Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 175)
av Pia Dreyer
Redskab til vurdering af indlagte patienters søvnkvalitet
– oversættelse af Richards-Campbell Sleep Questionnaire
Vitenskapelig publikasjon
(side 176-186)
av Sofie Bech Vestergaard, Pernille Ravn-Eriksson, Helle Svenningsen & Hanne Mainz
SammendragEngelsk sammendrag

Manglende eller dårlig søvn under indlæggelse er en realitet for mange patienter. Med det formål at identificere et redskab, der kan hjælpe sygeplejersken med at vurdere indlagte patienters søvn, blev en systematisk litteratursøgning foretaget. Richards-Campbell Sleep Questionnaire (RCSQ) blev identificeret, som det mest enkle, valide og ensartede redskab til vurdering af indlagte patienters søvnkvalitet. Redskabet blev oversat til dansk efter WHO´s anbefalinger ”Process of translation and adaptation of instruments”. En test på 24 patienter viste, at redskabet generelt var anvendeligt på danske sengeafdelinger. Redskabets reliabilitet blev estimeret med en Cronbach’s alpha på 0,91. Redskabet bør dog ikke stå alene, og det anbefales at indgå en uddybende dialog med patienten på baggrund af besvarelsen af RCSQ. Sygeplejersken kan hermed klarlægge årsager til dårlig søvnkvalitet og planlægge sygeplejefaglige interventioner, der kan fremme nattesøvnen.

Lack of sleep or difficulties sleeping during hospitalization is a reality for many patients. A systematic search was conducted in order to find a tool that could help nurses evaluate patients’ sleep. The Richards-Campbell Sleep Questionnaire (RCSQ) was identified as the most simple, valid and consistent tool for assessing patients’ sleep. Using the WHO’s “Process of translation and adaptation of instruments”, this tool was translated into Danish. After testing 24 patients, this tool was found useful in Danish inpatient facilities. The reliability estimated by a Cronbach’s alpha was 0,9. However, it also showed that some patients had difficulties marking their answers correctly. The questionnaire should not be used as a stand-alone tool. It is recommended to use it as an in-depth dialogue starter based on the responses of RCSQ. This allows nurses opportunity to clarify sleeping difficulties and plan interventions to improve night sleep.

Nurses’ learning capabilities using action research
A change from a medical to a person-centered approach
Vitenskapelig publikasjon
(side 187-203)
av Jette Svanholm, Irene Sommer, Helena Friis Jensen, Anne Laustsen, Charlotte Delmar & Inge Schjødt
SammendragEngelsk sammendrag

The assumption of our study was that when nurses’ existing capabilities are deeply rooted in routines, action research is suitable to change practice as it involves and engages the nurses. The objective was to explore supportive and obstructive factors for the nurses’ learning capabilities in a cardiology health care setting using action research when changing from a primarily medical-centered to a person-centered nursing approach. An action research design was used. Data was generated through qualitative methods. Systematic text condensation was used for data analysis. Eight specialized cardiac nurses and three researchers participated. The results showed that the process was complex and challenging for the nurses. Four main points were developed: 1) A major obstacle to jeopardize customary practice – but it can be overcome, 2) The culture was challenged by the nurses’ participation in democratic processes, 3) Mirroring own practice strengthen nurses’ self-perception, 4) Learning capabilities require a sustained effort. It is concluded that nurses working and participating in a democratic way in their practice contributed to develop the nurses with continued learning capabilities, which significantly supported the change. The result is a strengthening of nurses' self-perception, motivation, professional identity and capacity to work jointly, critically and with commitment to create meaningful and renewable change and cohesiveness in the organizational context. It was important for the process that nurses as insider action researchers managed to be aware of organizational possibilities and obstacles.

Forudsætningen for vores undersøgelse var, at når sygeplejerskernes eksisterende evner er dybt forankret i rutiner, er actionforskning egnet til at ændre praksis, da det involverer og engagerer sygeplejerskerne. Målet var at undersøge støttende og hindrende faktorer for sygeplejerskernes læringsmuligheder i en kardiologisk afdeling ved hjælp af aktionsforskning, hvor der blev skiftet fra en primært medicinsk centreret til en person-centreret sygeplejetilgang. Et actionforskningsdesign blev anvendt. Data blev genereret gennem kvalitative metoder. Systematisk tekstkondensering blev anvendt til dataanalyse. Otte specialiserede hjertesygeplejersker og tre forskere deltog. Resultaterne viste, at processen var kompleks og udfordrende for sygeplejerskerne. Fire hovedpunkter blev udviklet: 1) En stor hindring at bringe sædvanlig praksis i fare – men det kan overvindes 2) Kulturen blev udfordret af sygeplejerskernes deltagelse i demokratiske processer 3) Spejling af egen praksis styrker sygeplejerskernes selvopfattelse 4 ) Læringsmuligheder kræver en vedvarende indsats. Det konkluderes, at sygeplejersker, som arbejder og deltager på en demokratisk måde i deres egen praksisudvikling, bidrager til at udvikle sygeplejerskernes fortsatte læringsmuligheder, hvilket understøtter ændringen væsentligt. Resultatet er en styrkelse af sygeplejerskernes selvopfattelse, motivation, faglig identitet og evne til at arbejde sammen, og med kritisk vilje til at skabe meningsfulde og fornyende forandring i organisatoriske sammenhænge. Det var vigtigt for processen, at sygeplejerskerne som aktionsforskere med et insider perspektiv formår at være opmærksomme på de organisatoriske muligheder og hindringer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 204-218)
av Mathilde Hermansen & Dorthe Nielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Globale konflikter fortsætter med at tvinge folk i eksil. Undersøgelser har vist at et liv i eksil har indflydelse på forvaltningen af ​​sundhed og adgang til sundhedspleje. De sundhedsprofessionelle argumenterer for at mere kulturel viden om udfordringer i mødet med flygtninge er nødvendig. Få studier har undersøgt overgangen mellem oprindelsesland og eksilland. Formål: At udforske perspektiver på et eksilliv og mødet med det danske sundhedssystem blandt mellemøstlige kvinder. Metode: En kvalitativ undersøgelse med individuelle interviews blev udført med fem kvinder. Data blev analyseret udfra principperne for Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultater: Tre temaer opstod: Overgangen fra hjemland til Danmark, nye udfordringer i forhold til familien og mødet med sundhedssystemet. Konklusion: Ved hjælp af dagliglivshistorier opstod der viden om overgangsprocessen i eksil, som involverede en kombination af kultur og værdier fra oprindelses landet samt Danmark. Familien spillede en afgørende rolle for kvindernes trivsel, mens konflikter og sygdomme gjorde dem sårbare over for udfordringerne i forbindelse med et eksilliv. Det er afgørende, at de sundhedsprofessionelle tager hensyn til de migrerende patienters livshistorie og særlige behov for at håndtere sygdom.

Background: Global conflicts continue to force people into exile. Studies have shown a life in exile has an impact on the management of health and access to health care. Furthermore, health professionals have advocated for more cultural knowledge due to challenges in the encounter with refugees. Few studies have investigated the transition between country of origin and country of exile. Purpose: To explore perspectives of a life in exile and the encounter with the Danish health care system among Middle Eastern women. Method: A qualitative study using individual interviews with five women was performed. Data were analysed using the principles of Malterud’s systematic text condensation. Results: Three themes emerged: The transition from country of origin to Denmark, new challenges in the relation to the family and the meeting with the health care system. Conclusion: Through everyday life stories, knowledge regarding the transitional process in exile emerged, which involved a combination of culture and values from the country of origin and Denmark. Family played an essential role for the wellbeing of the women, whereas conflicts and illness made them vulnerable to the challenges related to a life in exile. It is imperative that health professionals pay attention the life story and special needs of migrant patients in managing illness.

Vitenskapelig publikasjon
(side 219-229)
av Hilde Marie Andreassen & Tove Lisbeth Holmsen
SammendragEngelsk sammendrag

Aim: The aim of this study was to describe students' experiences with case-based learning as a pedagogical method in nursing education. Background: Nursing education falls short when it comes to preparing nurses for the various roles in their practice, including critical thinking. Methods: The study has a cross-sectional design. Results: Students perceived case-based learning as an approach to combine theory with practice. This pedagogical method offers nursing students an opportunity to enhance their judgment and critical thinking skills by applying theory in practice. The teachers’ engagement was important, and both students and teacher had knowledge to solve the problem. Conclusions: Case-based learning is a recommended method in combination with other pedagogical methods for nursing education. It allows the students the opportunity to use their knowledge and critical thinking during problem-solving practice.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å beskrive studentenes erfaringer med case-basert undervisning som en pedagogisk metode i sykepleierutdanningen. Bakgrunn: Studier viser at nyutdannede sykepleiere mangler evne til kritisk tenkning når det gjelder utøvelse av ferdigheter og integrering av teoretisk kunnskap i sykepleie til kritisk syke pasienter. Metode: Studien har en kvantitativ design og er en tverrsnittsstudie. Resultat: Den pedagogiske metoden gir studentene en mulighet til å utvikle og forbedre evnen til kritisk tenkning ved å kombinere teori og praksis. Lærers engasjement spilte en viktig rolle. Metoden krever at både lærer og student innehar teoretisk kunnskap for å løse pasientproblemene. Konklusjon: Case-basert undervisning er en pedagogisk metode som kombinert med andre pedagogiske metoder anbefales i sykepleierutdanningen. Metoden gir studentene muligheten til å bruke teoretisk kunnskap og kritisk tenkning gjennom problemløsning i praksis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 230-245)
av Mikaela Augustussen, Helle Timm & Lise Hounsgaard
Sammendrag

Dette studie sætter fokus på de sundhedsprofessionelles perspektiver på, hvad der kendetegner den nuværende palliative indsats med henblik på at identificere barrierer og muligheder, som grundlag for udvikling af palliativ indsats i Grønland. Formålet var at undersøge de sundhedsprofessionelles perspektiver på organisering af palliativ indsats i Grønland. Studiet er en eksplorativ interviewundersøgelse inden for en fænomenologisk-hermeneutisk forskningstilgang. Der er foretaget interviews med i alt 21 sundhedsprofessionelle, der arbejder i bygder, på sygeplejestationer, det landsdækkende Dronning Ingrids Hospital i Nuuk samt Det Grønlandske Patienthjem i Danmark. Alle deltagende faggrupper har enten direkte patientkontakt eller administrative opgaver i forhold til patienter med fremskreden cancer. Data blev fortolket med inspiration fra den franske filosof Paul Ricoeurs metode til at forstå og fortolke fortællinger ved hjælp af tre analytiske faser: naiv læsning, strukturanalyse og kritisk fortolkning.

Gældende palliativ indsats er, at den ikke er systematiseret, men er afhængig af de lokale sundhedsprofessionelles relationelle, faglige og personlige kompetencer. Geografien og logistikken i Grønland har stor betydning for patienters behandling og kontakt med sundhedsvæsenet. Der er for nuværende meget få retningslinjer der støtter de sundhedsprofessionelle i at yde en palliativ indsats. Der er behov for at videreudvikle koordinerede indsatser inden for palliativ omsorg, pleje og behandling. Dette fordrer uddannelsesinitiativer for sundhedsprofessionelle på alle niveauer. Central palliativ rådgivning evt. via telemedicin vil kunne supervisere patienter, pårørende og professionelle i byer og bygder. Kliniske retningslinjer samt tydelige ansvars- og rollefordelinger vil kunne medvirke til at systematisere indsatsen. Øget kvalitet i den palliative indsats fordrer desuden et optimeret kommunalt samarbejde.

(side 246-254)
av Charlotte Marie Melchior & Pia Dreyer
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: En ny arbejdsgang blev pludselig indført på et større universitetshospital i Danmark, som ødelagde daglige rutiner og arbejdsgange, da patienterne kom gående til operation i stedet for at blive kørt i seng. Dette påvirkede anæstesisygeplejerskernes arbejde, f.eks. i forhold til deres forberedelsestid før de skulle modtage patienten på operationsstuen, hvilket skabte stor frustration og vrede blandt anæstesisygeplejersker. De oplevede det som dårlige sygepleje at modtage en patient, når de følte sig uforberedte. Formål: At undersøge, hvad det betyder for den anæstesiologiske sygepleje, når anæstesisygeplejerskens arbejdsstuktur bliver ændret med indførelsen af nye arbejdsgange. Metode: Der blev lavet fokusgruppeinterview i to grupper med seks anæstesisygeplejersker i hver. Interviewene blev optaget og transskriberet ordret og analyseret med en analysemetode inspireret af Riccoeurs fortolkningsteori. Resultater: I strukturanalysen fremanalyseres fire temaer: 1) Når ændringer af arbejdsgange bliver uværdige for patient og personale 2) At være klar til patienten 3) Med tiden falder der ro over tingene 4) At tage sig tid til at gøre lidt ekstra for patienten. Konklusion: Det er vigtigt at inddrage personalet, som en aktiv medspiller i forandringsprocesser for at opretholde en høj sygeplejefaglig kvalitet, hvor værdighed i plejen bevares. At være forberedt, have kendskab til og være klar til at modtage patienten kan give ro og nærvær, hvilket er en del af anæstesisygeplejerskens faglighed og har betydning for arbejdsglæden.

Background: A new work procedure was suddenly introduced at a major university hospital in Denmark, which destroyed daily routines and workflows as patients were now expected to walk to surgery instead of being transported in a bed. This affected the work of the nurse anaesthetists, for example in relation to their time to prepare treatment before receiving the patient in the operating theatre, which caused great frustration and anger among the nurse anaesthetists. They experienced it as poor nursing care to receive a patient when they felt unprepared. Purpose: To investigate what it means for the nurse anaesthetist's care when work routines are changed with the introduction of new work procedures. Method: Focus group interviews were conducted in two groups with six nurse anaesthetists in each. The interviews were recorded and transcribed verbatim and analysed using an analytical method inspired by Riccoeur's interpretation theory. Results: In the structural analysis, four themes appeared: 1) When changes in work procedures become unworthy for patient and staff 2) Being ready for the patient 3) Over time, things calm down 4) Taking time to do a little extra for patient. Conclusion: It is important to involve the staff as an active participant in change processes in order to maintain a high level of nursing quality where dignity in care is preserved. Being prepared, knowing and being ready to receive the patient can provide peace and presence, which is part of the nurse anaesthetists' professional care and is of importance to their job satisfaction.

3-2018, vol 8

www.idunn.no/nsf

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one -journal. The journal publishes scientific articles, professional nursing articles, essays and debate articles. -Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.

The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, fagartikler, essays og debattartikler, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fag-profesjonelle.

Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

Editor

Pia Dreyer (PhD), Aarhus Universitets-hospital

National editor Denmark

Elizabeth Rosted (PhD) Sjællands Universitetshospital, Roskilde

National editor Norway

Heidi Jerpeseth (Postdoktorstipendiat), Høgskolen i Oslo og Akershus

Editorial assistant

Nina Falsen Krohn

Editorial board

Laila Hopstock (PhD), UiT Norges -Arktiske UniversitetJens Peter Hansen (PhD), Psykiatrien i Region Syddanmark

Typeset: Laboremus Sandefjord ASISSN online: 1892-2686DOI: 10.18261/issn.1892-2686

The journal is owned jointly by Dansk -Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for -Sykepleieforskning NSF and published by -Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian -University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon