Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 297)
av Pia Dreyer
Vitenskapelig publikasjon
(side 298-309)
av Brita Aardalen, Anne Moen & Edith R. Gjevjon
SammendragEngelsk sammendrag

Velferdsteknologi forventes å være en del av løsningene på dagens og fremtidens omsorgsutfordringer. Hensikten med denne studien var å undersøke helsepersonells vurderinger av internettilkoblet nettbrett som virkemiddel for helsefremming og forebygging av funksjonssvikt hos hjemmeboende eldre. Studien hadde et utforskende og beskrivende design. Data ble samlet inn gjennom to fokusgruppeintervjuer. Til sammen ni deltakere, fra ulike grupper av helsepersonell, samtykket til å delta. Deltakerne beskrev en rekke muligheter for bruk av velferdsteknologi og anerkjente velferdsteknologiens potensial for helsefremming og forebygging. Samtidig ga de uttrykk for skepsis og mulige ulemper ved bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen.

Nøkkelord: Teknologi,helsefremmende arbeid, sykepleie, kommunehelsetjeneste, helsepersonell, eldre mennesker

From loom to tablet devices. Health personnel’s view on technology as a tool for preventing functional -decline in older people living at home

Welfare technologies, often referred to as «Ambient Assisted Living (AAL)» technologies are expected to play major roles for future challenges to the overburdened health care systems, and to achieve public goals to ensure Active Ageing. The purpose of this study has been to elicit health providers’ assessments of internet connected tablets as a tool and strategy to promote health and prevent functional decline in older people. The study has an exploratory, descriptive design. Nine health providers with different backgrounds, consented to participate in focus group interviews. They suggested several opportunities for AAL technologies, and acknowledged potentials for prevention of functional decline. They also expressed concerns and challenges about the use of the technologies when caring for the elderly.

Vitenskapelig publikasjon
(side 311-326)
av Ole T. Kleiven, Lars Kyte & Kari Kvigne
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunn: Barmhjertighet og respekt for enkeltmenneskets liv og verdighet er grunnleggende verdier i sykepleien. Økonomiske styringssystemer i helsevesenet, basert på mål- og resultatstyring, er ytre rammefaktorer som kan utfordre disse verdiene. Hensikt: Å utforske hvordan ytre rammefaktorer kan innvirke på sykepleiernes prioriteringer i praksis, og hvilke konsekvenser denne innvirkningen kan ha for sykepleieridentiteten. Metode: Studien har et kvalitativt design, der data er innhentet ved fokusgruppeintervjuer med sykepleiere i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Resultater: Ytre krav og rammer påvirker arbeidshverdagen og gir tradisjonelle sykepleieverdier trangere kår, ved at man prioriterer det man blir målt og kontrollert på, mens pasientenes psykososiale behov og aktivitet nedprioriteres. Også andre behov – som munnstell og ernæring – som må kunne forstås innenfor rammen av nødvendig helsehjelp, kan bli lidende. Diskusjon: De ytre kravene og rammene kan sees i sammenheng med innføring av New Public Management (NPM) som styringsredskap i helsevesenet. NPM baseres på måling og rapportering, og medvirker til at man prioriterer det man blir målt og kontrollert på. Dette gjør sykepleierne mer oppgavesentrerte. På sikt kan dette påvirke sykepleieprofesjonens identitet på samfunnsnivå og gi omsorgsperspektivet og pasientrelasjonen mindre plass. Konklusjon: Modellene for økonomisk styring i helsevesenet bør ta opp i seg perspektiver som ivaretar pasientsentrert pleie og gir sykepleiefagets grunnleggende verdier en sterkere posisjon.

Nøkkelord: Fokusgrupper, kvalitativ studie, New Public Management, oppgavesentrert, pasientsentrert, prioriteringer, sykepleieridentitet

Nursing values under pressure?

Background: Care and respect for individual human life and dignity are fundamental values in nursing. Financial management systems in healthcare, based on objectives and results, are external framework factors that can challenge these values. Objective: To explore how external framework factors can influence nurses’ priorities in practice, and what consequences this influence can have for the nursing identity. Method: The study has a qualitative design, where data is collected through focus group interviews with nurses in community health services and specialist services. Results: External requirements and frameworks affect the working day and set difficult conditions for traditional nursing values by prioritising tasks that are measured and controlled, while patients' psychosocial needs and activities are downgraded. Other needs – such as oral hygiene and nutrition – that must be understood within the context of necessary medical care, can also suffer. Discussion: The external requirements and frameworks may be seen in connection with the introduction of New Public Management (NPM) as a management tool in healthcare services. NPM is based on measurement and reporting, and helps to ensure that nurses prioritise tasks that are measured and controlled. This makes nurses more task-centred. In the long term, this could affect the nursing identity at the societal level and leave less space for the care perspective and for patient relationships. Conclusion: The models of economic management in healthcare should take up perspectives that safeguard patient-centred care and give a stronger position to the nursing profession’s fundamental values.

Vitenskapelig publikasjon
(side 327-341)
av Sidsel Tveiten, Tatjana Zlatanovic, Liv Signe Davidsen, Marit Kristine Hofset, Jan Schwencke, Wenche Størk & Hanne Kjær Trudvang
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien undersøkte deltakernes syn på og erfaringer med et kurs i helsepedagogikk gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom et helseforetak/sykehus, to kommuner og en høgskole i Norge. Målet med studien var å fremskaffe kunnskap om hva som kjennetegner et godt kurs i helsepedagogikk. Formålet er å videreutvikle kurstilbudet. Studien har et deskriptivt og eksplorativt design, kvalitativ metodologi og elementer av aksjonsforskning. Det epistemologiske grunnlaget for aksjonsforskning bygger på pragmatiske antakelser om at kunnskapen kommer til uttrykk i arbeidsprosessen. Arbeidsprosessen i denne studien har vært å utvikle og gjennomføre et kurs i helsepedagogikk. Designets deskriptive og eksplorative karakter manifesteres ved at deltakernes syn på og erfaringer med kurset er undersøkt. Resultatene er systematisert i tre hovedkategorier: 1) Deltakelse og samspill mellom teori og praksis; 2) Tverrfaglighet og brukerstemme med metaperspektiv; 3) Bevisstgjøring og styrking av kompetanse som bidrar til endret praksis. Funnene kan ikke generaliseres, men potensialet for overførbarhet til liknende kurs er stort.

Nøkkelord: brukermedvirkning, empowerment, fokusgruppeundersøkelse, helsepedagogikk, kurs, tverrfaglighet

What characterizes a good course in patient education?

This study investigates the participants' views on and experiences regarding a course in patient education conducted in collaboration between a hospital, two municipalities and a university college in Norway. The aim of the study was to obtain knowledge about what characterizes a good course in patient education. The purpose is to further develop the patient education course. The study has a descriptive and exploratory design, qualitative methodology and elements of action research. The epistemological basis for action research is based on a pragmatic assumption that knowledge is expressed in the work process. In this study this has been operationalized by development and implementation of a five-day course in patient education, while the descriptive and an exploratory character is manifested by the participants’ views on and experiences with the course. The results are systematized into three main categories: 1) Participation and interaction between theory and practice; 2) Interdisciplinarity and patients’ voice with meta-perspective; 3) Awareness and appreciation of the abilities that contribute to changes in practice. Although the findings cannot be generalized, the potential for transferability is high.

Vitenskapelig publikasjon
(side 342-351)
av Anna Löfmark, Ingrid Lindaas, Astrid Berland, Karen Johanne Vae & Signe Berit Bentsen
Engelsk sammendrag

The aims of this paper are to describe the Assessment of Clinical Education tool (AssCE) and the translation process and cross-cultural adaption of the AssCE tool into Norwegian. Developed in Sweden, the AssCE tool comprises 21 factors to support the assessment dialogue among students, preceptors (supervising nurses) and lecturers at the specialist nursing level. The AssCE tool was translated into Norwegian using standard procedures for forward and back-translation. In the translation process, different steps were integrated to secure cross-cultural equivalence using an expert committee of seven intensive and critical care nursing students and seven intensive and critical care nurses. The committee reviewed the AssCE tool and examined whether the tool is understandable and usable for the assessment of dialogue during students’ clinical practice. The rigorous steps to ensure cross-cultural adaptation support the conclusion that the AssCE tool can be used in other countries for intensive and critical care nursing education and to create support in the dialogue between students, preceptors and lecturers.

(side 352-367)
av Sabrina Føns, Peter Ahlburg & Pia Dreyer
Engelsk sammendrag

The study explores how outpatient children experience the encounter with a hospital clown; a topic which is dimly described in the existing literature. The study had a qualitative design with a phenomenological-hermeneutical approach, and consisted of participant observations of 14 children aged 2–11 years, of whom 10 children aged 5-11 years were interviewed in 2014. Data from the observations and interviews were analysed through a Ricoeur-inspired method of structural analysis. Results of the study show that, the hospital clown being contrasting and unpredictable enables the children to feel free to play. Feeling free to play and receiving a symbolic lucky stone from the hospital clown helps the children to cope with hospitalization. To some children, who become afraid of the hospital clown, it is important that there is a turning point, where the children open up and starts to thrive. In contrast to previous studies, this study shows that, the children are apparently not experiencing anxiety, but instead fear and nervousness. In conclusion, the study highlights the importance of children’s play during a hospitalization. Furthermore, health professionals should be aware to children’s reaction to a hospital clown and help children to cope with their feelings of being afraid and nervous.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon