Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 259)
av Pia Dreyer
Vitenskapelig publikasjon
(side 260-275)
av Tatjana Zlatanovic, Sølvi Mausethagen, Anne Leseth & Peter Forde Hougaard
Sammendrag

Ongoing rapid development in the delivery of health care, new and complex disease patterns, increasing complexity of patient situations, changes in treatment and work structures, increasing need for collaboration and complex problem solving are some of the factors requiring nurses to develop their professional expertise. Ideas of what constitutes nursing competence and how such competence is taught and learned are evolving. Consequently, nurse teachers’ competencies to provide high-quality, up-to-date nursing education are developing accordingly. This development is influenced by the increased emphasis on academization. This paper reviews existing research on the role of academic competence in nurse teachers’ professional practice. A rigorous search, retrieval, and appraisal process identified 26 studies for inclusion in the review. A thematic synthesis was applied. The results pointed to three main dimensions of the role of nurse teachers’ academic competencies in their professional practice. The first dimension was related to developing and sustaining research collaborations with the health care sector. The second dimension included research that informs teaching/using research on instruction, enables productive decisions about educational activities, and provides opportunities for student learning. The third dimension pointed to research-based teaching in the sense that this is most often understood as using one’s own research. These dimensions appeared to be influenced by structural changes in nursing education that follows from fusions between small education campuses into universities. We particularly find that the relational and spatial dimensions with these structural changes influence nurse teachers experience of their work. We argue that it is important to address issues of how nurse teachers’ academic competence influences different aspects of their work. Unless, the quality enhancement in nursing education and nurse teachers’ professional practice remain fragmented and elusive.

Balancing between human intimacy and analytical distance
– a special task for a clinical nurse investigating their own clinical practice
Vitenskapelig publikasjon
(side 276-287)
av Vibeke Høgh, Elizabeth Cummings, Kirsten Frederiksen & Charlotte Delmar
SammendragEngelsk sammendrag

Som klinisk forsker og klinisk sygeplejerske er det en dobbeltrolle at undersøge egen praksis. Denne rolle fordrer at balancere de forenende modsætninger af menneskelig nærhed og analytisk afstand. Formålet med denne artikel er at diskutere tre praktiske eksempler i forhold til at bevæge sig i denne dobbelte rolle. Eksemplerne er hentet fra dataindsamlingen til et allerede publiceret case studie, der omhandler en patients etårige oplevelse af at leve med atrieflimren. I denne artikel vil de tre eksempler diskuteres ved hjælp af teoretiske begreber relateret til ’Nursing Openheartedness’ og mod. Artiklen konkluderer, at mod, kombineret med en åben og følsom måde at forholde sig på, er en nødvendighed for at administrere den dobbelte rolle og balancere de forenende modsætninger mellem menneskelig nærhed og analytisk afstand. Kompetencer opnået gennem at være klinisk sygeplejerske anses som nyttige for at balancere disse forenende modsætninger i rollen som forsker.

Investigating one’s own practice as a clinical researcher and clinical nurse is a dual position. This position creates a unique challenge, because it requires balance between human intimacy and analytical distance. The purpose of this article is to discuss three practical examples in relation to holding this dual position. The examples are derived from the data collection for an already published case study dealing with a patient’s one-year experience of living with atrial fibrillation. In this article, the three examples will be discussed using theoretical concepts related to nursing openheartedness and courage. In conclusion, holding courage and a sensitive attitude is connected and essential for holding the dual position and balancing the unifying contradictions between human intimacy and analytical distance. Competences of a reflective practice, from working as a clinical nurse, are found to be beneficial for balancing between human intimacy and analytical distance for a clinical researcher.

Vitenskapelig publikasjon
(side 288-301)
av Grete Mehus, Berit Andersdatter Bongo & Pertice Moffitt
SammendragEngelsk sammendrag

Kommunikasjon er viktig i utøvelsen av god omsorg. Formålet med denne studien er å utforske hvordan samer beskriver kommunikasjon i møte med helsepersonell når de snakker om helse, sykdom og omsorg og i tillegg hvilke faktorer de utpeker som viktige i denne konteksten. Elleve semi-strukturerte intervju ble gjennomført på samisk og transkribert til norsk. Det var både menn (n=2) og kvinner (n=9), yngre og eldre som alle hadde vært enten pasienter eller pårørende, eller begge deler, i møte med helsepersonell. Våre funn viser at samer kommuniserer på en sirkulær, unik måte der de «snakker rundt grøten» om helse spørsmål og at det er viktig med god tid i samtalen. Helsepersonell må være klar over at dette når de spør om direkte, private og sensitive spørsmål. Deltagerne i studien sier at å bruke samisk språk i møte med helsepersonell uttrykker en bekreftelse av deres samiske identitet, og at det er påkrevd med tolk når man skal diskutere helsespørsmål med helsepersonell. Spørsmålet om hvem som egentlig tenger tolk ble snudd om, til å gjelde helsepersonellet. Det er ikke de samiske pasientene som trenger tolk, det er helsepersonellet som gjennom lovverket er pålagt å gi likeverdige helsetjenester og informasjon på en måte som pasientene oppfatter og forstår konsekvensene av. Tolketjenesten er på plass for å hjelpe helsepersonell til å utføre sine lovpålagte oppgaver for samiske pasienter. Bruk av samisk språk i utøvelsen av pleie- og omsorg bidrar til å gi sikkerhet og respekt for samiske pasienter, noe som og fremmer helsen i et trygt miljø.

Communication is essential for the provision of competent nursing care. The purpose of this study is to explore how Sami describe communication in encounters with health care providers, when talking about health, illness, and care, as well as important factors in this context. Semi-structured interviews of eleven Sami participants in northern Norway were conducted in North-Sami language, subsequently transcribed, and translated into Norwegian. There were men (n=2) and woman (n=9), young and elders which either have been patients or next of kin, or both, in encounter with health care providers. Their stories were from GP`s office and hospitals. Our study found that the Sami communicate in a circular and unique way about health issues, and that sufficient time is essential in conversations. Healthcare providers must be aware of this and 'beat around the bush' when asking questions, approaching private or sensitive issues indirectly. According to the respondents, the use of Sami language in encounters with healthcare staff expressed a confirmation of their Sami identity, and that interpretation service is required during talks about health issues. Some of the participants turned the question around and placed the need for interpretation services with the healthcare providers instead, arguing that the Sami do not need interpretation services, but the health care providers do. They maintained that interpretation services were set up to help healthcare providers fulfill their statutory healthcare duties to Sami patients. Use of Sami language in healthcare helps to ensure comfort, safety and respect, and thereby promotes health and helps to create a safe environment.

(side 302-307)
av Ben Farid Røjgaard Nielsen & Lotte Evron
Sammendrag

Artiklen ønsker at skabe et sygeplejefagligt fokus på ældre LGBT-personer. I Danmark skønnes der at være 68.000 LGBT-personer over 65 år. Flere internationale studier viser, at ældre LGBT-personer specifikt oplever:

– Større ulighed i levevilkår sammenholdt med den øvrige befolkning

– Er i øget risiko for social isolation og ensomhed

– Oplever barrierer for adgang til pleje og ydelser på ældre- og sundhedsområdet

Dèt der er helt særlig ved de ældre LGBT-personer er, at de har været vidne til et samfund, hvor dét at være homoseksuel var forbundet med kriminalisering og forfølgelse. Frygten for stigmatisering og afvisning kan føre til, at ældre LGBT-personer ikke fortæller sundhedsprofessionelle om deres seksualitet. Ved at sygeplejersker undervises i LGBT-kompetencer, vil de være endnu bedre rustet til at kommunikere med mennesker med forskellige seksuel orientering, og forstå sundheds- og undervisningssektoren som et rum med seksuelt og kønslig mangfoldighed. En mere samlet viden om vilkårene for et værdigt liv hos ældre LGBT-personer i de nordiske lande savnes. Der savnes specifikt langt mere forskning om, hvordan sundhedsprofessionelle i Norden kan gøre det lettere for ældre LGBT-personer at være åbne omkring deres liv, seksualitet og kønsidentitet. Ved at blive undervist i LGBT-kompetencer kan sygeplejersker i de nordiske lande få mulighed for at blive endnu mere inkluderende over for alle seksuelle og kønslige minoriteter og på denne måde bedre undgå, at der er særlige grupper af befolkningen, der udsættes for en ubevidst diskrimination.

(side 308-318)
av Turid-Irén Jacobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Sykepleierstudenter samarbeider på campus i ulike læringssituasjoner. Gruppesamarbeid vektlegges for å løse faglige spørsmål og styrke samhandlingskompetanse hos fremtidige sykepleiere. Det er ønskelig at bachelorstudenter i sykepleie skal oppleve samarbeid med medstudenter til inspirasjon og vekst. Flere lar seg inspirere i kreativt samarbeid med andre på campus, mens gruppearbeid for noen sykepleierstudenter medfører konflikter og frustrasjoner. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke hvilke faktorer i utdanningstilbudet som fremmer motivasjon for læring hos sykepleierstudentene. Artikkelen konsentreres til sykepleierstudentenes erfaring med når de lar seg inspirere til å lære mer i studiet, knyttet til ulike samarbeidsmuligheter på campus. Det diskuteres resultater som synliggjør at bachelorstudenter i sykepleie opplever samarbeid med medstudenter som inspirerende, så vel som til hinder for læring. Metode: En kvantitativ undersøkelse med strukturert spørreskjema. Resultat: Studien viser at sykepleierstudentene lar seg inspirere til å lære mer i samarbeid med medstudenter på campus. Flertallet har også hatt stor nytteverdi av lærerveiledning i gruppearbeidet. En betydelig andel av respondentene er avhengig av selvstudier for å kunne bli inspirert til å lære mer, og mange ønsker derfor mer tid til egenstudier. Konklusjon: Det anbefales å variere læringsmetodene på en måte som tilrettelegger for individuelt arbeid i kombinasjon med gruppearbeid. Det kan være nødvendig med tilbud om veiledning av en fagperson både til faglige utfordringer så vel som til utfordringer knyttet til sykepleierstudentenes samarbeid seg imellom.

Background: Nursing students collaborate on campus in different learning situations. Group collaboration is emphasized to solve academic issues and strengthen interaction skills with future nurses. It is desirable that bachelor students in nursing should experience collaboration with fellow students for inspiration. Several students are inspired creative collaboration with others on campus, while group work for some nursing students causes conflicts and frustrations. Purpose: The purpose of the study was investigating factors in the education program that promote motivation for learning among nursing students. This article concentrates on nursing students' experience with inspiration to learn more, linked to various opportunities for collaboration on campus. Method: A questionnaire with closed answer alternatives and statistical analysis. Result: Nursing students are encouraged to learn more in collaboration with fellow students on campus. The majority has also had a great deal of usefulness in teacher guidance for group work. A significant proportion of respondents are dependent on self-study to be inspired to learn more, and they want more time for self-study. Conclusion: It is recommended to vary learning methods in a way that facilitates individual work in combination with group work. It may be necessary to offer counseling by a professional teacher for academic challenges as well as for challenges associated with nursing student collaborations.

4-2018, vol 8

www.idunn.no/nsf

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one journal. The journal publishes scientific articles, professional nursing articles, essays and debate articles. Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.

The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, fagartikler, essays og debattartikler, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fagprofesjonelle.

Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

Editor

Pia Dreyer (PhD), Aarhus Universitetshospital

NATIONAL EDITOR DENMARK

Elizabeth Rosted (PhD) Sjællands Universitetshospital, Roskilde

NATIONAL EDITOR NORWAY

Heidi Jerpeseth (Postdoktorstipendiat), Høgskolen i Oslo og Akershus

EDITORIAL ASSISTANT

Nina Falsen Krohn

EDITORIAL board

Laila Hopstock (PhD), UiT Norges Arktiske UniversitetJens Peter Hansen (PhD), Psykiatrien i Region Syddanmark

Typeset: Laboremus Sandefjord ASISSN online: 1892-2686DOI: 10.18261/issn.1892-2686

The journal is owned jointly by Dansk Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for Sykepleieforskning NSF and published by Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon