Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-21)
av Gabriele Kitzmüller og Kennet Asplund
SammendragEngelsk sammendrag

Når et familiemedlem rammes av et alvorlig hjerneslag medfører det store livsendringer for alle i familien. Hensikten med denne studien er gjennom en metasyntese av tre studier å belyse fenomener som over tid trer frem i familier hvor et av medlemmene lever med hjerneslag. Studien har en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming og baserer seg på 39 narrative intervju med slagrammede, ektefeller og barn. Det er tre fenomener som gjør seg gjeldende: 1) endringer i familiens kommunikasjon, 2) relasjonelle endringer og 3) endringer i identitetsfølelsen til de berørte. Afasi og andre kognitive og atferdsmessige endringer hos den slagrammede samt reaksjonene til ektefellen og barna virker inn på familiens samlede kommunikasjonsmønster. Det er vanskelig å snakke åpent om problemer, og familiemedlemmene prøver å skjerme hverandre for utfordrende tanker og følelser. Tap av roller, aktiviteter og nettverk sammen med store omsorgsbyrder fører til relasjonelle endringer i familien, samtidig som selvforståelse og identitet settes på prøve. Funnene tyder på at familier med langvarige og støttende relasjoner takler påkjenningene bedre enn familier som er nyetablerte eller har omsorgsansvar for barn. Familiene har behov for langsiktig profesjonell veiledning og psykososial støtte for å forebygge kommunikasjonsproblemer og for å styrke relasjoner og identitetsfølelse hos de berørte.

Families affected by severe stroke experienced by one of their close relatives face extensive life changes. The aim of this phenomenological hermeneutic study was to explore the long-term changes in family life after stroke, by means of a meta-synthesis of three studies. Thirty-nine narrative interviews with stroke survivors, their spouses and adult children highlighted three phenomena of paramount importance in the daily lives of these families; 1) communication, 2) relationships and 3) identity. Difficulties in communication arose due to aphasia or other cognitive and behavioral changes post-stroke and due to the reactions of the family members to these changes and their reluctance to share thoughts and emotions openly. The burden of caregiving, loss of roles, social network and previous enjoyable family interactions challenged the concept of self in all parties. Families with strong foundations were most capable of tackling these changes. Interventions such as psychosocial support and professional guidance may benefit these families, as there is an expressed desire to restore family bonds and intimacy, and the concept of self in each family member.

Etikkarbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste
– evaluering av etikkrefleksjonens innhold og betydning
Vitenskapelig publikasjon
(side 22-36)
av Heidi Karlsen, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Morten Magelssen, Reidar Pedersen og Lillian Lillemoen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjenestene står overfor mange etiske utfordringer i sin arbeidshverdag. Det nasjonale prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving (2007–2015)» i regi av KS, hadde som målsetting å styrke den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene i kommunene. Etikkprosjektet ble avsluttet som prosjekt i 2015. I den forbindelse har Senter for Medisinsk Etikk (SME) gjennomført en evaluering. Målet med studien var å undersøke hvilke saker de ansatte drøftet i etikkrefleksjon, om etikksatsningen har hatt betydning for tjenestekvaliteten og arbeidsmiljøet, og eventuelt hva slags betydning, og i hvilken grad det hadde bidratt til økt etikk-kompetanse. Metode: Studien har et kvalitativt design, hvor fokusgruppeintervju med ansatte i direkte pasientrelatert arbeid er benyttet som metode. Studiens funn er basert på ti fokusgruppeintervjuer, med totalt 56 personer. Resultater: Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste erfarer å stå i komplekse utfordringer som fordrer faglig kompetanse, men også kompetanse i etikk og helsejuss. Det var stor variasjon mellom og innad i gruppene om hva man snakket om i refleksjonsgruppene, alt fra begreper og etiske prinsipper til mer konkrete problemstillinger fra egen praksis. Situasjoner som omhandlet ulike verdiavveininger synes å være særlig krevende, og utfordret dem på flere måter. De mest omtalte temaene var bruk av tvang, samhandling med pårørende og beslutninger om behandlingsintensitet. Konklusjon: Studien viser at ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste opplever at etikksatsingen har vært et viktig bidrag til kvalitetsutvikling og kompetanseheving, for å håndtere etiske utfordringer på en bedre måte og ser ut til å ha stor betydning for yrkesutøvelsen og for arbeidsmiljøet.

Background: Employees of the municipal health care systems experience a lot of ethical challenges in their everyday work. The national project «Cooperation on ethical competence (2007–2015)» directed by KS, aimed to increase the ethical expertise in health, social and care services in the municipalities. The ethics project was completed as a project in 2015. In that connection, the Centre for Medical Ethics (CME) carried out an evaluation. The aim of the study was to examine what issues the employees discussed in ethics reflection groups (ERG), whether the ethics initiative has had an impact on the quality of the services and work environment, and if so, what kind of impact, and the extent to which it had contributed to increased competence in ethics. Methods: The study has a qualitative design, where employees in direct patient-related work were interviewed in focus groups. The study is based on ten focus group interviews with a total of 56 people. Results: Employees of the municipal health and care services experience many complex tasks requiring professional skills, but also situations that require expertise in ethics and health law. There was considerable variation between and within the groups regarding what they talked about in reflection groups, ranging from concepts and ethical principles to the specific problems of their own practice. Situations involving conflicting value judgments appear to be particularly demanding, and the informants presented situations that challenged them in several ways. The most common topics were the use of coercion, interaction with relatives, and decisions about treatment intensity. Conclusion: The study shows that employees in municipal health and care services find that the ethics initiative has been an important contribution to quality and competence, handling ethical challenges in a better way. It seems to be important for their professional practice and the work environment.

To sleep or not to sleep during hospitalisation
– a mixed-method study of patient reported sleep quality and the experience of sleeping poorly during hospitalisation
Vitenskapelig publikasjon
(side 37-50)
av Rikke Terp, Maria Daniella Bergholt, Gitte Harboe, Margrethe Herning, Eline Noiesen, Kirsten Szöts, Ingelise Trosborg og Hanne Konradsen
Sammendrag

Background: Complaints of sleep deprivation are a well-documented problem among hospitalised patients, and poor sleep quality is associated with a variety of negative health outcomes. Limited knowledge exists about patients’ experiences of sleep quality in general. Aim: To examine patient-reported sleep quality during hospitalisation, to identify predictors of poor sleep quality, and to explore patients’ experiences related to sleep. Methods: A QUAN-qual design that included a survey (N=257) and interviews (N=12). Sleep quality was investigated with the St. Mary’s Hospital Sleep Questionnaire, and interviews were analysed using content analysis. Data was collected between October 2014 and February 2015. Results: In general, inpatients reported a high sleep quality score in regard to the perceptions of sleep during the previous night, feelings of clear-headedness in the morning, and satisfaction with sleep. Decreased sleep duration, increased awakenings and time taken to fall asleep, lower age and gender (female) were essential predictors of poor sleep quality. Awakenings during the night were experienced as being carried away by thoughts or a decision to reschedule sleep to another time. Conclusion: Even when patients report that they have slept well, their sleep must be assessed systematically, and experiences of awakenings must be considered.

Vitenskapelig publikasjon
(side 51-62)
av Runar Danielsen og Jens Kristoffer Hertel
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Det er innført en rekke reformtiltak rettet mot effektivitet og ressursutnyttelse i norske sykehus. Pasientstrømmen i de norske sykehusene har på samme tid vært økende. Hensikt: I denne studien hadde vi som formål å undersøke i hvilken grad organisatoriske forhold i norske sykehus påvirker økonomistyringen av sykepleietjenesten. Metode: Ved bruk av semistrukturerte intervju ble en kvalitativ undersøkelse gjennomført blant seks erfarne sykepleieledere fra tre eksterne somatiske sykehus. Resultater: Omsorgsideologi skaper paradoksale motsetninger når lederen skal overholde budsjettet og samtidig ivareta pasientsikkerheten. Personalgruppen kan utgjøre en uformell påvirkning som støtter innleie av personalressurser og begrenser fleksibel bruk av personell. Organisatoriske virkemidler beskrives i liten grad som en del av økonomistyringen. Konklusjon: Tiltak som bekrefter virksomhetsstyring er lite fremtredende, og beslutninger påvirkes av omsorgsideologi og personalet som uformell gruppe.

Background: A series of reform measures aimed at improving efficiency and resource utilization in Norwegian hospitals has been introduced. At the same time, the flow of patients in Norwegian hospitals has been increasing. Purpose: In this study we aimed to gain knowledge on how organizational conditions in Norwegian hospitals influence the financial management of nursing services. Method: Using semi-structured interviews, a qualitative study was conducted among six experienced nursing leaders from three external somatic hospitals. Results: Care ideology creates paradoxical contradictions when leaders have to balance the budget while maintaining patient safety. The personnel group constitutes an informal influence that supports the hiring of personnel resources and restricts the flexible use of personnel. Organizational instruments are only to a small extent described as constituting part of the financial management. Conclusion: Measures confirming organizational management are relatively inconspicuous, and care ideology and the staff as an informal group influence decisions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 63-74)
av Astrid Berland, Astrid Solheim og Anne Lise Holm
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: «Mange eldre pasienter uttrykker ønske om å dø». Den eksistensielle virkningen av aldersrelaterte tap spiller en viktig rolle i utviklingen av ønsket om å dø. Andre medvirkende faktorer er: personlige egenskaper, biologiske elementer, sosial kontekst, oppfatninger og verdier. Hensikt: Å utforske helsepersonells erfaringer, oppfatninger og tiltak knyttet til eldre pasienter som har uttrykt at de ønsker å dø. Metode: Kvalitativt fokusgruppeintervju ble gjennomført med åtte helsepersonell fra hjemmesykepleien i tre kommuner i Norge. Resultater: Ett tema ble avdekket. Når livet ikke har mening: og fem undertema: Å være uten håp, et rop om hjelp, å ha mistet livsgnisten, å oppleve å være til byrde og å være ensom og mangle sosialt nettverk. Konklusjon: Helsepersonell i hjemmesykepleien har et viktig ansvar i å utvikle strategier for veiledning og støtte til eldre hjemmeboende pasienter som trenger hjelp for sine spesielle helsebehov.

Background: “Several elderly patients express a wish to die». The existential impact of age related loss plays an important role in the development of the wish to die. Other contributory factors are: personal characteristics, biological components, social context, perceptions and values. Aim: To explore the experiences, perceptions and initiatives of home healthcare professionals when dealing with elderly patients who no longer wish to live. Methods: Qualitative focus group interviews were conducted with eight home healthcare workers in three communities in Norway. Results: One theme emerged: When life no longer has any meaning, based on the following five sub-themes: Loss of hope, A cry for help, Lack of the will to live, The feeling of being a burden to someone, Loneliness and lack of a social network. Conclusion: Health personnel working in home care have an important responsibility for the development of guidance and support strategies for elderly patients living at home in order to meet their specific health needs.

Seksjonslederes vurdering av praksisstudier for bachelor- og videreutdanningsstudenter i sykepleie
Tilrettelegging og gjennomføring av praksisstudier med god kvalitet – en utfordring for seksjonsledere ved et somatisk sykehus
(side 75-84)
av Tove Gulbrandsen, Kristin Myhre, Morten Asmyhr og Gerd Bjørknes
SammendragEngelsk sammendrag

Hovedmål med denne studien var å belyse seksjonslederes vurdering av studenters praksisstudier. Denne studien er den tredje i rekken i et samarbeidsprosjekt mellom en høgskole og et somatisk sykehus hvor tema har vært «Kvalitet i praksisstudiene». Kvalitativt design med gjennomføring av to fokusgruppeintervjuer ble valgt. Utvalget bestod av femten seksjonsledere som hadde ansvar for opplæring av bachelor- og videreutdanningsstudenter i sin seksjon. Datamaterialet ble analysert ut fra fire hovedkategorier med tilhørende underkategorier. Studien viser at seksjonslederne tar ansvar for og er positive til oppgaven å legge til rette for kvalitet i praksisstudiene. De viktigste faktorene for å lykkes er at det må avsettes tid for veiledning, kompetansen til praksisveilederne må styrkes og samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisarena må bedres. Studien viser at det er store variasjoner i hvordan praksisstudiene organiseres. For å kvalitetssikre praksisstudiene for et stadig økende antall studenter må seksjonslederne gis muligheter til å imøtekomme disse utfordringene.

The aim of this study was to elucidate how nurse managers judge clinical studies and placements for students in nursing. The study is part of a larger project where a university college and a somatic hospital have worked together to explore “Quality in clinical studies”. A qualitative design was used. Data were collected through focus group interviews. The participants were fifteen nurse managers who were responsible for placements for bachelor- and postgraduate nursing students at their wards. Content analysis of the interviews resulted in four main categories with subcategories. The study shows that managers do take responsibility and have a positive attitude to provide quality placements. The main success factors are enough time to supervise students, supervising competencies in staff and improved cooperation between important stakeholders. The study reveals major differences in how clinical studies are organized. To be able to offer placements of quality to a rapidly growing number of students, nurse managers must be given resources and opportunity to meet these challenges.

Takksigelser
En stor takk
til alle de personer som har udført fagfellevurderinger af manuskripter indsendt til Nordisk Sygeplejeforskning / Nordisk sykepleieforskning / Nordic Nursing Research
(side 85)

1-2018, vol 8

www.idunn.no/nsf

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research is a scientifically and peer-reviewed level-one journal. The journal publishes scientific articles, professional nursing articles, essays and debate articles. Nordic Nursing Research addresses researchers within the fields of nursing science and health, teachers in the health education, nurses in clinical practice and other professionals.

The journal publishes articles in Norwegian, Danish, Swedish and English.

Nordisk Sygeplejeforskning – Nordic Nursing Research er et vitenskapelig og fagfellevurdert tidsskrift på nivå 1. Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, fagartikler, essays og debattartikler, og henvender seg til forskere innen sykepleievitenskap og helsefag, undervisere, sykepleiere i klinisk praksis og andre fagprofesjonelle.

Tidsskriftet publiserer artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk.

Editor

Pia Dreyer (PhD), Aarhus Universitetshospital

NATIONAL EDITOR DENMARK

Elizabeth Rosted (PhD) Sjællands Universitetshospital, Roskilde

NATIONAL EDITOR NORWAY

Heidi Jerpseth (Postdoktorstipendiat), Høgskolen i Oslo og Akershus

EDITORIAL ASSISTANT

Nina Falsen Krohn

EDITORIAL board

Laila Hopstock (PhD), UiT Norges Arktiske UniversitetJens Peter Hansen (PhD), Psykiatrien i Region Syddanmark

Typeset: Laboremus Sandefjord ASISSN online: 1892-2686DOI: 10.18261/issn.1892-2686

The journal is owned jointly by Dansk Selskab for Sygeplejeforskning and Norsk Selskab for Sykepleieforskning NSF and published by Universitetsforlaget.

© Universitetsforlaget 2018 / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon