is from a hospital perspective. Few studies have examined the issue from a perspective of home care nurses. However, home care nurses are pointed out as key actors in coherent patient transitions from hospital to home care. This study examines the roles, tasks and responsibilities experienced by home care nurses. Method and Results: A qualitative study based on two interviews were analysed using a Ricoeur inspired method. Three major themes were revealed: «A changed way of thinking and responsibility», «To be a security button» and «The expression of language is important». Implications for practice: Establishment of a feedback system could be an effective way to develop mutually knowledge of which factors makes the patients transition from hospital back home coherent. The Feedback systems could be made in the already existing communication system between the hospital and the home care nurses.

2-2019, vol 9

www.idunn.no/nsf

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one journal. The journal publishes scientific articles and essays. Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.

The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler og essays, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fagprofesjonelle.

Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

Editor

Pia Dreyer (PhD), Aarhus Universitetshospital

NATIONAL EDITOR DENMARK

Elizabeth Rosted (PhD) Sjællands Universitetshospital, Roskilde

NATIONAL EDITOR NORWAY

Heidi Jerpeseth (Postdoktorstipendiat), Høgskolen i Oslo og Akershus

EDITORIAL ASSISTANT

Nina Falsen Krohn

Typeset: Bøk Oslo ASISSN online: 1892-2686DOI: 10.18261/issn.1892-2686

The journal is owned jointly by Dansk Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for Sykepleieforskning NSF and published by Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2019 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon