Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Vitenskapelig publikasjon
(side 94-112)
av Malene Kjær, Pirkko Liisa Raudaskoski & Erik Elgaard Sørensen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Klinisk undervisning er afgørende for sygeplejestuderendes dannelse af fagidentitet. Studerendes dannelse af fagidentitet er ikke tidligere belyst ud fra kritisk diskurspsykologi. Formålet var i kritisk diskurspsykologisk optik at undersøge, hvordan sygeplejestuderende og vejledere fremstiller at være sygeplejestuderende i klinisk undervisning, der udvikler en faglig identitet. Metode: Et kvalitativt design med skriftlige interviews blev gennemført. Informanterne var syv sygeplejestuderende og syv vejledere. De skriftlige interviews blev analyseret ud fra kritisk diskurspsykologi og begreberne interpretative repertoires og subjekt positioner. Resultater: De studerende aktiverer det interpretative repertoire «læring som udfordring», hvor de fremstiller sig selv i en subjekt position, «presset studerende». Eller det interpretative repertoire «læring som faglig og personlig udvikling», hvor de fremstiller sig selv i en subjekt position «positivt udfordret studerende». Vejlederene trækker på to interpretative «sygeplejefaglig kunnen» og «personlig tilgang til sygepleje», og konstruerer de studerende i tre subjekt positioner: «den dygtige studerende», «den vanskelige studerende», samt «den forsigtige studerende». Konklusion: De studerende fremstiller at være udfordrede i klinisk undervisning. Praktiske opgaver er vigtigst frem mod at opleve sig selv som sygeplejerske. Heroverfor konstruerer de kliniske vejledere vægtning af teori og klinik.

Nøkkelord: identitet, kritisk diskurspsykologi, læring, skriftlige interviews

Nursing students' professional identity construction

Background: Clinical teaching practice is one of the most crucial phases in nursing students’ professional identity development. Nursing students’ development of professional identity has not previously been studied using critical discursive psychology. The aim was, with a critical discursive psychological lens, to examine how nursing students and clinical supervisors understand the students’ developing professional identity towards becoming a nurse. Method: A qualitative design with written interviews. The informants were clinical supervisors and nursing students. The written interviews were analysed using critical discursive psychology. Results: The students draw on the interpretive repertoire «learning as a challenge», constructing themselves in a subject position «stressed students» or they submit to the interpretative repertoire «learning as professional and personal development» through the subject position «positively challenged students». The clinical supervisors draw on two different interpretative repertoires in their constructions of the students: «nursing skills» and «personal approach to nursing». They construct the students through three subject positions: «the clever students», «the difficult students» and «the careful students». Conclusion: The students show that clinical learning is challenging. Practical tasks are the most important method towards identifying oneself as a nurse. The clinical supervisors orient towards theory and work practices.

Vitenskapelig publikasjon
(side 112-127)
av Randi Petersen, Tine Mechlenborg Kristiansen & Kim Hørslev-Petersen
SammendragEngelsk sammendrag

Baggrund: Der er politisk fokus på patientinddragelse i forskning, da det antages at fremme kvaliteten i sundhedspraksis. Formål: At udforske potentialer og udfordringer ved patientinddragelse i reumatologisk forskning i Danmark samt eventuelle spændingsfelter mellem forskeres og patienters erfaringer med og holdninger til patientinddragelse. Metode: Fire semistrukturerede fokusgruppeinterviews med forskere og patienter, gennemført og analyseret via kvalitativ tematisk indholdsanalyse. Resultater: Et væsentligt potentiale ved patientinddragelse er, at man får flere perspektiver på forskningen. Patienter kan med fordel inddrages tidligt i projektforløbet, hvilket primært er relevant i kliniske projekter, forløbsstudier og interventionsstudier. Pga. magtasymmetri mellem forskere og patienter, er det vigtigt at afstemme forventninger og afklare roller før og under inddragelsen. Der er uenighed om, hvorvidt det er patienters intellektuelle kompetencer eller deres sygdomserfaring, der skal afgøre, hvilke patienter der inddrages, samt hvilken form for undervisning og vejledning, der er behov for. Ligeledes er det en udfordring at dokumentere patientinddragelsens merværdi. Konklusion: Der er behov for at indsamle yderligere erfaringer med patientinddragelse for herigennem systematisk at evaluere samarbejdsstruktur, proces og resultater.

Nøkkelord: Brugerinvolvering, fokusgruppeinterviews, patientinvolvering, patientrepræsentant i forskning, reumatologi, tematisk indholdsanalyse

Patient involvement in rheumatologic research – patient and research perspectives

Background: There is a political focus on patient involvement in research as patient involvement is assumed to promote better quality in healthcare practices. Aim: To explore potentials in patient involvement in rheumatologic research in Denmark and highlight possible areas of tension between researchers’ and patients’ experiences with and attitudes toward patient involvement. Method: Four semi-structured focus group interviews with researchers and patients were conducted and analysed by qualitative thematic content analysis. Results: Patient involvement gives researchers multiple perspectives on their research. Patients may advantageously be involved early in the project phase and patient involvement is primarily considered relevant in clinical projects, cohort studies and intervention studies. Due to the asymmetry of power between researchers and patients, it is important to clarify expectations and agree on roles before and during the involvement. There is disagreement about whether the patients' intellectual capabilities or their illness experience should determine which patients are to be involved and what kind of education and guidance is needed. Furthermore, it is a challenge to document the added value of patient involvement. Conclusion: There is a need to gain further experiences with patient involvement and systematically to evaluate the structure of cooperation, the process and outcomes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 129-143)
av Laila Twisttmann Bay & Hanne Aagaard
SammendragEngelsk sammendrag

Kronisk sygdom kan medføre fysiske begrænsninger på grund af smerter og nedsat bevægelighed, træthed, påvirkning af hverdagslivet og medicinsk behandling med bivirkninger. Dette kan bidrage til tvivl og utryghed hos både ny diagnosticerede patienter og kronisk syge. Det er uklart, hvilke faktorer, der har særlig betydning ved udskrivelsen fra sengeafsnit til hjemmet, og om patienter med en ny diagnosticeret reumatologisk sygdom oplever overgangen anderledes end patienter, der har en reumatologisk sygdom. Formålet med studiet var at undersøge oplevelse af udskrivelsen til hjemmet hos patienter med reumatologisk sygdom, samt at identificere hvilke faktorer, patienterne mener, der er betydningsfulde for, at de oplever tryghed ved udskrivelse. Der blev anvendt et kvalitativt design med en fænomenologisk-hermeneutisk tilgang. Data blev indsamlet fra syv patienter indlagt på et reumatologisk sengeafsnit. De centrale temaer for patienterne med ny opdaget sygdom var: «Ventetid», «Hverdagslivet med ny opdaget kronisk sygdom» og «Håndtering af medicin». Patienter med en kronisk reumatologisk sygdom oplever overgange på flere niveauer før og under indlæggelse og ved udskrivelse. Meleis´ transitionsteori kan informere praksis om de ændringer, patienterne oplever i overgangen og medvirke til at støtte de sundhedsprofessionelles vejledning til patienterne.

Nøkkelord: Forståelse, kronisk sygdom, patientperspektiv, udskrivelse, uvished

Doubt and insecurity in patients with rheumatic illness

Chronic illness involves both physical limitations due to pain and immobility and diffuse symptoms such as fatigue. Living with the illness affects family and everyday life, and it generates role changes in the entire family. It is unclear what influences the transition from hospital to home, and if patients with newly diagnosed illness experience the transition differently than patients already diagnosed with a rheumatic illness. The purpose of this study was to investigate how patients with a rheumatic illness experience the transfer from hospital to home and to identify, which elements are essential for the patient in experiencing comfort when being discharged to home. The study was set up as a qualitative interview study with a hermeneutic-phenomenological approach. Data was collected from seven patients admitted to a rheumatology ward. A semi-structured interview guide was used, and data was analysed and thematized inspired by Kvale & Brinkmann´s phenomenological methodology. Three main themes were found in this study: «The wait», «Everyday life with newly diagnosed chronic illness» and «How to handle medicine», and the analysis highlights that patients with a rheumatic illness experience transitions on different levels during transfer. Meleis´ transitions theory can contribute to improve nursing practice, when changes occur in transition.

Vitenskapelig publikasjon
(side 145-162)
av Birte Hedegaard Larsen & Vibeke Lorentzen
SammendragEngelsk sammendrag

I Danmark og internationalt er det et problem, at patienter med Akut Koronart Syndrom ikke tager kontakt til sundhedsvæsnet i tide nok til at opnå optimal behandling. Flere årtiers forskningsmæssig indsats vedrørende kliniske og socio-demografiske forhold samt folkeoplysning har ikke kunnet forklare eller løse problemet. Forskere har derfor påpeget nødvendigheden af at sætte fokus på patienters subjektive forhold. Dette studies formål er at identificere og diskutere mønstre vedrørende kvinders og mænds mentale og følelsesmæssige reaktioner på Akut Koronart Syndrom symptomer i den præ-hospitale fase, herunder symptomfortolkninger og udvikling af strategier, der medfører indlæggelsesforsinkelse. Designet er inspireret af Steinar Kvales kvalitative, fænomenologiske metodik. 15 kvindelige og 15 mandlige deltagere, indlagt for første gang med en verificeret Akut Koronart Syndrom diagnose blev interviewet 48–72 timer efter indlæggelse. Forvarsel symptomer og mental og følelsesmæssig tilbagetrækning havde en afgørende betydning for indlæggelsesforsinkelse. Deltagernes alt overskyggende reaktioner ved symptomdebut var at «vente og se», og i forbindelse med selv svære symptomer at «lad mig være i fred». Hovedsymptomet var brystsmerter. Mændene fortalte om smerter i et konkret sprog og anvendte hyppigt bandeord, mens kvinderne anvendte vagere beskrivelser af deres smerteoplevelser. Begge parter benyttede sig i vid udstrækning af sproglige metaforer.

Nøkkelord: Akut koronart syndrom, brystsmerter, forvarsel symptomer, kvalitativ sygeplejeforskning, mental og følelsesmæssig respons

In the pre-hospital phase, patients with Acute Coronary Syndrome symptoms delay making contact to medical services. Initiatives taken to improve knowledge and reduce pre-hospital delay have proven unsuccessful, and a need to focus on subjective factors was emphasised. The aims of this study were to identify and discuss patient’s mental and emotional responses, including interpretations and delaying strategies concerning Acute Coronary Syndrome symptoms, with a view to elucidating patterns in the pre-hospital decision-making process of female and male persons to contact medical services. A phenomenological design inspired by Steinar Kvale provided the methodological foundation. 15 women and 15 men with a first-time diagnosis of Acute Coronary Syndrome were interviewed 48–72 hours after admission. On symptom debut, the participants’ strategies were to «wait and see» and «let me be». Chest pains were cardinal. Male participants often used expletives and expressed symptoms in concrete terms. Women expressed symptoms in vaguer terms. Both genders used linguistic metaphors. The implications for nursing emphasised the impact of prodromal symptoms, mental and emotional withdrawal, and linguistic presentation of chest pains to understand and reduce pre-hospital delay.

Vitenskapelig publikasjon
(side 164-177)
av Vibeke Bruun Lorentsen, Dagfinn Nåden & Berit Sæteren
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne studien er å belyse hvilken betydning kroppslige endringer har for pasienter i den palliative fase ut fra sykepleiers perspektiv, og på hvilken måte sykepleier kan bidra til at pasienter om mulig forsoner seg med sin endrede kropp. Studien har et hermeneutisk design, og det er gjennomført intervjuer med åtte sykepleiere ved hospice i Norge. Resultatene presenteres i to hovedtemaer: Betydningen av kroppslige endringer og sykepleiers bidrag i forsoningsprosessen. Pasienters opplevelser beskrives som at de er fanget i en «fremmed kropp», kroppslig lidelse i form av avsky, skam og vemmelse, og at kroppslig forfall påminner om dødens alvor. Sykepleierne er opptatt av å hjelpe pasienter til å oppleve sammenheng og mening i sitt liv ved å invitere til samtaler, utføre godt stell, bruk av berøring/massasje i pleien og fremheving av det skjønne i og rundt pasienten. Studien avdekker at sykepleiere har for liten kunnskap og forståelse for kroppens betydning i palliativ fase.

Nøkkelord: Forsoning, kropp, lindrende behandling, psykososiale aspekter ved sykdom, sykepleie

Being trapped in an «alien body». Nurses' experiences with patients’ physical changes in the palliative phase

The purpose of this study is to illuminate the significance of bodily changes of patients in the palliative care based on the nurses’ perspective. Further how nurses may help patients’ reconciliation with their changing body, if possible. Data were collected through qualitative interviews with eight nurses working at hospices in Norway. A hermeneutic approach was used for data interpretation. The results are summarized in two main topics: The importance of bodily changes and nurses’ contribution in the process of reconciliation. Patient`s experiences are described as being trapped in an «alien body», as bodily suffering in terms of disgust, as shame and loathing, and as the decay of their body reminding the patients of the seriousness of death. The nurses are concerned about supporting patients to experience coherence and meaning in life by inviting them to conversations, individual care, use of touch/massage in care and highlighting the beauty in and around the patient. The study reveals that nurses have insufficient knowledge of the body's importance in the palliative phase.

Vitenskapelig publikasjon
(side 179-197)
av Åse Monica Leirvik, Sevald Høye & Kari Kvigne
SammendragEngelsk sammendrag

Den overordnede målsetting for dette samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Hedmark og seks sykehjem hvor sykepleierstudenter gjennomfører sine praksisstudier, var å forbedre kvaliteten på sykepleien til pasientene innen området mat, måltider og ernæring. Hensikten var videre å styrke sykepleiepersonalet og studentene sin kompetanse i kritisk granskning av egen praksis, i tillegg til å gi erfaring i å søke etter forskningsresultater, vurdere disse og implementere endringer i praksis. Prosjektet hadde en aksjonsforskningsorientert tilnærming, og det ble benyttet både prosess- og summativ evaluering. Sykepleiepersonalet valgte selv forbedringsområder relatert til to hovedområder: 1) ro og trivsel rundt måltidene, og 2) kartlegging og oppfølging av pasientenes ernæringsstatus. Gjennom arbeid i et sykepleienettverk, og ved å følge den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen, ble en rekke tiltak iverksatt, bl.a. gjennom at personalet ble mer bevisst eget ansvar for ro og trivsel under måltidene, tilrettelegging av spisesituasjonen, flere mellommåltider, energiberiket kost, og individuell kartlegging og oppfølging av pasientene. Prosjektet medførte verdifulle endringer innen området mat, måltider og ernæring på sykehjem. Personalet utviklet sin kompetanse i kritisk å granske egen virksomhet, og ble gradvis mer orientert mot forskningsbasert kunnskap.

Nøkkelord: Kompetanseheving, kunnskapsbasert praksis, kvalitetsutvikling, sykepleienettverk

Food, mealtimes and nutrition in nursing homes – experiences from an action-research project

The primary aim of this collaboration between Hedmark University College and six nursing homes for nursing students’ practical studies was to strengthen the quality of nursing care within the area of food, meals and nutrition. Sub-goals were 1) strengthening nursing professionals and nursing students’ competence for critically analyzing their own practice 2) give experience in searching for research-based knowledge, assessment and possibly implement changes in practice. An action-research inspired approach with both process- and summative evaluation was used. Areas for improvement were identified, by the nursing professionals themselves, related to two main themes: 1) A peaceful, pleasant atmosphere during mealtimes, and 2) Assessment and monitoring the individual patient’s nutritional status. Working within a nursing network, and following the knowledge-based working process measures were taken, mostly due to increased consciousness of the personnel’s own responsibility to create a peaceful, pleasant atmosphere during mealtimes, the importance of facilitation of eating situations, offering in-between meals, energy-enriched diet, and individual assessment and monitoring of the patients’ nutritional status. The project resulted in valuable changes in the area of food, meals and nutrition in nursing homes. The nursing professionals developed their skills for critically analyzing their own practice, and gradually became more oriented toward research-based knowledge.

Vitenskapelig publikasjon
(side 199-209)
av Line Lindenskov & Ida Torunn Bjørk
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne studien var å utforske hvilke utfordringer erfarne sykepleiere møtte i kartlegging av postoperativ smerte og evaluering av smertebehandling hos pasienter med redusert evne til selvrapport. Eksempler på pasienter med redusert evne til selvrapport er eldre med kognitiv svikt, mennesker med psykisk utviklingshemning, bevisstløse, kritisk syke pasienter og døende. Forskning har hatt begrenset fokus på hvordan erfarne sykepleiere kartlegger og vurderer postoperativ smerte hos denne pasientgruppen. Studien var en kvalitativ intervju-undersøkelse med en fortolkende tilnærming. Fokusgruppeintervjuer ble benyttet slik at erfarne sykepleiere kunne dele og diskutere egen kunnskap og erfaring med postoperativ smertekartlegging til pasientgruppen. Utvalget besto av 9 sykepleiere med gjennomsnittlig 13 års erfaring. Studien fant at erfarne sykepleiere primært observerte og tolket endringer i fysiologiske parametere hos pasientene og sekundært ble adferd vurdert. Ingen smertekartleggingsverktøy ble benyttet. Studien viste at erfarne sykepleierne var usikre på kvaliteten på så vel kartleggingen som evaluering av smertebehandling til pasientgruppen. Det er behov for å implementere kartleggingsverktøy i smertebehandling av pasienter med redusert evne til selvrapport i postoperative avdelinger.

Nøkkelord: Akutt smerte, smerteadferd, vitale tegn

Nurses’ assessment and judgment of postoperative pain in patients with decreased ability to self-report

The purpose of this study was to explore the challenges, assessments and measures experienced nurses faced in survey of postoperative pain in adult patients without the ability to self-report. Examples of patients with reduced ability to self-report are elderly with cognitive impairments, people with mental retardation, unconscious patients and patients who are critically or terminally ill. Research has had limited focus on how experienced nurses assess and judge postoperative pain in the patient population. The study was a qualitative interview study with an interpretative approach. Focus group interviews were used so that experienced nurses could describe and share their knowledge and experience with assessment and judgement of postoperative pain in this group of patients. The sample consisted of nine nurses with an average of 13 years experience. This study found that experienced nurses primarily observed and interpreted changes in the patients’ physiological parameters. Secondly, pain behaviour was assessed. No pain assessment tools were used. This study showed that experienced nurses were uncertain about the quality of both the assessment and the evaluation of pain treatment given to patients. There is a need to develop and implement guidelines for safe pain treatment for patients with reduced ability to self report in postoperative wards.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon