Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Når de sier: Det kan ikke du spise, blir jeg arg!
– Å leve på den «rette» måten med diabetes type 2
Vitenskapelig publikasjon
(side 280-293)
av Ingrid Ruud Knutsen & Christina Foss
SammendragEngelsk sammendrag

I dagens diskursive bilde relateres helse til livsstil og diabetes type 2 forstås som livsstilssykdom knyttet til enkeltmenneskets helseatferd. I denne studien anlegger vi et alternativt blikk på individorienterte tilnærminger til livet med diabetes type 2. Hensikten med studien er å undersøke hvordan mennesker som strever med egenmestring av diabetes type 2 beskriver livet med sykdommen og hvordan hverdagslivet influerer på og setter rammer for helse og oppfølging av sykdommen. For å utforske pasienters forståelse av betingelser i hverdagslivet, og krav og forventninger rundt diabetes type 2 anla vi en diskursanalytisk tilnærming. 25 pasienter med diabetes type 2 ble intervjuet med kvalitative intervjuer. Funnene relateres til den helsefremmende diskursen og er organisert under tre overskrifter; det moralske livet, det praktiske livet og det sosiale livet. Funnene illustrerer hvordan egenmestring påvirkes av dagliglivets krav og omgivelsenes betingelser og forventninger. Informantene posisjonerte seg innenfor den helsefremmende diskursen som selvdisiplinerte, og samtidig til forståelsen av livsstilssykdom som selvforskyldt. Funnene peker på at informantene utfordres av ansvaret for å leve på «riktig» måte og at de etterlates som ansvarlige for sykdom og komplikasjoner.

Contemporary discourse of health promotion is connected to lifestyle, and type-2 diabetes is understood as a lifestyle disease closely connected to the individual’s health behaviour. This study applies an alternative view on individually oriented approaches to life with type-2 diabetes. The study aims to explore how people striving with self-management of type-2 diabetes describe their life with the illness and how everyday life influences and frames their health and follow-up of their illness. To explore patients’ understandings of their everyday life and their expectations related to type-2 diabetes we applied a discourse analytic approach. 25 patents diagnosed with type-2 diabetes were interviewed with qualitative interviews. The findings are related to discourses of health promotion and are organized under three headlines; moral life, practical life and social life. The findings illustrate how self-management is influenced by everyday demands and conditions as well as expectations from the environment. The informants positioned themselves within discourses of health promotion as self-disciplined but at the same time they saw their life-style condition as self-inflicted. The findings illuminate how patients with type-2 diabetes are challenged by the responsibility of living “the right way” and that they are left with the responsibility for their illness and co-morbidity and complications.

Å mestre livet ved alvorlig sykdom
Antonovskys helseteori som guide til helsefremming i sykehus
Vitenskapelig publikasjon
(side 294-302)
av Sigrunn Drageset, Sidsel Ellingsen & Gørill Haugan
SammendragEngelsk sammendrag

Når mennesker rammes av alvorlig sykdom kan tilværelsen fremstå som ubegripelig, uhåndterbar og meningsløs. Alvorlig sykdom medfører endring i livssituasjon, arbeidssituasjon, roller og relasjoner til familie og venner. Ved alvorlig sykdom er det godt å få profesjonell helsehjelp i et sykehus, hvor helsepersonell har kunnskap om og fokus på diagnostikk og effektiv behandling. Likevel, veien via diagnostisering, behandling og rehabilitering er oftest svært krevende. Å komme seg etter alvorlig sykdom stiller store krav til mestring. Studier har vist at alvorlig syke pasienter som skårer høyt på opplevelse av sammenheng (OAS), mestrer bedre, har hurtigere tilfriskning fra sykdom, bedre mental helse og høyere livskvalitet enn de som skårer lavt på OAS. Med utgangspunkt i Antonovskys salutogene helseteori drøfter denne artikkelen hvordan helsepersonell i sykehus kan bidra til å fremme pasientens mestring og helse.

Serious illness leads to changes in an individual’s life circumstances, work, roles and relationships with family and friends. Consequently, experiences of lack of comprehension, unmanageability and meaninglessness may be the result. When serious illness occurs, being in hospital receiving professional healthcare is good. In hospitals, healthcare professionals have knowledge and focus on correct diagnosis and effective treatment. Nevertheless, the trajectory during diagnosis, treatment and rehabilitation is often demanding. Moreover, recovery from serious illness makes great demands on the ability to cope. Studies have shown that seriously ill patients with a high score in sense of coherence (SOC) have better mastering abilities and recover more quickly. A high SOC is also associated with better mental health and quality of life compared to those who score low on SOC. Based on Antonovsky's salutogenic theory on sense of coherence this article discusses how health care professionals in hospitals may promote patient’s coping and health.

Master’s – level public health nurse education in Norway
A qualitative study among the first cohort students
Vitenskapelig publikasjon
(side 303-314)
av Anne-Gerd Karlsen & Mari Wolff Skaalvik
Sammendrag

Background: Since 1983, nursing education in Norway has been part of higher education and it has been a bachelor’s degree programme since 2005. There are a number of postgraduate programmes in nursing, but few are part of master’s degree/second-cycle studies. In 2011, one Norwegian university piloted an innovative master’s programme in public health nursing. The first cohort graduated in 2014. Aim: To explore and describe how far the students in this first cohort experienced and perceived the programme as beneficial for their practice placements and future practice as public health nurses. Method: A qualitative design with research interviews. Results: Six themes emerged with the common feature of tension felt by the informants in combining and integrating academic subjects into their perception of public health nursing as a profession. Conclusion: The tension experienced by the informants raises challenges in developing the curriculum, and pedagogical principles must be considered. Educators must support students’ desire to integrate academic and professional aspects of the programme.

En dans på torneroser
Pasienters opplevelser av ivaretagelse i et dagkirurgisk forløp – en kvalitativ undersøkelse
Vitenskapelig publikasjon
(side 315-326)
av Grethe Myklestul Dåvøy, Kari Marie Martinsen & Petrin Hege Eide
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med studien var å undersøke hvordan pasienter med kronisk bihulebetennelse erfarte sykepleiefaglig ivaretagelse i forbindelse med operasjon i lokalanestesi på en dagkirurgisk avdeling. Bakgrunnen var et behov for mer kunnskap om hvordan pasienter opplevde inngrepet. Metoden var halvstrukturerte individuelle intervju av 12 pasienter. Respondentene erfarte inngrepet motsetningsfullt, og flere ville aldri ha gjennomgått inngrepet en gang til. Opplevelsen av å være våken under operasjonen var krevende. Smerteopplevelsen, de ukjente og «ekle» lydene, bruken av fysisk makt og anstrengelsen ved å måtte ligge rolig var utfordrende. I denne situasjonen var sykepleien av avgjørende betydning. Studien viser at pasientene var fornøyd med behandlingen det dagkirurgiske tilbudet representerte, samtidig som de uttrykte at opplevelsen var på tålegrensen.

The purpose of the study was to explore how patients with chronic sinusitis experienced nursing care during an operation performed under local anesthesia in an outpatient surgical ward. The objective was to investigate through semi-structured interviews how 12 patients experienced the surgical intervention. The respondents had a somewhat ambiguous experience of the surgery, and several of them would not have gone through the procedure a second time. In particular, the experience of being awake during the operation was demanding. Experiencing pain, strange and “nasty” sounds, physical force being applied, and the stress of lying completely still were all demanding and disturbing. The quality of nursing care proved crucial in this situation. The study shows that the patients interviewed were generally satisfied with outpatient surgery, which nevertheless tested the limits of their endurance.

Publisering av sykepleieforskning
Hvordan vurdere kvalitet på vitenskapelige tidsskrifter?
(side 327-336)
av Mariann Fossum & Åshild Slettebø
SammendragEngelsk sammendrag

Hvor du velger å publisere dine forskningsresultater, har betydning ikke bare for sykepleiefaget og sykepleiepraksis, men også for din karriere som forsker. Sykepleieforskere tidlig i sin karriere kan innhente råd fra erfarne forskere innen feltet, men de kan også selv gjøre en grundig vurdering av vitenskapelige tidsskrifter og legge opp en publiseringsstrategi. Økningen i antall vitenskapelige tidsskrifter de siste fem årene gjøre prosessen med å velge publiseringskanal uoversiktlig og utfordrende for forskere, spesielt dem som er tidlig i sin karriere. Søk etter relevant litteratur resulterte i kommentarer, diskusjonsartikler og redaktørkommentarer som omhandlet temaet «publisering innen sykepleievitenskap». Litteraturen er gjennomgått, oppsummert samt diskutert i artikkelen. Denne artikkelen presenterer noen verktøy som kan bidra til at man kan gjøre noen sentrale vurderinger av tidsskrifter før manuskriptet sendes til det valgte tidsskriftet for fagfellevurdering. Artikkelen ser spesielt på forhold som kan ha betydning både for sykepleiefaget og for en fremtidig karriere som forsker.

Where you choose to publish your research results is important for the nursing profession and the nursing practice; however, it is also important for your own career as a researcher. Nursing researchers early in their careers can obtain advice from experienced researchers, but they can also assess the quality of scientific journals and develop a publishing strategy. The increase in the number of scientific journals in the past five years makes the process of selecting publishing journal even more complex and challenging for researchers, especially those early in their careers. A search for relevant literature resulted in commentaries, discussion papers, and editorial comments on nursing. The literature is reviewed, summarized, and discussed. This article presents some tools and assessment techniques that may help you make some important assessments of journals before the manuscript is submitted to the selected journal for peer review. The article looks especially at matters that may be important to consider regarding the nursing profession and a future career as a researcher.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon