Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Maskulinitet og sygdom
Mænds håndtering af kræft og deres erfaringer i mødet med sundhedsvæsenet, et kvalitativt studie
Vitenskapelig publikasjon
(side 182-194)
av Jette Joost Michaelsen og Maria Kristiansen
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med artiklen er at belyse kræftramte mænds håndtering af sygdommen og deres erfaringer med sundhedsvæsenet set i et kønsperspektiv. Den hermeneutisk-fænomenologiske analyse af interviews med kræftpatienter bidrager med at vise forskellige nuancer af, hvordan nogle mænd, som ikke i udtalt grad lever op til det hegemoniske maskulinitetsideal, tackler forløbet. Mændene ignorerer ikke deres sygdomsproblemer; tværtimod er de udfarende og vedholdende på trods af erfaringer med, at deres sundhedsproblemer bagatelliseres i sundhedsvæsenet. De taler om deres følelser og er i stand til at hjælpe andre mænd i samme situation. Disse fund udfordrer beskrivelsen af mænd som værende stoiske og indadvendte, når de er syge. Artiklen bidrager til at rejse en diskussion blandt sundhedspersonale om, hvordan deres kønsrolleopfattelse kan påvirke patienters sundhedsadfærd, og om hvordan de ved at inddrage kønsrolleopfattelsens betydning, bedst kan adressere de forskellige måder, mænd håndterer deres sundhed og sygdom på.

The purpose of this article is to illuminate how men cope with cancer and their encounter with the healthcare system. The hermeneutic-phenomenological analysis of interviews with cancer patients, illustrate different aspects of how men, who do not live up to the hegemonic masculinity ideal, cope with cancer. They do not neglect their health; on the contrary, they are outgoing and persistent despite their experiences of their problems being downplayed in the healthcare system. They talk about their feelings and are able to help other men in the same situation. The findings challenge the depiction of men as stoic and introverted when ill. The article contributes to raising a discussion among healthcare professionals on how their perceptions about gender roles may affect patients’ health behavior and how, by taking into account the significance of perceptions of gender roles, they can address the diverse ways in which men take care of their health and tackle illness.

Vitenskapelig publikasjon
(side 195-208)
av Gro Røkholt, Liv-Signe Davidsen, Heidi Ness Johnsen og Yvonne Hilli
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Formålet var å understøtte implementering av kunnskapsbasert praksis som arbeidsform på sykehuset for å bidra til å styrke kvalitet på praksis og å utvikle praksisplassen som læringsarena. Hensikt med denne første delstudien var å avdekke faktorer av betydning for implementeringsprosessen blant ansatte. Studiens forskningsspørsmål var: Hvordan erfarer helsepersonell kunnskapsbasert praksis i sin arbeidshverdag? Metode: For å innhente deltagernes erfaringer ble det utført en kulturanalyse ved fire enheter på et sykehus i Sør Norge. Brevmetoden ble brukt som datainnsamlingsmetode og data ble analysert med systematisk tekstkondensering. Resultat: Studiens resultat presenteres under tre hovedkategorier: Lederen angir tonen som motivator og pådriver; Positiv holdning til og bruk av kunnskapsbasert praksis i arbeidshverdagen; Organisatoriske forhold av betydning. Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. I tillegg trengte en ildsjeler med kompetanse og interesse for kunnskapsbasert praksis. Tidspress, travelhet og varierende kompetanse ble beskrevet som hindringer for implementering av kunnskapsbasert praksis. Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes.

Background: Health care services should be evidence-based, but exploiting the potential of new and existing clinical practice knowledge is challenging. The research presented in this article was the first sub-study in an action research project – a collaboration between a university hospital and a university of applied science. The joint project aimed to support the implementation of evidence-based practice at the hospital in order to strengthen the quality of its clinical practice and to develop practice placements as an arena for learning. The purpose of the first sub-study was to unfold the experiences and attitudes of the staff concerning the implementation of evidence-based practice. The research question was, ‘How do the health care personnel experience evidence-based practice in their daily work’? Method: A cultural analysis was conducted using the letter-writing method to grasp the staff’s lived experiences. The data were analysed via a content analysis. Results: The results are presented as three main categories: (1) The leader sets the tone as a motivator and an instigator; (2) a positive attitude towards the use and understanding of evidence-based practice in the working environment; and (3) organizational circumstances of importance. The study showed the importance of a leader who has a positive attitude regarding the development of the working environment and the importance of a leader who motivates staff and creates opportunities for implementation of evidence -based practice. The leader’s attitude is revealed through a culture of openness and cooperation that enables sharing experiences and reflection. Furthermore, real enthusiasts with competence and interest in evidence-based practice are needed. Hindering factors affecting the implementation of evidence-based practice were lack of time, heavy work load and insufficient knowledge about the topic. Conclusion: For health care services to successfully implement evidence-based practice, there must be an interplay between the leader as a motivator, staff with a positive attitude towards development and an organization that encourages development.

Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs
– to konstituerende diskurser som konstruerer lederskap i hjemmetjenesten
Vitenskapelig publikasjon
(side 209-223)
av Vigdis Aaltvedt, Leonila Juvland og Stina Öresland
SammendragEngelsk sammendrag

Enhetsledere i hjemmetjenesten møter store utfordringer og høye forventninger fra flere hold. Helsereformene de siste årene har bidratt til at deres oppgaver har gjennomgått store endringer. Med den norske velferdspolitikken som motiverer til at flere skal bo lenger i eget hjem, sammen med den demografiske utviklingen, vil hjemmetjenesten måtte håndtere nye krav og utfordringer også i fremtiden. Hensikten med studien var å kartlegge hvilke diskurser som fremtrer i intervjuer med enhetsledere i hjemmetjenesten, og hvordan disse diskursene er med å forme enhetsledernes lederskap i en hjemmetjeneste styrt etter New Public Management-inspirerte prinsipper. Åtte intervjuer ble analysert og fortolket ved å benytte diskursanalyse. Analysen avdekket to ulike diskurser: En omsorgsdiskurs og en budsjettstyringsdiskurs. Ut fra et sosialkonstruksjonistisk gender-perspektiv beskrev enhetslederne henholdsvis en «flink pike»-posisjon og en «forvalter»-posisjon i disse diskursene. Begge posisjoner konstruerte deres lederskap og ga forutsetninger for enhetsledernes muligheter og hindringer i sin utøvelse av lederskap. Studien avdekket at begge diskurser behøves, men på ulikt vis. Begge diskurser har moralske aspekter ved seg, men fordrer ulik tilnærming fra enhetslederne. For enhetslederne selv innebærer dette moralske problemer som utfordrer deres personlige normer og verdier.

First line managers in home care face major challenges and high expectations from society. Health reforms during the last decades have contributed to major changes in their tasks. With the Norwegian welfare policy that encourages citizens to remain longer in their own homes, along with demographic trends, home care services will have to deal with new demands and challenges also in the future. The purpose of this study was to explore and interpret the discourses that appeared in the descriptions of the first line managers’ everyday work, and how these discourses are shaping first line managers’ leadership in home care services inspired by ideas from New Public Management. Eight interviews were analysed using discourse analysis. The analysis revealed two constituting discourses; a discourse of care and a discourse of cost efficiency. From a social constructionist gendered perspective, the first line managers described a «good girl»- and a «manager»-position respectively in these discourses. Both subject positions constructed their practices as leaders and provided opportunities and obstacles. This study revealed that both discourses have moral issues, but require different approaches. To the managers themselves this entails moral problems that challenge their personal norms and values.

Den digitale tidsklemma
Hvordan opplever småbarnsmødre å kunne balansere sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon og samtidig være tilstede for barnet?
Vitenskapelig publikasjon
(side 224-238)
av Sølvi Skjørestad Johnsen og Kari Glavin
SammendragEngelsk sammendrag

Introduksjon: En stor del av dagens småbarnsmødre er aktive brukere av smarttelefon i sin hverdag. Smarttelefonen er til både nytte og glede, men det knyttes også ulike utfordringer til denne nye teknologien. Hensikten med studien var å undersøke hvordan småbarnsmødre opplever å kunne dele sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon, samtidig som de skal være tilstede for barnet og dets behov. Metode: Det ble benyttet kvalitativ metode med individuelle intervju av tretten mødre med barn mellom 3–12 måneder. Resultat: Gjennom analyse av datamaterialet ble det funnet tre hovedkategorier som beskriver mødrenes tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet. Mødrene beskrev smarttelefonen som et nyttig hjelpemiddel i hverdagen og betegnet den som en forlenget arm. Smarttelefonen ble også beskrevet som en tidstyv da den krevde mye av mødrenes tid og oppmerksomhet. Informantene mente at det var behov for bevisstgjøring i forhold til bruk av smarttelefon. Konklusjon: Småbarnsmødre opplevde utfordringer i forhold til å balansere sin oppmerksomhet mellom bruk av smarttelefon og samtidig være tilstede for barnet. Økt kunnskap og bevisstgjøring er viktig for at mødrene skal kunne ta bevisste valg i forhold til bruk av smarttelefon i barnets våkentid.

Introduction: A large number of today's mothers are active users of a Smartphone. The Smartphone is both useful and enjoyable, but with this new technology come various challenges. The purpose of this study was to investigate how mothers manage to divide their attention between the use of Smartphones while at the same time attending to their children’s needs. Method: A qualitative research method was used with individual interviews of thirteen mothers with children between the ages of 3–12 months. Result: Through analysis of the results, three main categories denoting the mothers' thoughts and experiences were discovered of using the Smartphone when they were with their child. Mothers describe the Smartphones as an extended arm in their everyday lives. The Smartphone is also seen as a time thief as it takes much of the mothers’ time and attention. Informants see that there is a need for more awareness in relation to their use of Smartphone. Conclusion: Mothers experienced challenges in many instances relating to balancing their attention between the use of Smartphones and being there for the child. Increased knowledge and awareness is important so that mothers can make intelligent choices in relation to the use of the Smartphone while the child is awake.

Urfolksperspektiv i utdanning
Sykepleieutdanninger i Norge uten urfolkskunnskap?
Vitenskapelig publikasjon
(side 239-249)
av Liss Eriksen, Berit Bongo og Grete Mehus
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Urfolksperspektiv i utdanning. Sykepleieutdanninger i Norge uten urfolkskunnskap? Hensikten med denne studien er å utforske urfolksperspektiv i utdanningen av sykepleiere i Norge. Metode: I studien deltar 25 av de 26 norske sykepleierutdanninger. Det ble gjennomført en dokumentanalyse som er en kvalitativ innholdsanalyse av fagplan for hver enkelt utdanning, der samiske kulturforhold, helseforståelse og tilnærming til sykdom er vektlagt. Funn: De fleste utdanningene har læringsutbytte på de generelle kulturelle forhold. Læringsutbytte på samisk kultur og språkforståelse har ingen. Kun en har tematisert innholdsbeskrivelse på samiske kulturelle forhold. Åtte av atten skoler har litteratur på samiske kulturforhold, og fem av utdanningene er utenfor det kjernesamiske området fra og med Trøndelag og nordover. Under halvparten av utdanningene i det kjernesamiske området har ikke litteratur på samiske kulturforhold. Konklusjon: Det er manglende fokus på urfolksperspektiv i fagplanene til sykepleierutdanning i Norge. Vi anbefaler at samisk perspektiv vektlegges og tas med i utformingen av ny Rammeplan.

The objective of this study is to explore indigenous peoples’ perspectives in the education of nurses in Norway. The method: 25 out of 26 nursing education institutions in Norway have been included in the study. Each school curriculum has been analyzed with an aim to map out how it reflects Sami culture, health issues, and approach towards illness. Findings: Most school curriculums have learning outcomes on general cultural issues. No schools have learning outcomes on Sami culture and language knowledge. Only one school has a description on specific Sami culture issues. Eight out of eighteen schools have literature on Sami cultural issues, and five of these schools are outside of the Sami core areas. Less than half of the schools in the Sami core areas do not have literature on Sami culture. Conclusion: There is a lack of focus on indigenous peoples’ perspectives in the nursing school curriculums in Norway. We recommend that the Sami perspective is emphasized and included in the development of a new framework plan.

At leve med et nyt bryst
– en undersøgelse af kvinders liv efter kræft
Vitenskapelig publikasjon
(side 250-261)
av Sandra Kolbye Simmelsgaard og Hanne Konradsen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Mange kvinder får årligt konstateret brystkræft og får som følge deraf helt eller delvist kirurgisk fjernet et bryst. Omkring halvdelen af kvinderne vælger at få rekonstrueret brystet, men tidligere forskning giver et uklart billede af kvindernes oplevelser efterfølgende. Mål: At beskrive hvordan kvinder oplever at leve med en rekonstruktion af brystet. Metode: Der blev gennemført semistrukturerede interviews med seks kvinder. Data blev analyseret gennem en induktiv tematisk analyse. Resultater: Resultaterne viste sig gennem tre temaer; «Æstetiske forandringer», «Kropslig bevidsthed» og «Relation til omgivelserne». Konklusion: Undersøgelsen tegnede et komplekst billede, hvor brystet ikke var en del af resten af kroppen og hvor det at få en følelse af normalitet var afhængigt af omgivelsernes accept af den nye krop.

Background: Many women are each year diagnosed with breast cancer, and as a result their breast is completely or partly surgically removed. Around half of the women choose to have their breast reconstructed, but earlier research gives an unclear picture of the women’s experiences with their new breast. Aim: To describe how women experience living with a reconstructed breast. Method: Interviews were conducted with six women. Data were analysed using inductive thematic analysis. Results: Results showed three themes: «Aesthetic changes», «Body awareness» and «Relation to the surroundings». Conclusion: The study illuminated a complex picture, where the breast was not a part of the rest of the body. To get a feeling of normality depended of the surroundings’ acceptance of the new body.

Telefonkonsultation ved kliniske kræftforsøg
Projektsygeplejerskens opfølgning på informationen før samtykke til kliniske forsøg – patientens perspektiv
(side 262-273)
av Pernille Skovlund, Marianne Lyngsø og Pia Riis Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Informationsmængden er ofte massiv ved kliniske forsøg. Samtidig er kræftpatienter i krise, når de informeres og skal tage stilling til forsøgsdeltagelse. Projektets undersøgelsesspørgsmål var derfor: 1) Oplever patienter deres forståelsesgrundlag kvalificeret ved en telefonbaseret projektsygeplejerskeintervention før stillingtagen til forsøgsdeltagelse? og 2) Kan telefoninterventionen fungere i praksis? Patienterne i projektet modtog enten standardprocedurer omkring informeret samtykke eller standardprocedurer plus intervention. Samtlige patienter modtog et spørgeskema om deres oplevelse af informationen. Afslutningsvist afholdtes evalueringsinterview med involverede læger og projektsygeplejersker. Spørgeskemaundersøgelsen viste, at telefoninterventionen havde begrænset betydning for beslutningen om forsøgsdeltagelse, men til gengæld stor betydning i forhold til at føle sig tryg og velinformeret. Patienterne manglede viden om projektspecifikke emner. I telefoninterventionen blev bivirkninger og håndtering af hverdagsliv drøftet mest. Evalueringsinterviewene viste, at telefoninterventionen var praktisk mulig, men at den var sårbar. Konklusion var, at patienternes oplevelse af forståelsesgrundlag og tryghed øgedes med telefoninterventionen, og at den medvirkede til at sætte forsøget i relation til hverdagslivet. Det bør yderligere undersøges, om bestemte patientgrupper vil have speciel gavn heraf.

Patients with cancer are often in a state of crisis when receiving information and making decisions regarding participation in a clinical trial. Therefore, the objectives of this study were: 1) Do patients experience to have their understanding of a trial qualified by a telephone-based intervention prior to decision making? 2) Is the intervention feasible? The patients went through the standard informed consent procedure either with a supplementary telephone-based intervention or without. All patients completed a questionnaire regarding their experiences of the informed consent process. Afterwards, involved physicians and nurses participated in an interview to evaluate the intervention. The intervention had limited impact on decision-making. Whereas, the impact was huge on patients’ feeling of being well-informed and confident. The patients lacked knowledge about specific trial procedures. However, side effects and how to integrate the trial into daily life were the most important topics discussed on the telephone. The intervention was evaluated feasible although vulnerable. In conclusion, the patients’ foundation of understanding and feeling confident about the trial were improved by the intervention. Which patients would benefit the most needs to be further investigated.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon