Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Psykiatritvang og behandleransvar

Essay
Coercion and health professional responsibility
Cand. jur., ph.d., lektor, Center for Psykiatrisk Sygepleje- og Sundhedsforskning & Center for Kvalitet, Institut for Regional Sundhedsforskning, Syddansk Universitet, Psykiatrien Region Syddanmark

Psykiatriloven hjemler en række forskellige tvangsformer når særlige kriterier er opfyldt, heriblandt f.eks. tvangsindlæggelse, tvangsfiksering, indgivelse af beroligende medicin med tvang og tvangsmedicinering. Endskønt det således i lovgivningen anerkendes, at psykiatritvang nogle gange er nødvendig, er der megen opmærksomhed på at nedbringe brugen. Sundhedspersoner er i princippet ansvarlige for at tvang (kun) anvendes, hvor den er lovlig. I dette essay søges det indkredset, hvordan man som ansat i psykiatrien står ansvarsmæssigt i forbindelse med brug af tvang. Udgangspunktet tages i lovgivningen og case beskrivelser. En væsentlig nedbringelse af tvangsindgreb i psykiatrien synes i princippet at kunne opnås ved undgåelse af ulovlig tvang. Sygeplejefagligt personale er i psykiatrien individuelt ansvarlig i henhold til autorisationslovens krav om omhu og samvittighedsfuldhed (§ 17) også når det gælder tvangsanvendelse. I praksis omhandler psykiatriske patientklagesager dog først og fremmest klager over selve tvangsanvendelsens lovlighed, medens sundhedspersoner til sammenligning med det somatiske område kun sjældent stilles disciplinærretligt til ansvar. I de situationer, hvor der eksplicit gives udtryk for kritik, har det ofte sammenhæng med dokumentationsmangler snarere end den individuelle sundhedsfaglige ageren. Således understreges vigtigheden af en løbende og relevant journalføring også i relation til tvangsudøvelse, men der antydes tillige et relativt tomrum i sundhedspersoners disciplinæransvar.

Nøgleord: Professionsansvar, psykiatri, sygepleje, tvang

As is the case in other countries, Danish legislation permits psychiatric coercion in some special situations and health professionals are responsible for only instigating coercive measures when satisfying legal requirements. In this essay, this responsibility is discussed with reference to formal law and case law. It is highligthed that by preventing unlawful utilization, coercion in principle could be considerably reduced. When using coercive measures, nursing staff and other authorized health persons are professionally responsible according to the authorization act’s claim for diligence (Para 17). Nonetheless, contrary to other parts of the healthcare system, patient complaints about application of coercive measures usually are handled as cases about lawfulness only and rarely are managed as malpractice cases about individual health professional responsibility. This suggests a relative gray area. Besides, a great proportion of cases concern documentation issues again drawing attention to the importance of thorough medical records keeping.

Keywords: Coercion, health professional liability, nursing, psychiatry
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon