Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-20)
av Martine Kajander & Marianne Storm
SammendragEngelsk sammendrag

Antall brukere med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester forventes å øke i nær fremtid. Videobesøk kan være et nyttig verktøy i helsetjenesten som del av tjenestetilbudet og oppfølgingen av personer som bor hjemme. Studien undersøker hjemmeboende eldre og kroniske syke sine erfaringer med bruk av videosamtaler for å kommunisere med helsepersonell, og om oppfølging ved hjelp av videobesøk kan bidra til å støtte hjemmeboende brukere sin egenomsorg. Data ble samlet inn gjennom individuelle dybdeintervjuer med fjorten brukere, i alderen 56 til 90 år. Funnene viser at brukerne opplevde videobesøkene som nært et fysisk møte, det var nesten som å snakke «ansikt-til-ansikt». Videobesøkene bidro til at brukerne enkelt kom i kontakt med kompetent helsepersonell som hadde tid til dem, og de fikk mulighet til å stille spørsmål og få råd om helserelaterte bekymringer. Brukerne verdsatte det sosiale aspektet ved videosamtalen; det var godt å få noen å snakke med, de følte seg trygge og ivaretatt. Konklusjonen er at videobesøk kan være et lovende hjelpemiddel i helsetjenesten for å følge opp hjemmeboende eldre og kronisk syke, bidra med informasjon etter sykehusinnleggelser, og for å støtte egenomsorg.

The number of users in need of municipal healthcare services is expected to increase significantly in the near future. Virtual visits may be a useful way of delivering healthcare services. The aim was to explore the experiences of homebound elderly and users with chronic conditions with use of virtual visits with healthcare professionals and explore whether care provided through virtual visits support self-care. Data was collected through individual in-depth interviews with 14 participants, aged between 56 and 90 years. The findings showed that the users experienced the virtual visits with professionals as a physical encounter; it was almost like talking «face-to-face». The virtual visits appeared to provide an easy opportunity to talk with qualified healthcare professionals that had sufficient time and to be able to ask questions and get advice about health concerns. The users appreciated the social aspect of the virtual visits; someone to talk to, they felt safe and being looked after. In conclusion, video visits hold promising benefits for at-home care for elderly users and users with chronic conditions and can be a useful mean in providing continuous observation and information after hospital discharge and supporting self-care.

Vitenskapelig publikasjon
(side 21-34)
av Elisabeth Kaarbø Flaathen, Liv Helene Jensen & Lisbeth Fagerstrøm
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Med økende kompleksitet i helsetjenestene og behovet for økt kompetanse i sykehjem er det vesentlig å styrke kunnskapen om sykepleiestudenters læringserfaringer i praksisstudier. Hensikt: Hensikten med denne studien er å beskrive sykepleiestudenters læringserfaringer ved deltakelse i et kvalitetsutviklingsprosjekt knyttet til ernæring og måltider i sykehjem. Metode: Beskrivende design med kvalitative intervjuer. Ni første- og tredjeårs- sykepleierstudenter ble intervjuet etter endt praksisperiode. Analysemetoden er inspirert av Kvale og Brinkmann (2009) sin intervjuanalyse som bricolage. Resultat: Både første- og tredjeårsstudentene erfarte en positiv læring. Studentene fikk dypere forståelse for betydning av personlig tilrettelegging og vurdering av måltidsituasjon er og av systematisk kartlegging av ernæringsstatus. Deltakelsen i og refleksjoner etter kvalitetsutviklingsprosjektet bidro til å styrke studentenes kritisk refleksive holdning til rutiner i sykehjemmet, til tross for positive og negative erfaringer. Konklusjon: Studien viser at deltakelse i kvalitetsutviklingsprosjekt rettet mot ernæring gir meningsfull læring for sykepleiestudenter i sykehjemspraksis. Deltakelse i praksisfeltets utviklingsarbeid gjorde studentene oppmerksomme på betydningen av personorienterte tilnærminger som støtter pasientens valgfrihet, personlige verdier og verdighet. Praksisstudier i sykehjem bør styrkes i frem-tiden for å oppnå et kunnskapsbasert og trygt læringsmiljø.

Background: With increasing complexity of health services and demand for increased competence in nursing homes, it is essential to strengthen the knowledge about nursing students’ learning experiences in clinical studies. Purpose: The purpose of this study is to describe nursing students’ learning experiences through participation in a quality development project related to nutrition and meals in nursing homes. Method: Descriptive design with qualitative interviews. Nine first- and third- years nursing students were interviewed after their practice periods. The analysis is inspired by Kvale and Brinkmann (2009) interview analysis as bricolage. Result: Both first- and third-year students experienced positive learning. Students experienced deeper appreciation of the importance of person-centred preparation in meal situations and understanding of systematic nutritional assessments. Participation in the quality improvement project strengthened their critical reflexive attitude towards practices in the nursing home, despite both positive and negative experiences. Conclusion: Nursing students’ experiences with participation in a quality development project during nursing home placement strengthens meaningful learning. The students became aware of the importance of person-centred approaches that supports patient choice, personal values and dignity. Clinical practice in nursing homes needs to be strengthened in the future to meet criteria based on knowledge and facilitation with learning support.

Vitenskapelig publikasjon
(side 35-47)
av Åse Karin Sviland, Jan Olav Johannessen & Inge Joa
SammendragEngelsk sammendrag

Ved Stavanger Universitetssjukehus har en siden 1990 systematisk arbeidet med tidlig oppdagelse og intervensjon rettet mot personer med førstegangs psykotisk lidelse. Det er nå blitt et mål å undersøke om det er mulig å forebygge utvikling av psykose. Hensikten med denne studien er å få innsikt i ungdommers opplevelse av å delta i et psykoedukativt familiebehandlingsprogram rettet mot forebygging av psykoseutvikling. Studien vil også undersøke om familiebehandlingen har nytteverdi for ungdommene ved at de bedre mestrer skole og sosialt samvær. Det er gjort semistrukturerte intervjuer ut fra fenomenologisk metode med fem ungdommer som har gjennomført familiebehandling. Studien viser at betydningen av å delta i behandling sammen med foreldrene er viktig for ungdommene. Jo mer foreldrene lærte om ungdommens symptomer, dess mer støtte og forståelse opplevde ungdommene at de fikk. Fire av fem ungdommer opplevde bedre mestring i forhold til skole og sosialt samvær. Ungdommene i denne studien rapporterte at det å delta i psykoedukativ familiebehandling i enkeltfamiliegrupper hadde stor nytteverdi.

A qualitative study. Background: At Stavanger University hospital, Norway we have through two decades gained extensive experience in the field of early detection and intervention for patients with first episode psychosis. A new study aims to investigate the possibility of preventing or delaying the onset of psychosis. This article outlines a psychoeducational family intervention program for young persons at risk for psychosis with focus on their experiences in group participation and possible improvements in school- and role coping. Following an interpretative phenomenological approach individual semi structured interviews were conducted with five young persons. The study shows that participating in treatment with their parents was meaningful for the youths. They report that the more knowledge the parents had about their symptoms, the more support and understanding did they get. Most of the youths improved their school- and role functioning after the treatment. In this study, we report that psychoeducational family intervention is of great benefit for the participating individuals.

Teknologi i Samhandlingsreformen
Utfordringer ved implementering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i kommunehelsetjenesten
Vitenskapelig publikasjon
(side 48-62)
av Jeanette Huemer & Liss Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Hensikten med denne studien er å belyse hvordan kommunene i Finnmark, Norges største og nordligste fylke, har møtt utfordringene med implementering av IKT i Samhandlingsreformen. Denne ble innført i Norge i 2012, og initierer samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Mål i reformen er at IKT skal tilrettelegge for nødvendig informasjon der pasienten befinner seg for å ivareta sømløse pasientforløp. Det er relativt lite forskning på temaet. Metode: Sykepleiere i seksten av nitten kommuner i Finnmark har deltatt i spørreundersøkelsen. Funn: Syv underkategorier framkom: Tilgjengelighet, innvirkning på effektivitet og samhandling, generelle ferdigheter, spesielle ferdigheter, opplæring, organisering og utfordringer. Det framkom sprik mellom idealer og realiteter i kommunehelsetjenesten knyttet til teknologi i arbeidshverdagen, kompetansebehov og måloppnåelse. Konklusjon: Manglende kompetanse, brukergrensesnitt, tid og økonomi kan tyde på en strukturell implementeringsutfordring, som kan forsinke måloppnåelse.

Background: The purpose of this study is to shed light on how the local municipalities in Finnmark, Norway’s northernmost and largest county, has faced the challenges associated with the implementation of information technology that was introduced with the Coordination Reform («Samhandlingsreformen») in 2012. This reform is aimed at strengthening cooperation between the specialist health services and the local municipality general health services. Information technology should provide the necessary information for treatment in the patient’s move through the various health departments and services. There is still little research on this topic. Nurses in sixteen of the nineteen local municipalities in Finnmark have responded to the questionnaire. Key findings: Seven categories arose: Access, impact on effectiveness and coordination, general skills, special skills, training, organization and obstacles. Gap between ideals and realities in local municipalities’ general health services related to technology in their daily work, skill needs and achievement were identified. Conclusion: Lack of expertise, user friendliness, time and finances may indicate a structural implementation challenge, which could delay the achievement of objectives.

Vitenskapelig publikasjon
(side 63-75)
av Tine Bjerring Nors, Pia Dreyer & Edith Mark
SammendragEngelsk sammendrag

Formål: At undersøge oplevelsen af generel anæstesi hos ambulante kræftpakkepatienter i diagnostisk udredning. Baggrund: Antallet af kræftpakkepatienter i ambulante forløb er hastigt stigende. Disse patienter har muligvis en anden oplevelse af anæstesiforløbet end tidligere undersøgte ambulante patienter, uden en mulig kræftdiagnose. Anæstesisygeplejersken møder patienten i det korte møde på operationsgangen. Denne relation kan muligvis påvirke patientens oplevelse og evne til at kunne mestre situationen. Metode: Fire kvalitative interviews med en narrativ tilgang blev gennemført og analyseret og fortolket ud fra en fænomenologisk-hermeneutisk forståelsesramme. Resultater: Informanterne foretrækker det ambulante forløb, og udtrykker samme angst for anæstesien som tidligere undersøgte patienter. Derudover fremstår kræftpakkepatienterne særligt sårbare på grund af angsten for en mulig kræftdiagnose. De oplever transition mellem muligt syg og rask samt berøring med menneskets grundlæggende livsvilkår. Pårørendedeltagelse og en følelse af høj sikkerhed, kombineret med nærvær og individuel omsorg fra anæstesisygeplejersken, kan styrke kræftpakkepatienterne igennem forløbet. Konklusion: Studiets patienter er sårbare på grund af transition og deres berøring med menneskets grundlæggende livsvilkår. De har behov for, at anæstesisygeplejersken både favner sikkerhed, individualitet og omsorg.

Aim: To explore outpatients’ perception of general anaesthesia in diagnostic cancer pathways. Background: The number of patients following diagnostic cancer pathways in an outpatient setting is rapidly increasing. Research is limited. These patients might experience the general anaesthesia and the outpatient setting in a different way as patients without suspected cancer. Anaesthesiological nursing care could influence the patient’s experience and ability to cope. Design: Four patients following a diagnostic cancer pathway were interviewed and their narratives analyzed using a phenomenological – hermeneutic approach. Results: The informants preferred the outpatient setting and expressed the same anxiety of the anaesthesia as former outpatients. They seemed particularly vulnerable because of the prospects of cancer. They experience transition between health and possible disease and are facing changes in their basic human conditions. A present and individual care from the nurse anaesthetist combined with security and support from relatives seem to help them through. Conclusion: Study patients are vulnerable due to facing changes in basic human conditions and life transitions. They need the nurse anaesthetist to combine security, individuality and care.

(side 76-84)
av Turid-Irén Jacobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er basert på en studie gjennomført ved en norsk høgskole. Studien undersøkte studentassistentenes trygghet og mulige påvirkende faktorer i veiledning av sykepleierstudenter. Artikkelen konsentreres omkring studentassistentenes behov for støtte, veiledning og styrking av fagkunnskap. Det ble benyttet strukturert spørreskjema til innhenting av data om deres opplevelse av trygghet i studentassistentrollen. Respondentene ble gitt mulighet for å registrere beskrivende data i tillegg. Studien synliggjør en tendens til at studentassistentene har god nytte av å arbeide to eller flere sammen i veiledningssituasjoner. De beskriver positive erfaringer fra samarbeid med andre studentassistenter og med fag-lærere. Tilgjengelige fagansatte nevnes av studentassistentene i flere sammenhenger med tanke på trygghet i rollen. Dette vektlegges ved forberedelse til veiledning av medstudenter, til diskusjon underveis og i etterkant. De anser kunnskap om og erfaring med pedagogiske metoder, som en stor fordel. Faglig trygghet innen sykepleierelaterte emner styrker deres trygghet i studentassistentrollen.

The article is based on a study carried out by a Norwegian University College. The study examined student assistant’s safety and possible influence factors in the guidance of nursing students. The article be concentrated around student assistants need support, guidance and the strengthening of expertise. It was used structured questionnaire to the collection of data about their experience of peace of mind in the student assistant role. Respondents were given the opportunity to register the descriptive data as well. The study highlights a tendency about student assistants that have great advantage of working two or more together in instructional situations. They describe positive experiences of collaboration with other student assistants and with the teaching staff. Available subjects’ employees mentioned by student assistants in several contexts in terms of confidence in the role. This is emphasized by the preparation for the guidance of fellow students, to the discussion along the way and in the aftermath. They consider knowledge of and experience with educational methods, as a great advantage. Professional safety within nursing related topics strengthens their confidence in the student assistant role.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon