Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
«Frisk, men likevel ikke som før…»
Slagrammedes erfaringer etter hjerneslag og trombolytisk behandling
Vitenskapelig publikasjon
(side 90-103)
av Siv Pettersen, Magne Geir Bøe & Kristin Haraldstad
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Et hjerneslag kan forårsake store funksjonshemminger og medfører økt risiko for nye hjerneslag. Intravenøs trombolytisk behandling kan føre til ingen eller minimale mén etter hjerneslaget. Det er begrenset kunnskap om hvordan slag-rammede opplever denne hendelsen. Kunnskap om denne pasientgruppens erfaringer vil være nyttig for sykepleiere som arbeider med behandling og rehabilitering av hjerneslag. Hensikten med studien er å få mer kunnskap om slagrammedes erfaringer etter trombolytisk behandling; hvordan livskvaliteten er påvirket og på hvilken måte hjerneslaget har hatt betydning for endring av livsstilen for å forebygge nye hjerneslag. Metode: Studien benytter et kvalitativt design, og semistrukturert intervju med ni slagrammede som har fått trombolytisk behandling ble gjennomført. Funn: Flere deltakere erfarte at hjerneslaget påvirket livskvaliteten og beskrev problemer som er lite synlige for andre, angst for nye hjerneslag og tap av frihetsfølelse. Hjerneslaget ble for mange en tankevekker som førte til økt bevisstgjøring på egen livsstil. Kunnskapen om livsstil som risikofaktor var begrenset og mange savnet informasjon om dette. Sykepleiers forebyggende og helsefremmende rolle i møte med slagrammede bør få større oppmerksomhet. Det kan bidra til mestring av utfordringer hjerneslaget medfører, og bedre livskvalitet etter hjerneslaget.

Background: Stroke is a major cause of disability and carries high risk of recurrence. Intravenous thrombolysis can lead to a reduction of post-stroke disability. Knowledge about how this event affects stroke survivors with good functional outcome is limited. Such knowledge is important for nurses. Aim: The aim of this study was to achieve knowledge about how stroke survivors’ experience their quality of life and lifestyle after thrombolytic treatment. Method: A qualitative study was carried out and qualitative interviews with nine stroke survivors who underwent thrombolytic treatment were conducted. Results: Several participants experienced impaired quality of life and they reported problems invisible to other people, like fatigue, fear of recurrent stroke and loss of freedom. Having a stroke led to greater awareness about lifestyle behavior. Knowledge of modifying risk factors was limited among the participants and there was a need for information about this topic. Providing information about secondary stroke prevention and health promotion is an important aspect of nursing practice and needs greater attention in order to help stroke survivors cope with daily life.

Implementering af trykskadeforebyggelse
En effekt- og procesevaluering med fokus på fremmende og hæmmende faktorer
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-120)
av Anne Ankerstjerne, Anne-Birgitte Vogelsang & Jette Rolf Svanholm
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Studier omhandlende implementeringsprocesser peger på vigtigheden af en multifaktoriel indsats for at opnå succes. Artiklen beskriver og diskuterer resultaterne fra en effekt- og procesevaluering ved implementering af handlingsanvisningerne for tryk-skade-forebyggelse. Formål: At evaluere effekten af implementeringen med fokus på incidensen af trykskader og proportionen af trykskadeforebyggende handlinger. Endvidere søges graden af succes forstået med inspiration fra Alison Kitsons konceptuelle rammeværk. Metode: Kohortestudie med en kvantitativ og en kvalitativ evaluering. Kvantitative datakilder: patientjournaler, direkte observation af patienten samt af hjælpemidlers anvendelse. Kvalitative datakilder: semistrukturerede fokusgruppeinterviews. Analysereredskaber: Chi2-test, Fischers Exact test eller simpel proportion. Hermeneutisk tilgang med anvendelse af Alison Kitson. Resultater: Trykskadeincidensen blev reduceret med 75 %. Fremmende faktorer for implementeringen: organisations- og ledelsesmæssig anerkendelse, modtagelighed overfor forandring, tværfaglighed, synligt lederskab, multifacetteret tilgang til læring samt synlige sparringspartnere. Hæmmende faktorer: udfordring af vant praksis, travlhed, tidspunkt for projektopstart og undervisningsrammer. Konklusion: De trykskadeforebyggende handlingsanvisninger reducerede incidensen af trykskader. Betydning for denne succes var anerkendelsen af evidensen af handlingsanvisningerne på ledelses- og klinikerniveau, positiv holdning, praktisk anvendelige handlingsanvisninger, et højt motivationsniveau, modtagelighed overfor forandring, tværfaglighed, multifacetteret tilgang til læring samt facilitatorer.

Background: Studies on implementation processes point out the importance of multifactorial efforts to achieve success. This article describes and discusses results from an effect and process evaluation of implementing guidelines to prevent pressure injuries. Aim: To evaluate the effect of the implementation with focus on incidence of pressure injuries and pressure injury preventive activities. Degree of success is understood with inspiration from Alison Kitson’s conceptual framework. Method: A cohort study. Quantitative data: Patient records, direct observation of the patient and use of pressure injury facilities. Qualitative data: Semi-structured focus group interviews. Analysis: Chi2-test, Fischer’s Exact test or simple proportion and a hermeneutic approach inspired by Alison Kitson. Results: Incidence of pressure injuries was reduced. Promoting factors: Organisational – and management recognition, responsiveness to change, interdisciplinarity, visual leadership, a multifaceted learning approach and accessible discussion partners. Restraining factors: Challenges of standard practices, bad timing of project process and educational setting. Conclusion: Incidence of pressure injuries was reduced. The causes of success were recognition of evidence on management- and clinician levels, positive attitudes, practically oriented guidelines, high levels of motivation, receptiveness to change, interdisciplinarity, and a multifaceted approach towards learning and facilitators.

Vitenskapelig publikasjon
(side 121-135)
av Jonna Gintberg Jensen & Pia Dreyer
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Af Danmarks 42.500 social- og sundhedsassistenter arbejder ca. 7.000 på landets hospitaler med sygeplejeopgaver i tiltagende komplekse patientforløb. Social- og sundhedsassistenterne arbejder ofte på lige fod med sygeplejersker og udfører specialespecifikke opgaver, som assistenterne kan iagttage som et håndværk uden refleksioner over vidensgrundlaget. I studiet undersøges hvordan social- og sundhedsassistenter selv iagt-tager tilegnelse af sygeplejeopgaver i praksis. Metode: En kvalitativ interviewundersøgelse af 29 social- og sundhedsassistenter i fire medicinske afdelinger på et universitetshospital i 2011. Undersøgelsens transskriberede interviewteksters data bearbejdes i NVivo og analyseres med udgangspunkt i Luhmanns systemteori. Her anvendes meningskondensering, hvor kompleksiteten i udsagnene reduceres med meningsdimensionerne: sags-, social- og tidsdimensioner. Resultat: Social- og sundhedsassistenter anvender sjældent instrukser, har svært ved at tilegne sig viden i læste tekster, og opgaver tilegnes ofte ved at «aflure håndværket». Således bliver assistenterne eksperter i «hvordan» en opgave skal udføres, men «hvorfor» den kan udføres på flere lige rigtige måder udebliver. Derved forbliver viden kontekstbundet og ikke overførbar til nye situationer. Konklusion: Social- og sundhedsassistenter udfører ubevidst og ureflekteret sygeplejeopgaver uden fokus på anvendelse af evidensbaseret viden.

Background: Approximately 7,000 of Denmark’s 42,500 healthcare assistants work in hospitals, performing nursing tasks in increasingly complex patient care. Healthcare assistants often work alongside nurses, and perform specialty specific tasks which seem to qualify as a craft with no reflections on the knowledge base. This study examines how healthcare assistants observe, learn and perform nursing tasks in practice. Method: A qualitative interview study of 29 healthcare assistants in four medical departments at a university hospital in 2011. The transcribed interview texts of assistants' own observations are processed in NVivo and analyzed in Luhmann's system theory. The meaning condensation is used, where the complexity of the statements is reduced according to the following dimensions of meaning: Case, social and time dimensions. Result: Healthcare assistants rarely use instructions and have difficulties acquiring knowledge by reading texts. Tasks are often appropriated by «eavesdropping on» the craft. Thus, assistants are experts in ‘how’ a task is performed, but the answer to ‘why’ it can be done in several equally correct ways is absent. Thus, knowledge remains context bound and is not transferable to new situations. Conclusion: The healthcare assistants perform nursing tasks unconsciously without reflection or focus on applying evidence-based knowledge.

Kvinders valg af maternal request sectio
Oplevelsen af at være følelsesmæssigt indespærret i den utæmmelige krop
Vitenskapelig publikasjon
(side 136-151)
av Jeannett Klitgaard & Hanne Aagaard
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med dette studie er at undersøge hvilke tanker og oplevelser, der ligger til grund for kvinders valg af sectio på maternal request (MRS). Den kvalitative viden på området er sparsom og isoleret. Der er derfor et behov for at integrere og syntetisere fund fra relevante kvalitative undersøgelser, for at øge gyldigheden og brugbarheden af de eksisterende forskningsresultater. Med afsæt i Sandelowski og Barroso´s metodebeskrivelse, udarbejdes en kvalitativ metasyntese, der tager udgangspunkt i en systematisk søgning i elektroniske databaser. Herfra udvælges otte kvalitative artikler, der inkluderes som relevante kilder. Efterfølgende blev de ekstraherede fund integreret og underlagt en taksonomisk analyse. Dette bidrager med en dybere forståelse af kvindernes perspektiv, der resulterer i en ny syntetiserede viden om, at kvinder, der vælger MRS, oplever «At være følelsesmæssigt indespærret i den utæmmelige krop».

The purpose of this study is to explore the thoughts and experiences that underlie women's choice of sectio on maternal request (MRS). The current qualitative knowledge on the topic is sparse and isolated. This emphasizes the need to integrate and synthesize findingss from qualitative studies, in order to increase the validity and usefulness of the existing research. Inspired by Sandelowski and Barroso a qualitative meta-synthesis was conducted, based on a systematic literature search in several electronic databases. Eight qualitative articles were selected and included in the study. Subsequently the findings were integrated and subjected to a taxonomic analysis. Through the analysis, a deeper understanding of the women’s unique perspective was achieved, resulting in a new synthesized knowledge, that women who choose MRS experience «Being emotionally trapped in the untamable body».

Studenters praksisrefleksjon med dramapedagogikk
«Det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det»
Vitenskapelig publikasjon
(side 152-165)
av Ingrid Femdal, Eva Bjørg Antonsen & Margret Lepp
SammendragEngelsk sammendrag

Det forventes at sykepleierstudenter skal bli bevisste og reflekterte praktikere som kan håndtere komplekse situasjoner som sykepleiere. Pedagogisk drama er en av flere metoder der studenter kan lære å reflektere over praksiserfaringer. Studiens hensikt er å beskrive sykepleierstudenters oppfatninger av å delta i en dramaworkshop med forumspill. Denne kvalitative studien har en fenomenografisk tilnærming og er basert på individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Resultatene er kategorisert i tre temaer: Oppfatninger knyttet til oppvarmingsøvelser, oppfatninger knyttet til forumspill, og oppfatninger etter gjennomførte forumspill, alle med tilhørende kategorier. Betydningen av trygghet for å delta i forumspill, at det er autentiske situasjoner som spilles ut, hvordan tilskuere blir deltakere i forumspill, samt relevans for praksis og yrkesfeltet blir vektlagt i diskusjonen. Konklusjon: Å føle seg trygg er en forutsetning for å få godt utbytte av forumspill, ifølge studentenes uttalelser. Erfaringsbasert kunnskap kan bli synlig gjennom refleksjon i og over autentiske situasjoner som blir spilt ut i forumspill.

Nursing students are expected to become reflective practitioners, who can handle complex clinical situations as professional nurses. Applied drama can be one way to learn from experiences through reflection. The purpose of this study is to describe nursing students’ conceptions of participating in a drama workshop with forum-play. This qualitative study with a phenomenographic approach is based on focus group interviews. The results are categorized in three themes: conceptions related to warm-up exercises, conceptions related to forum-plays and conceptions related to after being involved in forum-plays with their attending categories. In the discussion, the importance of feeling safe participating in forum play, the meaning of using authentic situations as focus of the forum play, how spectators become participants and scope of application are emphasized. In conclusion: Feeling safe is a prerequisite for fully participating in drama according to the students’ statements. Drama makes experience-based knowledge visible by reflection in and on authentic caring and nursing situations performed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 166-177)
av Bolette Emborg, Hanne Schmidt, Louise S. Mose & Bibi Gram
SammendragEngelsk sammendrag

Formål: At undersøge hvorvidt plejetyngderegistreringer kan anvendes til at synliggøre behovet for personaleressourcer og dokumentere den generelle arbejdsbelastning. Metode: Undersøgelsen var en observationsundersøgelse af indlagte patienter på medicinsk afdeling på Sydvestjysk Sygehus Esbjerg i perioden 01.04.2009–31.12.2013. Patienternes plejebehov blev dagligt registreret ud fra pre-definerede plejetyngdekategorier. Resultater: Patientregistreringerne viste et stigende antal af patienter, der krævede plejeressourcer fra minimum to ansatte (plejetyngdekategori 3 og 4) i registreringsperioden. Det underliggende kardiologiske afsnit havde flere patienter i plejetyngdekategori 2 (personalebehov ≤ 1 ansat per patient) sammenlignet med nefrologisk/endokrinologisk afsnit (p<0.003). Der var tilmed signifikant flere patienter i plejetyngdekategori 4 (personalebehov ≥2 ansatte) på nefro-logisk/endokrinologisk afsnit sammenlignet med kardiologisk afsnit (p<0.001). Sammenligning mellem de to afsnit viste desuden, at der årligt blev udskrevet flere kardiologiske patienter end nefrologisk/endokrinologiske patienter (p<0.002). Samlet set var der dog tendens til overbelægning på begge afsnit i registreringsperioden. Konklusion: Systematiske plejetynderegistreringer kan give et retrospektivt overblik over de påkrævede personaleressourcer på daglig basis, og kan bruges som et redskab til at planlægge ressourcefordelingen. Registreringsskemaerne, der bør tilpasses de enkelte afdelinger, giver dog ikke entydigt svar på sygeplejerskernes samlede arbejdsbelastning.

Purpose: To investigate whether a systematic use of a patient classification system is suitable for correctly dimensioning the staffing and additionally documenting nurses’ overall workload. Method: An observational study of all patients admitted at a medical department at the Hospital of Southwest Jutland in the period 01.04.2009–31.12.2013. Data were collected by nurses using patient classification categories on a daily basis. Results: The number of patients in need of care from at least two employees (category 3 and 4) increased in the registration period. In the Section of Nephrology/Endocrinology (NE) a larger number of patients were rated to intensity category 2 (care from ≥1 employees) compared to the Section of Cardiology (Ca) (p<0.003). Additionally, patients rated to category 4 occurred more frequent in the NE compared with the Ca (p <0.001). The number of discharged patients were larger at Ca compared to NE during the period (p<0.002). Conclusion: Systematic patient classification may provide a retrospective overview of correctly dimensioned staffing and thus be a tool for use in work scheduling. The patient classification system should be adjusted when used in different hospital departments; however, the classification system does not provide an overview of the nurse's overall workload.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon